Moderne samisk design
Samiske mote- og smykkedesignere er i vinden, både i Norge og internasjonalt. De løfter stolt frem kulturarven sin gjennom nyskapende og særegen design – som også folk som ikke er samiske kan bruke.
Og de blir stadig flere! Samisk kunst, mote og design er superhot akkurat nå, og hedres med internasjonal anerkjennelse, blant annet på den verdensberømte Veneziabiennalen og gjennom omtale i selveste Vogue, for den innovative, inkluderende og moderne måten de fremmer samisk kultur på.
Vi har snakket med noen av dem!
Foto: Embla Augusta Hjort-Larsen
Tar tilbake arven
– Vi vokste opp i Alta med en stor tilhørighet til den samiske kulturen, men fikk høre at vi var norske og ikke samiske. Helt frem til at en nær slektning fikk slag og plutselig begynte å snakke samisk, forteller Live Moen Johannessen.
Sammen med søsteren Hanna Moen Reinsnes begynte de å undersøke hvem de egentlig er og hvor de kommer fra. De ønsket også å finne en måte å uttrykke den samiske kulturen sin på i hverdagen, uten å ha på seg en gákti (kofte).
De saumfarte det eksisterende markedet, men innså at de måtte gjøre noe selv, til tross for null erfaring. Og slik ble det moderne samiske klesmerket Gobmi til, i 2021.
Gobmi betyr spøkelse på nordsamisk, og navnet viser til deres personlige oppvåkning, ved å vekke "spøkelset" til live.
– Vi trenger flere moderne samiske kulturbærere og kulturuttrykk, ikke bare suvenirer på museum og turistbutikker. Vi ville ha noe ekte som kan ta kulturen vår videre inn i fremtiden, forteller søstrene.
Foto: Lucas Gaussen
Et inkluderende klesmerke
Selv om du ikke er samisk, kan du fint gå med klær fra Gobmi.
– Planen var å skape et inkluderende klesmerke. Kulturelt mangfold er en viktig verdi for oss, og vi håper at folk kan kjenne seg igjen i det, forteller Live og Hanna.
Live er ansvarlig for designene, og inspirasjonskildene hennes er todelte. På den ene siden fokuserer hun på å inkorporere den samisk kulturarven på en subtil og balansert måte, og på den andre henter hun inspirasjon fra moteindustrien og det folk har på seg akkurat nå.
Søstrene lager derfor urbane klær, med et håp om at klærne kan brukes av mennesker i ulike miljøer.
– Vi hadde et mål om at folk på Grünerløkka i Oslo skulle ha på seg klær fra Gobmi, og det klarte vi. Det er veldig kult å se at folk som ikke er samiske også har lyst å ha på seg klærne våre, sier Hanna.
Samiske elementer
Gobmis første kolleksjon ble sluppet høsten 2022 og heter Bearaš, som betyr familie på nordsamisk. Alle plaggene har navn som Eadni (mor) og Áhčči (far).
En av deres signaturbroderier er en kvinne i en ládjogahppir (samisk hornlue). Hatten ble bannlyst på slutten av attenhundretallet, i en tid da samene ble møtt med en streng fornorskningspolitikk. De kalte den for djevelens lue og mente at djevelen bodde i hornet på lua.
– Den samiske hornhatten har en kul historie med et comeback som minner oss om vår egen reise. Vi tror at mange kan relatere seg til følelsen av å ikke få være den de egentlig er, forteller søstrene.
Fokus på bærekraft
Det er ingen hemmelighet at moteindustrien er en av de største forurenserne i verden, noe som gjorde at Live og Hanna bestemte seg for å være så bærekraftig som mulig. De var en av de første selskapene i Norge til å ta i bruk 3D-teknologi for å lage prototyper av klær. Alt er også produsert i Europa, og de bruker reinskinn.
– Det var viktig for oss å inkludere reindrift i kolleksjonen vår. Det er en samisk tradisjon å bruke hele dyret og skinnet er et biprodukt av kjøttproduksjon, hvilket betyr at ingenting går til spille, forklarer Hanna.
Siden lanseringen har de fått en overveldende positiv respons fra Sapmi. De har også vunnet flere priser og blitt nevnt i Vogue Scandinavia som et nytt og spennende merke som er verdt å få med seg.
Klær fra Gobmi kan kjøpes på nett, popups eller i butikken Laš Studio i Tromsø.
Foto: Dànil Røkke
Inspirert av gamle tradisjoner
– Jeg har alltid vært kreativ og begynte å lage smykker som en hobby. Det var ikke før jeg begynte å selge smykkene mine på et marked i Alta at jeg innså at det kunne bli noe mer, forteller Lill-Eli Jørgensen-Dahl.
Lill-Eli er damen bak smykkemerket LilleLi Smykker, der hun redesigner tradisjonelle sølvsmykker.
LilleLi ble grunnlagt i 2015 og er med tiden blitt Lill-Elis jobb på heltid. Hun så et hull i markedet og ville finne en måte å lage en moderne vri på historiske design.
– Hvorfor kan vi ikke bruke de fineste smykkene våre hver dag? spør Lill-Eli.
Hun vokste opp i Karasjok i Finnmark, men bor nå i Alta. Lill-Eli finner mye inspirasjon i den lokale naturen og roen hun får i fjellet. Nye ideer oppstår også når hun sitter og lager smykker.
Foto: Lill-Eli Jørgensen-Dahl
Noe for alle
Mesteparten av LilleLis smykker er laget av 925 sølv eller forgylt sølv, og noen ganger bruker hun også stein og tre.
Sølv er en viktig del av samisk kultur, for det finnes en tro om at sølv og andre typer metall kan beskytte deg fra onde krefter og bringe lykke. Historisk sett har samene skaffet seg sølv gjennom handel, og barn har gjerne fått sølvamuletter som beskyttelse.
Nå er det vanlig at samer bruker sølvsmykker også i hverdagen, og koften (gákti) er som regel pyntet med store søljer, sølvspenner og belteknapper i sølv.
– Smykkene mine kan brukes av hvem som helst, uavhengig av etnisitet og kultur. Folk har ofte tenkt at de ikke kan bruke smykkene mine ettersom de ligner på søljer til kofter og bunader, men designen min er for alle og kan brukes når og hvor som helst, forteller Lill-Eli.
LilleLis smykker kan kjøpes i Alta og i diverse museer, gallerier og butikker i både Norge og Sverige. Hun har til og med hatt smykker på utstilling og til salgs på British Museum i London.
Se våre beste tilbud
Ferdigpakket norgesferie? Sjekk disse gode reisetilbudene fra våre partnere.