Dynamic Variation:
Offers
x

There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.

Choose Language
Toggling to another language will take you to the matching page or nearest matching page within that selection.
Search & Book Sponsored Links
Search
or search all of Norway
Viking Olafr Reydarsson
Viking Olafr Reydarsson.
Photo: Aurland Photography
Campaign
Course
Event
Partner
Media
Meetings
Travel Trade

Før het han Georg Hansen, nå foretrekker han Olafr Reydarsson. Her forteller høvdingen i Gudvangen vikingby Njardarheimr hvordan han fikk en så gjev tittel.

Georg Olafr: Det er et fascinerende liv, ikke rart jeg har vært viking på fulltid i 22 år. Det er mye å passe på i byen, blant annet har vi regler for å formidle alt så tidsriktig som mulig, både i byggeprosessen og i det daglige. Det skal ikke være noe her som ikke eksisterte i vikingtiden for 1000 år siden, med visse lovfestede unntak.

Blir en viking i drakt sett med sigarett eller mobiltelefon inne i byen, gir vi kun én advarsel. Skjer det igjen, er det rett ut. Hvis en viking vil ta bilde av noe, må han eller hun skifte til sivilt før vedkommende går inn i byen som turist med kamera.

Vikinger i drakt får heller ikke gå med handleposer av plastikk, kun lerret. Reglene gjelder 24 timer i døgnet. Så om du vil ta deg en øl på kvelden, skal den være i et drikkehorn eller et tidsriktig glass.

I 1993 så jeg ganske streit ut. Jeg gikk i fine bukser, skjorte og slips. Håret var kortklipt, og jeg hadde bart. Jeg jobbet som t-skjorte- og suvenir-selger.

Da kona mi «skiftet beite» det året, snudde alt. Jeg ble hippie igjen, slik jeg var på 70-tallet, og lot hår og skjegg gro. Da noen kommenterte at jeg begynte å ligne en viking, tenkte jeg at ja, det er kanskje mer i tiden enn hippie.

Jeg gikk til direktøren på Vikingskipsmuseet og sa at jeg ville bli viking. Så spurte jeg om han kunne være min læremester. Fordi han var statsansatt arkeolog hadde han bare lov til å si hva han trodde, men han tilbød seg å kritisere og korrigere.

Dermed gikk jeg til ham med det jeg fant av klær, våpen, historiske salgsartikler og andre ting og spurte ham hva han syntes.

Mannfolkene var, som kvinnene, veldig forfengelige i vikingtiden, særlig høvdinger som meg.

Viking Olafr Reydarsson

Viking Olafr Reydarsson.
Photo: Tuffe Photography
Njardarheimr

Navnet på vikingbyen betyr hjemmet tilegnet den norrøne handelsguden Njord

Ligger i Aurland i Sogn og Fjordane

Åpner for publikum 31. mai 2017

Skal være et levende kulturhistorisk anlegg, der vikingtida og vikingenes historie formidles uten museumspreg

Består av over 1500 m2 bygninger

Husene bygges basert på tidligere erfaringer med rekonstruksjon, tilpasset behov og lokalt materiale

Utsmykningene er basert på vikingtidens stilarter, men med eget design

Smedarbeid, som dørhengsler og låser, utføres av en smed med lang erfaring i faget

Les mer på vikingvalley.no

Buksene jeg bruker er av ekstremt tynn ull, håndvevd i Finland. Linskjorten har mye mer søm enn strengt tatt nødvendig, forskjellige typer sting og mange små paneler intrikat sydd sammen. Utenpå har jeg en rød ullskjorte med en brodert ring av drager. Dragenes øyne er i kråkesølv, så de skinner når jeg sitter ved bålet.

Kappen min er svært kostbar, så den bruker jeg bare ved spesielle anledninger. Til daglig går jeg i en sid ullfrakk med bronseknapper, silkebånd og linfôr. På føttene har jeg skinnsko og sokker som selvfølgelig er nålebundet, ikke strikket. Strikkingen kom først på 1200-tallet.

