Å løse blodige mord i solveggen har blitt like selvfølgelig for oss nordmenn som kyllinger og påskeegg. Men vet du hvorfor?
Selv om vi nordmenn mener at det å kaste seg over de grufulle mordene til Jo Nesbø og Anne Holt er en naturlig del av påsken, er ikke høytiden naturlig forbundet med forbrytelser i resten av verden. Den norske påskekrimmen skaper nemlig overskrifter hvert år, og topper jevnlig lister over de rareste påsketradisjonene i verden.
Den britiske avisen The Independent kaller påskekrimmen «bisarr», mens The Mirror skriver: «Trodde du det var rart å bite hodet av en sjokoladekanin? Merkelig nok er nordmenn besatt av å lese eller se på krimhistorier i påsken.» The Sunday Times humret også over tradisjonen for noen år tilbake: «De har til og med mysterier på melkekartongene som folk kan løse.»
Det er liten tvil om at påskekrimmen er et særnorsk fenomen. For selv om det er flust av populære «Nordic noir»-forfattere i våre naboland også, snakker ingen om «påskekrim» i hverken Sverige eller Danmark.
«Men hvorfor tørster nordmenn etter mord og mysterier akkurat i påsken?» undrer den tyske avisen Die Welt.
Trolig må vi 80 år tilbake i tid for å finne svaret på nettopp det.
Det er februar i 1923. De to unge og blakke bergensforfatterne Nordahl Grieg og Nils Lie får en dristig ide: De vil skrive en fengende kriminalroman for å håve inn penger.
Forlaget Gyldendal kaster seg på. På Palmesøndag lanserer forlaget en større reklamekampanje der bokens tittel «Bergenstoget plyndret i natt» får kremplass på forsiden av Aftenposten. Reklamestuntet vekker oppsikt. Det er så troverdig at folk tror at toget faktisk har blitt robbet.
Dramaet får massiv oppmerksomhet, og boken blir en kjempesuksess.
– Mange mener dette er den første påskekrimmen og det morsomme opphavet til tradisjonen, sier Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag.
I boka møter vi unge studenter som går fra hytte til hytte i påsken. Og det at påsken henger sammen med nettopp hytta har også sitt å si for at påskekrim-tradisjonen har festet grepet, tror Buset.
– Påsken er, mer enn noen annen høytid, knyttet til det å dra på hytta på fjellet eller ved sjøen. Påskekrimmen går her hånd i hånd med flott skiføre og å nyte en Kvikk Lunsj eller appelsin i solveggen, sier Buset, og utbroderer:
– Det er også få andre land som har så mange feriedager i påsken som oss. Det gir god anledning til å lese, sier han.
Og akkurat som den første påskekrimmen begynte som et reklamestunt, er nok også markedsføringen av påskekrimmen en del av forklaringen på hvorfor den blodige fornøyelsen har fått så sterkt fotfeste i det norske samfunnet.
For Ifølge Buset har det med årene blitt en påskedradisjon å snakke om og undre seg over påskekrimmen.
– Hvert år spør mediene om hva som er «greia» med påskekrimmen. Det blir en rullende snøball der påskekrimmen pussig nok gis stadig mer oppmerksomhet. Dette benytter selvfølgelig forlagene seg av i markedsføringen av krimbøker, sier han og fortsetter.
– Det er ikke tilfeldig at vi har en stor krimfestival i forkant av påsken.
Se våre beste tilbud
Ferdigpakket norgesferie? Sjekk disse gode reisetilbudene fra våre partnere.