Opplev historiske Stølsruta

Ingen andre områder i Nord-Europa har like mange aktive setre som dalføret Valdres i Oppland.

Her har menneskene gjennom århundrene skapt et samfunn der symbiosen mellom natur og kultur står sentralt. Med husdyr beitende fritt rundt et nettverk av støler er området preget av rikt dyreliv, gamle kulturminner og natur som strekker seg fra myrer til fjelltopper.

Ina Syversen i Valdres friluftsråd forteller at nettopp dyrenes gode og rike liv i sine naturlige omgivelser er noe av det som gjør mest inntrykk på besøkende.

– Det å se at dyrene går løse i fjellet og oppleve hvor levende det er på stølene om sommeren, begeistrer veldig mange, sier Syversen.

Et enestående landskap med kulturelle skatter

Dette helt spesielle kulturlandskapet oppleves aller best til fots – nærmere bestemt over Stølsvidda, der spor etter jakt, jernutvinning, slått og annen menneskelig aktivitet er spredd utover hele vandreruta.

Riksantikvaren og Den Norske Turistforeningen (DNT) har gjort Stølsruta til en del av prosjektet Historiske vandreruter, der gamle ferdselsveier løftes fram for en ny generasjon turgåere.

– Kulturlandskapet på Stølsvidda er unikt. Her finnes historiske spor helt fra steinalderens veidekultur og fram til i dag. Det er flott at turgåere nå får oppleve dette landskapet på nært hold, sier avdelingsdirektør Leidulf Mydland fra Riksantikvaren.

Passer for hele familien

Stølsruta måler 67 kilometer fra start til slutt, og slynger seg hovedsakelig gjennom et åpent landskap på mellom 800 og 1000 høydemeter, krydret med bjørkeskog, vann og enkelte stigninger opp mot 1150 meter.

En ideell lengde for denne turen er fem dager, og dette er en opplevelse som passer både for store og små. Det er naturligvis fullt mulig å ta avstikkere underveis, om det er for å lære noe om kulturhistorien i området eller bare nyte naturen og nærkontakten med dyrene.

– De utvalgte rutene gir deg flotte friluftsopplevelser i kombinasjon med unik kulturarv. Stølsruta er beitedyras rike, og her har folk og dyr levd sammen sommer etter sommer, sier Nils Øveraas, tidligere generalsekretær i DNT.

Fottur med mye attåt

Slik kan du enkelt dele opp turen:

Dag 1:

Første etappe av Stølsruta starter i Tisleidalen og går via Hermanstølen og Gaukli til Tyrishølt, der en spartansk overnattingsbu med åtte sengeplasser tilbyr ly og hvile for slitne føtter. Herfra kan du ta en utflukt til Rognåstrøe støl, der kyrne beiter på utmark om dagen og kommer hjem for å bli melket om ettermiddagen. Kalver, kopplam, griser og kaniner hilser gjerne også på besøkende.

Dag 2:

Andre strekk av ferden går videre via Revulen og Flyin, med overnattingsmuligheter på Nøsen Yoga og Fjellhotell, som blant annet arrangerer ukentlige yoga-aktiviteter i vakre og beroligende omgivelser.

Dag 3:

Tredje etappe nordvestover preges av en noe større stigning enn de øvrige. Turen går i retning høydene Noseknippa og Svenskeknippa på henholdsvis 1230 og 1315 meter over havet, før dagen ender ved stølslaget Jaslangen. Her finner Jørn Hilme-stemnet, Norges eldste folkemusikkfestival, sted hver sommer.

Dag 4:

Dag fire fortsetter ruta gjennom Flikja, forbi Kvitehaugen og til det vesle stølslaget Strø, med innsyn til den totalfredede botaniske nasjonalparken Helin plantepark, som ble opprettet i 1930. Den merkede stien fortsetter langs innsjøen Midtre Syndin, der Syndinstøga er et populært overnattingssted.

Dag 5:

Avslutningsetappen går til Gamle Kvam og Kvamskleiva, en del av Kongeveien over Filefjell, via Hugastølen i Vang. Derfra går enten turen ned til kollektivtilbud ved E16 eller oppover kulturstien til stølen Sørre Hemsing.

Kulturhistorie og friluftsmagi

Stølsruta er en av tre Historiske vandreruter som ble lansert sensommeren 2018 i samarbeid med DNT og Riksantikvaren.

De to andre er Reisadalen i Indre Troms, som går gjennom Reisa nasjonalpark og har vært et viktig sted for samer, kvener og nordmenn i tusenvis av år, og den dramatiske, frodige vestlandsdalen Aurlandsdalen i Sogn og Fjordane.

Det er til nå åpnet 13 Historiske vandreruter, og de strekker seg fra Jotunheimen og Brudleruta i Vest-Agder, til Telegrafruta over Saltfjellet, og Flyktningruta fra Oslo til Sverige, som ble brukt som fluktvei under andre verdenskrig. Felles for dem alle er kombinasjonen av levende kulturhistorie og magisk natur – og et mål om å få flere til å oppdage begge deler.