Dynamic Variation:
Book
Choose Language
Search & Book
×
Norway Now
Search

Innerdalstårnet13

NORGE PÅ SITT VAKRESTE:

Bli med meg, Veronica og Sean McFarlane til toppen av Innerdalstårnet - og få en indianerhemmelighet på kjøpet

Tekst, Video og Foto: Erik Hattrem

Introversaler bok-N

oen mennesker er så utrolig lett å overtale. Veronica Liabø Johansen, er helt i verdenstoppen. I alle fall når det kommer til å få henne med ut på tur til Innerdalstårnet på Nordmøre.

Da den skotske sportsjournalisten og triatleten, Sean McFarlane, stakk innom Romsdal og Nordmøre og ba meg med på en topptur til Innerdalstårnet, spurte jeg Veronica om hun slo følge.

 

«Der har jeg vært før, dit blir jeg selvfølgelig med for å oppleve igjen»

 

Betenkningstid var unødvendig. Jeg skulle snart forstå hvorfor.

Innerdalstårnet15Målet for turen: Utsikten opp mot Innerdalstårnet. Vi skal gå 1452 høydemeter og gleder oss vanvittig mye.

Grytidlig om morgenen, fuktig i gresset, skodde ligger lavt innover bygdeveien opp mot parkeringa fire kilometer før turens startpunkt ved Innerdalen Turisthytte. Sola bryter i striper gjennom det disige landskapet, noen spisse fjell skimtes i tonale gradasjoner bakover i evigheten.

Her, på dørstokken til selve turen, er det visuelle kjempespektakulært. I stadig lettere skodde lot vi beina ta oss langs grusveien fra parkeringa i enden av Viromdalen og opp til Innerdalen Turisthytte. Siden Veronica og jeg ivret etter å treffe Sean og hans følge bestående av Chris Volley og fotograf Andy McCandlish, småjogget vi langs grusveien som er stengt for motortrafikk. På vei innover steg Innerdalstårnet frem i formiddagslyset, vannet lå speilblankt og solen begynte å ta tak.

 

«Dette er Norges fineste dal»

 

Jeg siterer dagens guide, Tor Olav Naalsund. Han er fagutdannet tindeveileder og innleid fra Contrast Adventures. Han forteller oss at den siste biten av turen opp mot toppen foregår i alpint terreng, derfor bruker han litt tid til å fortelle om hvorfor hjelmer er med.

 

«Det kan være en del løsstein og det er også såpass bra vær at mange andre er der oppe med samme formål, men det er ikke lenge siden det regnet.»

 

 

Innerdalstårnet14

TURBRIEF: Sean McFarlane og Chris Volley lytter og diskuterer. Guide, Tor Olav Naalsund, i caps forklarer turen i grove detaljer. Hjelmer og klatreseler ligger klare. Det gjør også McFarlanes gåstaver...

 

introversal bok Fra Innerdalen Turisthytte starter turen flatt og selvsagt i gjørme. Alle norske turer starter med litt gjørme. Hvorfor, det vet jeg ikke.

 

«Fordi du skal ha noe å spørre om.»

 

Mener Veronica som har så sjokkrosa fjellsko, at de lyser gjennom alt av skitt og gjørme.

Tilrettelegging for fotturister langs myr og bekkefar i Norge har en veldig gjenkjennelig standard; gamle 2x4-tommers bjelker eller 6-tommers brede treplanker som er i ferd med å gå i oppløsning. Selvsagt er vi heldige og får oppleve dette i starten av turen rundt vannet og mot elva Fluåa.

 

Selv har jeg valgt noen gamle, slitte Nike Free 5.0 som er like behagelig å bruke våte som tørre. Neida. Joda. Men det var liksom litt eksperimentering også, etter å ha blitt utsatt for familiær hets fra et søskenbarn som tror at rådyre terrengsko er det eneste som nytter i fjellet.

 

Jeg tror mer på Tarahumara-indianerne som løper og går i fjellet barbeint eller med noen tynne gummisåler på beina. Etter turen til Innerdalstårnet, var jeg selvsagt enda mer overbevist.

 

Stigningen opp langs elva og skogen krongler seg som en ordinær skogstur. Passe bratt, kronglete og sjarmerende. Da vi kommer ut i åpent lende og ser dalen innover i solskinn, oppstår den behagelige følelsen jeg alltid får av å vite at jeg bor og lever bare noen få timer unna noe så rått - og visuelt fint å se på.

 

Innerdalstårnet10STORVATNET: Sett fra høyden. Langt der nede til høyre for vannet sees så vidt Innerdalen Turisthytte.

