Opplev samisk kultur

Med dype røtter i naturen og eldgamle tradisjoner. Men også med et et blikk for nyskapende design og grensesprengende kulturuttrykk.

Til tross for mange år med undertrykkelse, er dagens samiske kultur inne i en spennende og kraftfull tid, der arven igjen bæres med stolthet.

I mange hundre år har samene livnært seg av jakt, fiske og sanking.

Med tiden ble gårds- eller reindrift mer og mer utbredt, og mange samer lever fortsatt av reindrift i dag.

Historisk sett har sjøsamer bosatt seg langs kysten og slått seg mer til ro med gårdsbruk, jakt og fiske, mens fjellsamene ofte har drevet med reindrift, og ført en nomadisk livsstil ledet av årstidene.

“Vi flytter oss etter beiteområdene, slik at reinsdyrene får tilgang på gress om sommeren og lav om vinteren.”

Nils-Henrik Sara

Sami Siida i Alta

Men samisk kultur handler slett ikke bare om reinsdyr. Det formelig syder innenfor den samiske kultursektoren, både innen design, arkitektur, musikk, film og samtidskunst.

“Det er en intens formidling av realitet i samisk kunst, som treffer folk i hele verden.”

Dine Arnannguaq Fenger Lynge

Samisk kunstnerkollektiv, Dáiddadállu

I dag lærer de unge om samiske tradisjoner med nyvunnen stolthet, blant annet i Čoarvemátta i Kautokeino.

Det vakre bygget huser både samisk videregående- og reindriftsskole, samt det samiske nasjonalteateret Beaivváš.

Bures boahtin Sápmái! Velkommen til Sapmi!

Eldgamle tradisjoner som joik, duodji og reindrift. Men også en moderne og nyskapede samisk identitet, med en blomstrende kunst- og kulturscene. Bli bedre kjent med den samiske kulturen vår!

De fleste samer bor i Norge

Det bor rundt 80 000 samer i Norge, Sverige, Finland og Russland til sammen, og rundt halvparten holder til i Norge. De fleste bor i Finnmark, men Sápmi er et stort område som strekker seg helt ned til Trøndelag og Innlandet. Du finner også mange med samisk opphav i hele landet.

Den samiske kulturen har de siste årene fått et oppsving, og handler i dag om langt mer enn bare fargerike kofter og reindrift. Den kommer også til uttrykk i alt fra rapmusikk og arkitektur til samtidskunst og nyskapende design, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er mange banebrytende samiske filmregissører og musikere, som også setter Sápmi og Norge på kartet.

I Nord-Norge, Trøndelag eller Røros kan du også komme tett på den samiske kulturen. Opplev samisk historiefortelling i en lavvo under nordlyset, besøk samiske kunstsentre og hils på reinsdyr. Men du kan også oppleve samisk kunst og kultur landet rundt, blant annet på Nasjonalmuseet i Oslo.

Reindrift

Reinsdyr har alltid vært en viktig del av den samiske kulturen. Reindrift utøves primært i Nord-Norge, Trøndelag og et par andre områder. I dag driver rundt 3000 samer med reindrift, og hele 2 200 av dem holder til i Finnmark. De eier rundt 213 000 tamrein.

Hele dyret utnyttes. Kjøttet regnes som en stor delikatesse, og det blir også eksportert til utlandet. Reinskinn blir til votter, sko og andre skinnprodukter. Det er nesten ingen deler av reinsdyret som ikke blir brukt, for selv geviret kan brukes til alt fra nyttige verktøy til kunst.

Reinkjøttet er selvsagt også en viktig del av samisk matkultur. Du kan ikke besøke Finnmark eller Røros uten å smake reinkjøtt! Det kan serveres på mange måter, men den mest kjente samiske retten er nok nasjonalretten bidus, en deilig gryterett lagd på gulrøtter, potet og langtidskokt reinkjøtt.

Mange samiske språk

Under store deler av 1900-tallet var det forbudt for samene i Norge å snakke sitt eget språk på skolen, og de måtte lære seg norsk som en del av en hard fornorskningspolitikk. Resultatet av dette er at mindre enn halvparten av dagens samer snakker et samisk språk.

Det finnes i dag ti ulike samiske språk i verden, og seks av dem finnes i Norge. De tre som er aktivt i bruk er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Pitesamisk, østsamisk og skoltesamisk er på frammarsj igjen etter å ha vært regnet som utdødde i Norge i en periode. Ingen av språkene likner på hverken hverandre eller norsk. De ligner heller ikke på andre skandinaviske språk.

Samiske festivaler

En samisk festival er en bra og gøy måte å lære mer om kulturen og tradisjonene.

Riddu Riđđu Festivàla, den internasjonale urfolkfestivalen i Kåfjord i Nord-Troms, lokker til seg artister og festivalgjengere fra hele verden. I tillegg til magiske konserter under midnattssolen kan du også bli med på andre spennende aktiviteter.

