Fåberg Kultursti

Fåberg Kultursti er en 4 km lang vandresti som går fra Fåberg kirke til Helleristningene ved Drotten. Stien er i nesten hele sin lengde lettgått, og den går gjennom pene grender med flott utsikt.


Forskjellige turopplegg:
Turen er ca. 4 km lang med en stigning på 125 m - og ned igjen 175 m. Du kan også svinge av på merket sti og gjøre en kortere rundtur. Dette er best med Fåberg kirke som utgangspunkt.

Rasteplasser
Du finner seks rasteplasser med benker langs stien. De er satt opp særlig gode utsiktsplasser. Vær vennlig å ta med papir og annet avfall tilbake.

Skilt
Åtte skilt med uførlige opplysninger om historie, geologi, botanikk og geografi er satt opp langs stien.

Helleristingene ved Drotten.
Helt nede i vannkanten ved Lågen (utilgjengelig i vårflommen) finner vi syv elger ristet inn i fjellveggen under en bergnabb der det var fint å jage elg utfor. Dette var "magisk brukskunst" som skulle lette jakten på dyra en gang for omlag 4.000 år siden. Fremdeles er det et elgtrekk ovenfor.

Fåberg kirke
Stavkirken fra middelalderen ble revet of erstattet med den nåværende i 1723. Fåberg hadde hovedkirken med Lillehammer (byen anlagt i 1827) som anneks. Av det eldste inventaret er den gamle døpefronten i kleber fra 1100 årene og kirkeklokken fra samme tid. I våpenhuset oppbevares en gravstein fra 1202 over den første kjente prest i Fåberg. Kirken ble pusset opp i 1884, og da forsvant mye av inventaret. Endel er kommet igjen, og i 1954 ble kirken restaurert pånytt. En ulvegrav finnes vest for kirken.
Les mer om Fåberg kirke ...

Storfossen
Den verste naturkatastrofen vi kjenner hjemsøkte Gudbrandsdalen i juli 1789. Etter en uvanlig nedbørsrik sommer satte det inn et enormt regnvær- Alle bekker og småelver rant over sine bredder, og jordas skle nedover dalsidene. Lågendeltaet ble oversvømmet av vann og jordmasser som førte med seg hus trær og dyr. Mange mennesker omkom. Landskapet forandret seg, og fisket i Lågen og andre elver ble ødelagt for tiår framover.

Rundesteinen ved Fåberg kirke
den stammer fra vikingetiden og er omlag 1000 år gammel. Med stor møye slo kanskje en hengiven sønn inn de i og for seg likegyldige ordene "Roar reiste denne stein etter Olve, far sin". Den tre meter høye steinen ble reist i veikanten som evig minnesmerke om Olve - kanskje det gjeveste som kunne skje et menneske på den tiden.

Gravhauger
Gravhauger er vanskelig å datere. "Vår" haug er 1000 - 2000 år gammel, 12 meter i tverrmål, og var trolig gravsted for en høvding der den ligger høyt og fritt ved en gammel ferdselsåre. Den har aldri vært åpnet, og ingen vet hva den skjuler. Men enkelte hauger inneholder store mengder våpen, kostbare gjenstander og vanlig husgeråd som døde trengte i sitt neste liv.

Lågåsildfisket
etter den vesle laksefisken som hver høst strømmer opp i Lågen fra Mjøsa dyp, var en stor resurs for folk i Fåberg. Bare ett av de i alt 80 gode varpene (fiskeplassene) kunne være verdt like mye som en middelsstor gard. Redskapene var not og mælkrakk - en svær tømmerstokk trukket ut i elva med ruser på. Folk flest uten fiskerett brukte - og bruker - hov på lang stang. I 1960-åra ble det årlig fisket 136 tonn lågåsild.

Husmannsplasser
Med befolkningseksplosjonen på 1800-tallet økte antall husmannsplasser. Av de ti gardene knyttet til denne stien var det 87 plasser og husvær. Ytterligere oppdeling av gardene ble vanskelig, og emigrasjon ble løsningen for mange. Kartet ved S.Jørstad viser plassene nede ved Lågen eller oppover i lia. Enkelte livnærte seg bedre enn andre med noe mer jord og noen husdyr, andre tok ekstraarbeid som håndverkere for å overleve.

Utsikten fra Jørstadhøgda
I nordenden av Mjøsa skråner Ol-byen oppover mot Kantahugen med de nye hoppbakkene. Under Balbergkampen, der varden ble tent ved ufred i landet, ruver Storhove-området med Høgskolen i Lillehammer. Gjennom Lågendeltaet renner Norges mest fiskerike elv ut i Mjøsa, området ble i 1990 fredet og har 197 fuglearter. Nedenfor ligger Jørstadmoen militærleir hvor Gudbrandsdalen Bataljon etablerte seg i 1865.

Gardene
Vi vandrer forbi garder i full drift, men mer spesialisert enn tidligere da alle drev på tradisjonell måte med full besetning av dyr. Fisket, som var en verdifull "attåtnæring" er i dag bare litt mer enn en hobby. På 1800 tallet var rundt 20 husmannsplasser knyttet til S. Jørstad og like mange til Øvre Dal. Dertil kom flere tjenestefolk. Helt til 1880-tallet lå mange av tjenestefolket i fjøset. I dag gjør familiemedlemmene hele arbeidet på gården.

Funn fra Jørstad-gardene tyder på en langt eldre bosetting enn vikingetidsnavnet viser. Da Gausdalsvegen ble anlagt i 1990, ble de funnet over 25 kokegroper fra jernalderen. Muligens er dette forløperen for middelaldersgarden vi passerer tuftene av lenger oppe