Den nye lyden av joik
Møt de unge, samiske stemmene som blåser nytt liv i en av Europas eldste sangtradisjoner. Ved å mikse eldgamle toner og moderne sjangre, har de oppnådd internasjonal anerkjennelse – og en dypere forståelse av seg selv.
– Joik er som virvler i nordlyset og vind på vidda. Når jeg joiker føler jeg meg utenomjordisk.
Den samiske multikunstneren Elle Márjá Eira joiket før hun kunne snakke.
I dag forteller hun verden historier om livet som reingjeter i Kautokeino gjennom kul arktisk elektronisk musikk.
– Joik er i blodet mitt, og jeg joiker overalt og hele tiden. Jeg føler at mine forfedre er med meg når jeg joiker.
Hjertespråket
Joiken har overlevd gjennom århundrer ved å bli overlevert fra generasjon til generasjon. Noen av de eldste joikene vi kjenner i dag ble nedtegnet av prester og misjonærer på 1700- og 1800-tallet.
Ifølge muntlige fortellertradisjoner fikk samene joiken av alver og feer fra arktiske landområder.
Joik var lenge et viktig verktøy for å formidle kunnskap og historier.
– Jeg joiker ikke om noe, jeg joiker noe eller noen. Det kan være en person, et dyr, en innsjø eller et fjell. Jeg elsker å joike bestefaren min, Orbona Aslat. Joiken hans har overlevd i familien i over 150 år.
– Joik er hjertespråket. Det er stolthet. Personlig. Kompleksitet. Identitet. Minner. Sjel. Åndelighet.
En dyster fortid
Historien om joik inkluderer også et mørkt kapittel i norsk historie.
I århundrer har samisk kultur levd under sterkt press fra den norske regjeringen. En prosess, som ifølge Store norske leksikon, startet med misjonsarbeid på begynnelsen av 1600-tallet.
I lang tid var det forbudt å snakke samisk, og samer ble tvunget til å lære seg norsk under den strenge og lange perioden med fornorskingspolitikk.
Joiking ble sett på som syndig, og på 1950-tallet var det forbudt å bruke joik i skolen i samiske områder.
Sameparagrafen, som fastslår at «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv», ble inkludert i Grunnloven først i 1988.
Da var det samiske språket og joiken forsvunnet fra flere regioner.
En ny epoke
– Jeg tror at mye av joiketradisjonen nå revitaliseres. Det er en økende bevissthet, særlig blant folk i min generasjon, sier Marja Mortensson, en sørsamisk joiker og sanger fra Engerdal i Hedmark.
Mortenssons musikk er sterkt forankret i hennes samiske identitet.
I begynnelsen av 2017 lanserte hun sitt kritikerroste debutalbum «Aarehgïjre – Early Spring».
Kun et år senere ga hun ut sin andre plate, «Mojhtestasse – Cultural Heirlooms», som sikret henne en Spellemannpris i kategorien folke- og tradisjonsmusikk.
– Til tross for at vi stadig må kjempe for å bevare språk og kulturell identitet, har det vært en positiv endring de siste årene. I dag føles det trygt å være same.
Tilbake til røttene
Som sørsame har ikke Mortensson vært eksponert for joik i like stor grad som Eira, som vokste opp i nord.
– I sør er mye av det som er igjen, bevart i arkiver. Joiken har vært godt gjemt.
Som tenåring bestemte Mortensson seg for å finne tilbake til røttene, og hun begynte å forske på families kulturarv. Mortensson fant flere joiker som tilhørte familien.
– Joik er en hel filosofi. Det handler om forbindelsen til naturen og menneskene man har rundt seg. Når jeg joiker, fylles hodet mitt av bilder, og jeg føler at jeg reiser – enten til et sted eller inn i sjelen til den personen jeg joiker.
Den største gaven du kan få
Mange samer får en joik i gave i løpet av livet. Mens noen har én, har andre flere personlige joiker.
Dette er en vanlig måte å se et menneske på. I stedet for å rose noen gjennom store ord og festtaler, joiker du vedkommende.
– Jeg har fått en joik av pappaen min. «Den er like kompleks som deg», sa han med et glimt i øyet da han ga den til meg.
Gammelt nytt
Både Eira og Mortensson hylles for sine nyskapende tolkninger av joik og sine evner til å kombinere den gamle vokaltradisjonen med sjangre som pop, elektronika og jazz.
– Livet, naturen og universet inspirerer meg. Jeg er ikke så opptatt av sjangre og grenser. Jeg kjenner meg igjen i det samiske ordtaket: Det er bedre å være i bevegelse enn å stå stille.
Eira
Mortensson er enig.
– Så lenge musikken jeg lager er nært knyttet til joik, tillater jeg meg å eksperimentere og å tilføre nye elementer, som for eksempel trommer, tuba og perkusjon. Likevel er joikfilosofien alltid utgangspunktet for arbeidet mitt. Det jeg formidler, skal føles ekte. Det er det eneste kriteriet jeg har.
Mortensson
En lys fremtid
Mens Eira og Mortensson fortsetter å vinne priser og å turnere verden med sine moderne tolkninger av joik, åpner de samtidig opp for en helt ny generasjon samiske musikere.
På samme måte som blant andre Mari Boine, Frode Fjellheim og Ann-Mari Andersen gjorde for dem.
I 2013 ble joik introdusert til Hollywood, takket være den sørsamiske musikeren Frode Fjellheim, som komponerte åpningssangen til Disney-filmen Frost.
I mai 2019 tok den norsk-samiske gruppen KEiiNO joiketradisjonene med til Eurovision Song Contest i Tel Aviv, med låten «Spirit in the Sky», som kombinerer pop, elektronika, dance og joik.
Eksemplene er mange. Joikens økende popularitet, nasjonalt og internasjonalt, peker mot en sterk revitalisering av den gamle vokaltradisjonen.
Bli med Up Norway på en 10-dagers reise i Nord-Norge.
Gå og finn din joik.