«Han sto hælt atlæn mot di som ville bøgg ut»

 

Det er Tor Olav som forteller om en ensom manns kamp på 50-60-tallet da hele Norge skulle bygge kraftverk. Da én enslig sjel ville hindre at Innerdalen ble demmet opp til vannmagasin for hydroelektrisk kraftproduksjon. I dag vil vi ikke greie å finne én rett nagla person som kunne funnet på å offentlig mene noe slik.

 

På veien opp mot Storvatnet tar vi også en pause i finværet, ikke bare for å nye utsikt og å slappe av. Sean skal jobbe. Det vil si; skifte antrekk og løpe fremfor fotograf Andy. Et sportsmagasin Sean skriver for skal ha coverbildet fra Innerdalen. Vi andre drikker friskt vann fra ett av elvefarene som fyller Storvatnet og Veronica tar seg en kjapp liten løpetur langs en skråning ved vannet, bare for å  gjøre det.

 

 

Fra vannet og oppover lia er stien smalere og stigningen begynner å merkes i beina, det skal også vise seg at dette er den bratteste delen av hele turen.

Innerdalstårnet6

«Ta korte steg og slapp av»

 

Tor Olav følger filosofien om at en tur skal være nettopp det, en tur. Ikke trening eller slit. Selv har han begge hendene på korsryggen og rusler. Selv de siste metrene opp bratta mot toppen.

 

Det viser seg at de bratteste partiene, der hvor du lurer på om du skal bruke ett eller to steg bør velge tre.

 

Da blir belastningen langt mindre og opplevelsen langt bedre.

 

Innerdalstårnet5

Introversaler bok-d

er terrenget skifter til steinur, kampesteiner og det brått blir naturlig å ta hendene til hjelp, kommer hjelmene på. Stadige små steinsprang både høres og sees. Samme ettermiddag, etter at vi var nede igjen ved turisthytta, møter jeg en sliten trønder med kul i panna.

 

«Æ misunne hjelman dokk hadd, ja»

 

Der steinura transformeres til brattere fjell, setter Veronica fart og krabber seg oppover, Sean pakker ned gåstavene og jeg slår av en prat med en 80 år gammel østlending.

 

«Her legger jeg igjen sekken. Det er ti år siden jeg sist gikk i slik fjellterreng, så viljen er sterkere enn fysikken, men opp skal jeg»

 

Innerdalstårnet2ALDER INGEN HINDRING: De to fremste i følget på tre er i 70-og 80-årene og nådde toppen av Innerdalstårnet. Vilje og smartnes i fjellet er ofte en nødvendighet.

Til min store glede, fikk jeg sjansen til å slå av en kort prat med samme mann, 1452 meter over havet rundt en halv time senere.

 

Det må sies at den siste biten kan være en utfordring for personer med høyde-og fallskrekk, dårlig fysisk form og klønete motorikk. For alle andre er det snakk om å ta det litt med ro, plassere fot og hånd på logiske plasser. Før du aner ordet av det, er du oppe.

 

 

Innerdalstårnet8

ROSA ANTILOPE: Veronica Liabø Johansen forserer ura oppover mot Innerdalstårnet.

Selv trodde jeg at toppen fortsatt var et godt stykke unna da jeg bikket over en stor stein og brått så en rosakledd jente drikke te og spise hjemmebakt brød med beina dinglende over kanten.

 

Jeg kikka på klokka og den fortalte meg at i rolig tempo hadde vi brukt litt over tre timer opp.

 

Den største glede for meg var at løpesko på beina gjorde turen mer behagelig og lettere enn stive og tunge fjellsko. Nå vurderer jeg en skikkelig Tarahumara-topptur, komplett barbeint.

 

Innerdalstårnet12UTSIKT: Om noen trenger en definisjon eller opplevelse rundt hva utsikt er, så har de muligheten akkurat her.

Oppe på toppen ble jeg og Veronica sittende rundt en time. Lipton Vanilla Caramel-te i turkoppen, litt sjokolade. Turmat og rå konsumering av fantastisk utsikt. Sean ble pisket rundt av Andy som trengte en god del bilder av at triatleten hadde kommet seg hele veien opp og den tidligere sykkelproffen, Chris Volley, fikset seg noen solide selvportretter.

 

Innerdalstårnet9

 

Turrute til Innerdalstårnet

Innerdalstårnet

Videodagbok fra turen til 1452 moh.

Innerdalstårnet 1452 masl. Visit Northwest