Langnes forsvarsanlegg

Langnes skanse var en feltbefestning i Askim.

Festningen ble anlagt i 1813–1814, og er kjent fra slaget ved Langnes skanse. Anlegget hadde et omfattende vollverk med skyttergraver og brystvern som var anlagt langs en morene, og en batteristilling på en kolle som siden har blitt kalt Batteriåsen. Det ble på 140-årsdagen for slaget, i 1954, reist en minnestein på toppen av Batteriåsen. Vollgravene og jordvollene ved Langnes, som var en del av forsvarsanlegget, er i dag borte, bortsett fra noen svake rester som antyder hvor de var. Bare noen synlige rester er bevart på et par steder.

Byggingen av forsvarsanlegget ved Langnes, og som lå på begge sider av Glomma, inngikk i general Sejersteds forsvarsplan, og var bygd med formålet oppholdende strid, altså å stoppe fienden en stund i fremmarsjen videre innover i landet.

Langnes Skanse var åsted for det siste store slaget mellom norske og svenske styrker i 1814: Slaget ved Langnes skanse. Dette var også det siste gang tusener av menn fra skandinaviske land sto mot hverandre med våpen i hånd på 1800-tallet. Slaget markerte slutten på Napoleon krigene i Skandinavia, og begynnelsen på unionstiden, hvor Norge og Sverige var forent. Seks norske soldater mistet livet, mens 9 eller 10 ble såret. Trolig ble over 100 svenske soldater drept i kampene.