Dynamic Variation:
Choose Language
Search
Historical Stiklestad, with it's medieval farm Stiklastadir Historical Stiklestad, with it's medieval farm Stiklastadir
Credits
Stiklestad .
Photo: Espen Storhaug
Campaign
Partner

Trøndelag i historiebøkene

”Ta Trøndelag ut av historiebøkene, og vi har bare permene igjen”, sa en gang en mann. Er du historieinteressert har du altså mye å glede deg til.

Den som sa det var sogeskriveren, bonden og politikeren Jon Leirfall fra Hegra utenfor Stjørdal, i 1920, og i ettertiden har nok både trøndere og historikere nikket anerkjennende til den, ved første øreløft, noe svulstige uttalelsen.

Det at slaget på Stiklestad i 1030 markerer overgangen fra hedensk til kristen dominans i Norge, og at landet i flere år ble styrt fra Steinvikholmen Slott av Biskop Olav Engelbrektsson rundt reformasjonstiden, er bare to eksempler som underbygger Leirfalls påstand.

Historie - en del av nåtida

Det er lett å tenke at historiske attraksjoner både er gamle og sjarmerende, og at de til dels var imponerende å få satt opp uten heisekran, og la det bli med det. Men mange av disse attraksjonene fortjener noe mer, for eksempel at man tenker over hvilken rolle de spilte i sin tid, og hvilken utvikling som har skjedd i ettertiden.

Fra Stiklestad til Nidaros og helgenstatus

Noe av det første du får høre hvis en trønder skal fortelle deg noe om Trøndelags historie, er slaget på Stiklestad. Kong Olav Haraldsson var på vei mot Nidaros, som Trondheim het den gangen, for å ta makten over Norge. På veien, nærmere bestemt på Stiklestad i Verdal, ble han møtt av en bondehær som hadde hørt hva som var i gjære, og som ønsket å stoppe det. Slaget endte med Olavs fall, og har i ettertiden vært regnet som det mest kjente slaget i norgeshistorien.

Liket av Olav ble så fraktet til Nidaros hvor han ble gravlagt ved Nidelvens bredd. Et år senere skulle kisten flyttes til et sted med stabil grunn, og man fikk da se at både hår og negler hadde fortsatt å vokse, og at Olav fortsatt var frisk i huden. Olav ble så erklært hellig, og fikk helgenstatus, og straks dette ble kjent begynte pilegrimer fra hele Europa å komme til helgenen for å søke indre fred. I dag har pilegrimsleden til Trondheim og Nidarosdomen status som Europeisk kulturvei, på linje med ledene til for eksempel Santiago de Compostela og Roma, og besøkes stadig av flere og flere pilegrimer.

For Stiklestad sin del har historien vært en del av grunnlaget for at Stiklestad Nasjonale Kultursenter er bygget der. Senteret formidler historier om hvordan livet var den gangen slaget stod, blant annet under Stiklestadsommer, som arrangeres hver sommer, og som viser fram gamle håndverkskunster, mattradisjoner og kampkunster. Senteret er også en arena for kunnskapsdeling og debatt. I Nordens største utendørsteater kan du hver sommer under Olsok se en dramatisering av Slaget på Stiklestad. Oppsetningen er en av de største og mest tradisjonsrike i hele Norge.

St. Olav, in The Saint Olav Drama

I Nordens største utendørsteater på Stiklestad kan du hver sommer under Olsok se en dramatisering av Slaget på Stiklestad. Oppsetningen er en av de største og mest tradisjonsrike i hele Norge.

Gruvebyen Røros, slett ikke noe å gruve seg til

Et annet sted som er rikt på historie i regionen vår er Røros, gruvebyen Røros, eller Bergstaden som den også gjerne kalles. Helt siden en rein sparka vekk lav i fjellet utenfor Røros, og avdekte at det var kobber i fjellet, har gruvedrifta spilt en stor rolle for det lille samfunnet. Gruvedrifta medførte blant annet et enormt behov for arbeidskraft, og det gikk også med ufattelige mengder tømmer for å varme opp fjellet i gruvene, slik at det ble porøst nok til å få løs kobberet.

Gruvedrifta holdt på i over 300 år, og den dag i dag er Røros preget av denne tida, også visuelt. Rett ved Røros sentrum ligger i dag enorme hauger med slagg fra gruvene. At haugene har blitt til ved hjelp av menneskekrefter er smått utrolig.

Slagghaugene danner i dag blant annet kulisse for utendørsteateret Elden – det brinner ein eld, som forteller historien om da de svenske Karolinerne prøvde å innta byen tidlig på 1700-tallet.

I dag framstår Røros som en perle av en liten by, med trange gater, fargerike hus og et særdeles aktivt matmiljø, samt kunst og håndverksmiljø. I sentrum finnes også flere museumsavdelinger som viser hvordan livet var i byen under gruvedrifta.

