Juletreet på Trafalgar Square er norsk

Den første torsdagen i desember tennes det hvert år et digert juletre. Fra Norge. Det ville vært oppsiktsvekkende – hvis det ikke var så vanlig. Med sine 4 tonn og 27 meter er nemlig årets tre bare siste tilskudd i en lang og grønn tradisjon som strekker seg helt tilbake til 1947.

Under annen verdenskrig var Storbritannia Norges nærmeste allierte. Det var dit kongen og regjeringen flyktet da landet ble okkupert, og det var fra London mye av motstanden her hjemme ble organisert.

Både BBC og NRK hadde radiosendinger på norsk, noe som både var en viktig informasjonskilde og en oppmuntring for dem som var igjen i Norge og tyvlyttet. Radioapparater var nemlig forbudt.

Så, etter krigen, begynte Norge å sende et tre til London hver jul som takk for hjelpen. Slik så det ut første gang, i 1947:

Og her er 2018-utgaven.

For noen år siden sendte britene journalist Christian House fra The Guardian for å bli med på juletrejakten og oppleve hva den snødekte Oslo-marka har å by på.

«Det føles virkelig vilt her, det er befolket av elg, gaupe, rådyr og til og med en og annen ulv», skriver han.

«En halvfrosset innsjø knaker og sprekker, kubistiske steinformasjoner stikker ut av jorda, og i alle retninger smelter en hærskare av grantrær inn i den hvite tåka.»

Det er her han møter skogvokter Jon Christiansen, som leter etter et verdig juletre sammen med kollegene sine og deretter pleier dem «som om de var håpefulle “X Factor”-deltakere», for å hjelpe dem til optimal vekst.

– Vi merker dem og vedlikeholder dem over flere år, forteller han The Guardian.

– Det viktigste er å lage mye luft rundt dem slik at lyset slipper til fra alle kanter.

Når jobben med å dyrke frem juletreet, hugge det ned og sende det over sjøen er unnagjort, er det likevel mye arbeid som gjenstår. Det ser man i denne time-lapsevideoen.

Skulle du få lyst på en forsmak på neste års gavetre, kan du ta deg en tur i Nordmarka. Mens du er der oppe, kan du gjerne gjøre som House og stikke innom både Frognerseteren og toppen av hoppbakken i Holmenkollen, en utsikt journalisten beskriver som «nesten gudommelig».