Sik - Norges ukjente delikatesse

– Når det er sønnavind så kommer’n.

Klokka har akkurat passert sju om morgenen og temperaturen har så vidt steget over null grader. Bjørn Arvid Foss har allerede lempet om bord kasser fulle av is og er på vei ut med båten «Bafen» på Femunden for å fiske etter sik.

Omtrent samtidig med at dagens første solstråler treffer overflaten på Norges tredje største innsjø drøye 660 meter over havet, starter Bjørn Arvid med å dra inn ett av de mange garnene han har her ute.

– Jeg må dra ut hver dag. Jeg har ute 1,5 kilometer lenke til sammen, og når det blir fart på’n forventer jeg rundt 150 kilo om dagen, sier han.

Ørnevann

Plutselig høres en rask, klagende lyd ovenfra. Mot himmelen kommer en grasiøs skikkelig til syne. En fiskeørn.

– Jeg kaller han bare for fiskekompisen min, sier Bjørn Arvid Foss.

Han kaster en sik på vannet, og ørna sirkler et par runder før den går ned, slår fisken effektivt med klørne og drar av gårde. Ørna kommer hver dag så lenge fiskesesongen varer, og får to fisker hver gang, forteller Bjørn Arvid.

– Jeg har ti lenker, og rekker ikke komme fram til den første før fiskeørna kommer, sier han.

Bjørn Arvid Foss driver til daglig Båtstø Camping ved Elgå. Han har fisket sik en måned hver høst siden 2008, og er en av fire båter som driver aktivt fiske i Femunden.

– Dager som dette er så trivelige. Da koser jeg meg - finere enn nå det går ikke. Men når sjøen går hvit er det bare å holde seg på land, smiler han.

Sik etter sik tas ut av garnet før de havner i kassene med is. Siden fisken følger strømmen for å finne plankton, er det er strømmen i vannet som avgjør hvor mye fisk du får.

Hvert garn er 150 meter langt og seks meter dypt. Siden garnene henger tre-fire meter under overflaten, fisker Bjørn Arvid ned til ti meter.

Når fisken begynner å gå både høyt og lavt i garnet, da er det mer fisk på gang i dagene som kommer.

– Det ser bra ut dette her. Det blir ny pers i år, smiler han fornøyd.

Rent fjellvann

– Vannet her i Femunden er reint og kaldt, og det gjør at kvaliteten på fisken også blir veldig bra, sier Bjørn Arvid.

Han spiser en del sik selv også.

– Jeg koker den gjerne helt fersk og hiver oppi en neve med havsalt, men siken er også god å steke, grille eller røyke, sier han.

Tilbake ved Elgå på østsiden av Femunden, samme sted som MS «Fæmund II» har sine daglige anløp i sommersesongen, ligger Femundfisks fiskemottak og foredlingsanlegg.

Her blir siken innveid og sortert etter størrelse før den blir lagt på kjøla, under vaktsomt blikk av Johan Halstein Elgåen, eller «Mr Femunden» som noen også kaller ham her.

Johan Halstein er født og oppvokst på Elgå. Han var med da Femunden fiskerlag ble dannet i 1979, og har selv fisket på Femunden i 35 år.

– Siden vi startet kommersielt fiske i 1981, har det gjennomsnittlig blitt tatt opp 20 tonn sik i året. I starten var det mye dårlig og gammel fisk som ikke egnet seg som salgsvare, sier «Mr Femunden».

Etter å ha fisket i fem-seks år fikk de som biologene hadde varslet, mindre fisk. Men etter to-tre år med dårlig fiske tok bestanden seg opp igjen. Fisken hadde samme størrelse som tidligere, men var mye yngre:

– Denne var rundt og fin, og med en helt annen kvalitet. Etter at vi startet fiske her, har det blitt en sunnere sjø. Også røya er dobbelt så stor som tidligere, sier Johan Halstein.

Attåtnæring

– Det har vært fisket mye i sjøen her i all tid. I utgangspunktet til husbruk eller solgt privat, sier Johan Halstein Elgåen.

Med kort sesong fra midten av juli til september, har ingen noen gang levd av sikfiske i Femunden, men det har vært en god attåtnæring for de som bor her oppe.

I innsjøen som strekker seg fra Hedmark til Sør-Trønderlag, fiskes det etter elvesik som gyter i elver i slutten av september, og skjærsik som i september har gyteplass på grunnene rundt øyene i Femunden.

Den mest tallrike, som det derfor fiskes mest av, er djupsiken som gyter på dypt vann i november.

Ifølge Store norske leksikon dreier det seg likevel bare om en sikart, men det er vanlig at sikbestander i samme vann har ulikt gytetid og gytested.

– Her blir den avkledd, peker Johan Halstein Elgåen, og ser sik etter sik bli renset for skjell i fiskemottaket på Elgå.

Sik er en laksefisk, men salget lider under at den er hvit i kjøttet, mener Johan Halstein.

– Hadde den vært rød ville det ikke vært noe problem, sier han, og spår at tilveksten i Femunden er på så mye som mellom 40 og 80 tonn i året.

Gints Zvidrins og Inga Zvidrina har jobbet med foredling av sik hos Femundfisk i en årrekke, og det tar ikke lang tid før hele fisker har blitt fileter klare for pakking.

Femundfisk lager tre ulike produkter med røkt sik: Rund varmrøkt, røkt pepperfilet, røkt krydderfilet.

– Så har vi gravet sik, sikburgere og ferske fileter. Det er en veldig god og holdbar matfisk, skryter «Mr Femunden».