Jeg bruker også smykker, flere sølvarmringer og fingerringer i sølv og gull. Det koster å være høvding. Rundt halsen har jeg og flere «Torshammere» som viser hvilken norrøn gud jeg sverger til. De er gaver fra venner, som jeg ærer ved å gå med dem.

Det er klart jeg blir varm og svett i så mye ull når det er 25 varmegrader. Jeg har og en ull-lue med pelskant på hodet. Men hvis jeg forholder meg rolig, slapper av og ikke stresser, går det fint.

Ull puster i all slags vær. Og blir du våt, tar det lang tid før du blir kald. Et problem er at møllen er glad i ull, derfor oppbevarer moderne vikinger klærne sine i fryseren når de ikke er i bruk.

Faren min, som var forfatter og historiker, døde den våren jeg gikk inn i vikinglivet. Han var stolt av at jeg valgte å satse på dette. Jeg tok navnet hans, Reidar. Olafr Reydarsson heter jeg når jeg er i vikingbyen. Olafr er en endring av Olav, mellomnavnet mitt.

Njardarheimr

Njardarheimr.
Photo: Tuffe Photography

I 1995 var jeg i Gudvangen for å selge suvenirer til hotellet. Da jeg på kvelden satt ute på terrassen med hotellsjefen, pekte jeg bort på sletten på andre siden av elven og sa at der, der kan vi bygge et vikinglanghus. Så kunne jeg bo der og han arrangere tilstelninger.

Han syntes vel kanskje ikke at det var en god idé, og at jeg var en jækla tulling. Derfor ventet han en stund med å si det til kona si, Torill Hylland, som også er frelst på dette med vikinger. Kort tid etter tok hun kontakt. Siden skulle det ta 20 år før vi kunne markere seieren: støtte fra kommunestyret kom i desember 2014.

I 2002 samlet Torill og jeg 50 vikinger fra Norge og andre europeiske land til marknad i Gudvangen. Året etter dannet jeg Njardar vikinglag sammen med vikingvenner, som i dag er ett av 49 i Norge, med til sammen 2-3000 vikinger.

Selv om det aldri har eksistert en vikingby her, er ikke historikere og arkeologer i tvil om at det har ligget en handelsplass ved «gudenes slette ved vannet», som Gudvangen betyr.

De siste fire månedene har det blitt reist 18 bygninger her, bygget og malt med teknikker fra vikingtiden. Det har gått med flere hundre liter tjære, linolje og okseblod. Høvdingens hall er grønnmalt, det mest kostbare pigmentet man kunne få tak i den gang.

Njardarheimr

Njardarheimr.
Photo: Tuffe Photography

Jeg har ingen ære for byen, bare for å ha holdt ut i 22 år. Det er Frode Tufte, Torill Hylland, Johnny Steensen og Bernd Hobohm. Og, fremfor alle, prosjektleder Steen Bjerg, en dansk arkitekt og tømrer som har bygget langhus og andre historiske bygninger før, men aldri en hel vikingby.

Bygningsarbeidet fortsetter til høsten. Blant annet skal vi ha en gildehall og en stavkirke her, bygninger vi ikke har hatt tid til å sette opp ennå. Vi satser på at alt er ferdig i 2019, slik at vi kan ha en «grand opening» da.

I sommer kommer vikinger fra både Bergen og USA for å bo her. Vi har plass til 50, 100 om de har med telt. Under vikingmarknaden i juli, som vi arrangerer for 15. gang, blir vi nærmere 500.

Selv vil jeg antagelig bo her så lenge jeg lever. Jeg har tre døtre som alle er med i vikinglaget, og mitt eldste barnebarn sier han vil bli den neste høvdingen.

Tilbake til toppen

Your Recently Viewed Pages
Ad
Ad
Ad
Ad