Bergstaden Røros, med sine over 100 fredete trehus, ble i 1980 tatt inn på UNESCO sin verdensarvliste. I 2010 ble området på listen utvidet til å også omfatte den såkalte Circumferensen, som er det området gruva la beslag på for å få tømmer og arbeidskraft til kobberutvinningen.

Sami people

Det er ikke mange stedene du kan besøke samene og få et ordentlig innblikk i hvordan de lever og hvordan reindrift som livsstil er, men på Røros, i Snåsa og i Røyrvik ved inngangen til Børgefjell nasjonalpark er dette mulig.

Sørsamer i ulike grupperinger

Samer er noe utlendingene ofre forbinder med de nordligste områdene i Norge. Men, også i Trøndelag finnes det samer, såkalte Sørsamer, som setter sitt preg på lokalsamfunnet de bor i. Det er ikke mange stedene du kan besøke samene og få et ordentlig innblikk i hvordan de lever og hvordan reindrift som livsstil er, men på Røros, i Snåsa og i Røyrvik ved inngangen til Børgefjell nasjonalpark er dette mulig.

På Røros holder Rørosrein til like utenfor sentrum. Her har de en gedigen koie hvor det er mulig å holde selskaper, og her har de også gårdsbutikk. Hos Rørosrein kan du være med på reinkjøring, lassokasting og foring, som er både morsomme og annerledes opplevelser. Er du anlagt litt mer som Solan Gundersen er det mulig å bare leie reinen rundt på jordet.

I den tospråklige kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag er det også en betydelig andel Sørsamer. Skjønt, med totalbefolkning på drøye 2000 mennesker er det likevel små tall det er snakk om. På Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter, kan små og store grupper hele året komme på besøk og lære om Sørsamisk historie og kultur, for og nå. Snåsa er for øvrig en fantastisk friluftskommune, med i snitt ett fiskevann per innbygger.

Destinasjon Dærga i Røyrvik ved Børgefjell er en Sørsamisk temapark som viser samenes bruk av naturen, blant annet ved å følge de åtte årstidene gjennom reindriftsåret. På anlegget finnes også en natursti som synliggjør samenes tradisjoner og bruk av naturen.

Små historier om historiske steder

Det finnes utallige steder i Trøndelag med spennende historie. Både på Tautra ved Frosta og på Levanger ligger gamle klosterruiner som vitner om klosterliv så langt tilbake som 1200-tallet. På Levanger har munker fra Cistercienserordenen kommet tilbake og bygget opp et nytt kloster, hvor de nå blant annet produserer den kjente Munkebyosten. På Tautra er det bygget et nytt nonnekloster, ikke langt fra de originale ruinene, og her holder en gruppe nonner til. Klosteret kan besøkes til faste tider, og har også en egen butikk hvor de selger egenproduserte kremer, såper og mye mer.

Ristninger i berget

Ved Bøla, på veien mellom Steinkjer og Snåsa, kan du se Bølareinen. Dette er en over 6000 år gammel helleristning av en rein i helfigur, og en av verdens mest kjente ristninger. I området er det også funnet helleristninger av rein, bjørn og en skiløper.

På Hell ved Stjørdal, nærmere bestemt på Steinmohaugen, er det funnet 5000 år gamle helleristninger. Også her er det blant annet en rein som er framstilt. Bildene på Steinmohaugen kan ha vært et viktig sted for folk på vei mellom sommeropphold ved sjøen og høstopphold i fjellet. Var bildene veivisere innover fjorden og oppover dalen?

På Bardal i Sør-Beitstad uten for Steinkjer, ligger det som kalles Bardalfeltet. På en over 300 m2 stor bergflate er det laget over 400 helleristninger, som framstiller alt fra dyr og mennesker til båter og telt. Blant de mest iøyenfallende ristningene er en hval på over 6 meter. Noe av det som gjør Bardalfeltet så spesielt er at ristningene her ble laget både i steinalderen og i bronsealderen.

På Austrått på Ørlandet ligger Austråttborgen, en gammel borg som også opp gjennom historien har vært herregård. Fru Ingerd til Austrått, en av de mest markante skikkelsene i Norge under reformasjonen, bodde en periode på gården. Ingerd levde anonymt fram til mannen hennes døde i 1523, men som enke stod hun fram både som aktiv godseier og som politisk aktør. Både historikere og dramatikere har festet seg ved maktspillet mellom fru Ingerd og erkebiskop Olav Engelbrektsson, som hadde tilhold på Steinvikholmen.

Rock carving of a reindeer

Ved Bøla, på veien mellom Steinkjer og Snåsa, kan du se Bølareinen. Dette er en over 6000 år gammel helleristning av en rein i helfigur, og en av verdens mest kjente ristninger.

Utforsk historiske Trøndelag

×
Your Recently Viewed Pages
Ad
Ad
Ad