Samisk uke i Tromsø feires årlig i forbindelse med samefolkets dag 6. februar. På programmet står konserter, foredrag, NM i lassokasting og enorme porsjoner bidus. Og gå for all del ikke glipp av høydepunktet: reinkappkjøring i Storgata!

Samisk påskefestival i Kautokeino har blitt et møtested for familier og folk i alle aldre, med konserter, utstillinger og morsomme uteaktiviteter som scootercross, isfiskekonkurranser og reinkappkjøring.

Joik har fått en renessanse

Joik er en av Europas eldste sangtradisjoner. En joik tilegnes ofte en person, et dyr eller et sted og er en del av den samiske hverdagen. Men som artisten Elle Márjá Eira sier: «Jeg joiker ikke om noe, jeg joiker noe eller noen.»

Joiken har overlevd i de samiske samfunnene til tross for regjeringens undertrykkende fornorskningspolitikk. Tradisjonen ble lenge sett på som syndig, og fram til slutten av 1950-tallet var det forbudt å joike på skoler i de samiske områdene. Mange barn ble også tatt fra foreldrene med makt og plassert på norske internatskoler.

Men den siste tiden har både samisk språk og joik fått et oppsving, og mange unge artister bruker nå joik i kombinasjon med andre musikkstiler, som rap, jazz, metal, pop og rock. Andre norske artister som er kjent for sine moderne tolkninger av joiken, er blant andre Mari Boine, Ann-Mari Andersen, Frode Fjellheim, Ella Marie Hætta Isaksen, og Marja Mortensson.

Inspirert av samisk kultur

Mye moderne arkitektur er inspirert av samisk kultur og tradisjoner.

Sametinget ble offisielt åpnet i 1989, etter den såkalte Alta-saken på 1970- og 80-tallet, der samene samlet seg mot en storskala vannkraftutbygging i Altaelva i Finnmark.

Siden da har norske samer kunnet velge representanter til et parlament som kun fokuserer på samiske interesser og utfordringer.

Dette spesielle bygget i Karasjok i Finnmark (kjent som den samiske hovedstaden) er formet som en lavvo, noe som alltid har vært et symbol på nomadisk kultur.

Besøkende er velkomne til å delta på omvisninger på Sametinget på samisk, norsk og engelsk.

Utforsk Čoarvemátta i nabokommunen Kautokeino, tegnet av det kjente norske arkitektfirmaet Snøhetta, i samarbeid med 70°N arkitektur og kunstneren Joar Nango.

Praktbygget huser det samiske nasjonalteateret Beaivváš og Samisk videregående og reindriftsskole.

Navnet Čoarvemátta kommer fra de samiske ordene for horn og rot. Inspirasjonen for fasongen på bygningen kommer fra det innerste leddet på et reinsdyrhorn, mens utsiden minner om en lavvo.

Samisk sølv

Historisk sett har samene skaffet seg sølv gjennom handel mellom landene i nord, og mange av designene som fortsatt er i bruk i dag, har røtter helt tilbake til middelaldern.

Det finnes en tro om at sølv og andre typer metall kan beskytte deg fra onde krefter og bringe lykke. Samiske barn får gjerne amuletter i sølv som beskyttelse.

Med tiden ble sølv også brukt i rituelle symboler og som bryllupsgaver. Mange av sølvgjenstandene har blitt godt ivaretatt og arvet fra generasjon til generasjon, og mange av smykkene brukes til gákti, koften, som pyntes med store søljer, spenner og belteknapper.

Men de siste årene har det også vært et oppsving i moderne design, inspirert av samiske røtter. Besøk for eksempel eventyrlige Juhls sølvsmie i Kautokeino, der du både finner tradisjonelle og moderne sølvsmykker.

Fargerike tradisjonsklær

Den tradisjonelle klesdrakten gákti, eller kofte på norsk, brukes mest til spesielle anledninger som bryllup, konfirmasjon og andre festdager. Fargene, mønstrene og pynten viser hvor personen som bærer den er fra, og muligens om de er gift eller ikke.

– Mange samer designer sine egne klesvarianter inspirert av den klassiske gáktien, som kan være mer stedspesifikk. De kombinerer tradisjonelle elementer med sin egen fantasi, ifølge Ann-Kristine Bongo fra Sami Siida i Alta.

De klassiske samiske fargene er rød, blå, grønn og gul, som også gjenspeiles i flagget.

Duodji – samisk håndverk

Duodji kan være alt fra redskaper til klær og tilbehør som er både funksjonelle og kunstnerisk utformet. Selv om tradisjonell duodji har endret seg litt, holdes også mange av de gamle tradisjonene i live, som raffinert perlebrodering, treskjæring, og det å lage trommer og smi kniver. I dag blir tradisjonell duodji sett på som verdifulle kunstverk av samlere fra hele verden. Men duodji brukes også i dag om moderne samiske designprodukter og håndverksprodukter.

Besøk Samisk senter for samtidskunst i Karasjok for å lære mer om samisk kunst. Senteret ønsker å være en arena for å vise postmoderne samisk kunst, med alt fra nye uttrykk til tradisjonell duodji.