Over fjellet i en klassiker

Omlag 700 meter over Geirangerfjorden står det en småpussig gruppe mennesker langs veien. De ler og klemmer hverandre, det er lenge siden de sist møttes. Alle er kledd i vintage kjeledresser og James Bond-inspirerte antrekk fra 60-tallet som står i stil til de 15 klassiske sportsbilene. I mai hvert år møtes disse uvanlige turistene for å kjøre rundt i den norske fjellheimen.

Ideen om en årlig bilferie i det norske fjellandskapet begynte med at Bjarne Reistad og Johnny Strand organiserte en tur rundt Geirangerfjorden for Alfisti (Alfa Romeo-fantaster). Det motiverte dem til å starte en ny tradisjon for eiere av klassiske kjøretøy, uavhengig av bilmerke, men dog med én forutsetning: Kjøretøyet må være i Grand Touring-kategorien.

— «Grand Touring» refererer til kjøretøy som er fra sportsbilens gullalder. De ble bygget for daglig transport og lange distanser, forklarer Reistad, som også er en av initiativtakerne bak Classic Car Show som arrangeres i hjembyen hans, Trondheim, hver høst.

— Norge er eneste land i Europa med den spektakulære kombinasjonen av dype fjorder og høye fjell. De norske fjellovergangene ligner flere av dem som finnes i Sentral-Europa, tross at de er noe kortere og ikke like høytliggende. Slutten av mai og begynnelsen av juni er en fin tid for bilferie – da er temperaturen behagelig, samtidig som det fortsatt er snø i fjellene.

Hva trengs av utstyr til en slik tur?
— Først og fremst smale kjøresko, et veikart fra tiden da bilen var ny og en kikkert. Noen foretrekker hansker, men personlig liker jeg å føle rattet – så jeg kjører uten.

Hva med reservedeler?
— En ekstra dynamorem, gaffatape, litt ståltråd og rikelig med Castrol Classic motorolje på en gammeldags oljekanne.

Ikke noe verktøy?
— Som regel er det en sammenheng mellom hvor mye verktøy som er med på turen og hvor mye som faktisk går i stykker underveis. Mye verktøy betyr få problemer, og motsatt.

Hvordan funker kombinasjonen av klassiske sportsbiler og norsk ødemark?
— Noen av bilene har understell, motor og gir som passer landskapet og veiunderlaget. Omgivelsene er ofte urørte, noe som gir en følelse av å bli transportert tilbake til den tidsperioden bilen ble bygget i.

Hvordan vil du beskrive veiene?
—  Å kjøre tvers over Valdresfløya på tørr asfalt, i strålende solskinn med fire meter høye brøytekanter langs veien, er en helt spesiell opplevelse. Å kjøre tvers gjennom skyene fra Geiranger opp til Djupvasshytta er også magisk. I dag har store deler av Norge moderne, påkostede veier, og avstandene er drastisk redusert som følge av tunnelbygging. Men heldigvis er det fortsatt mulig å finne alternative, klassiske veier med krappe svinger. Et bevis på at det funker: I Trollstigens hårnålssvinger høres en katteaktig knurring fra motoren.

Hva snakker dere om i bilen?
— Når man sitter i en Citroën SM fra 70-tallet, med lyden av en jevn og kraftfull V6 Maserati-motor i bakgrunnen, trenger man ikke å prate. Det er så klart greit å kommentere hvor godt bilen holder seg, 45 år etter den ble bygget. Det har også hendt at vi snakker om designet til den Lamborghini Espadaen vi skimter i bakspeilet, baksiden av Dinoen som freser forbi eller panacottaen vi spiste på restaurant Utsikten i Geiranger. Og så snakker vi om hvor fantastisk det er å kjøre på helt rene veier etter uker med vårregn. For tro det eller ei, solen skinner alltid når vi er på tur.

Hvor vil dere anbefale å overnatte? 
— Hoteller som Union i Geiranger, Alexandra i Loen, Solstrand i Osøyro og Kviknes Hotel i Balestrand har alle imponerende buffeer og spesialinnleide danseband. Det finnes også flere diskré, men komfortable alternativer, som Walaker Hotel, Union Øye, Juvet Hotel og Storfjord Hotel. Tar du turen hele veien opp til Ålesund anbefaler vi Hotel Brosundet, hvor du på torsdager kan oppleve en himmelsk tapasbuffé frem til midnatt på restaurant Invit, som ligger 50 meter fra hotellet.

Og hva gjør dere på kveldene etter middag? 
— Det som skjer i Geiranger, forblir i Geiranger.

1 841 meter over havet og 2 341 kubikkcentimeter

Noen av Norges høyeste fjellveier:

1. 1 841 meter over havet (moh.): Veien til Juvasshytta i Oppland. Veien ble åpnet allerede i 1936. Juvasshytta er, i tillegg til Spiterstulen, et naturlig utgangspunkt til Galdhøpiggen.
2. 1 666 moh.: Veien til Tronfjeljet i Hedmark. Denne veien ble bygget på 60-tallet i forbindelse med at en radio- og TV-mast skulle installeres.
3. 1 615 moh.: Veien til Blåhø i Oppland. Panoramautsikten på slutten av veien strekker seg over flere store fjell i Jotunheimen, Reinheimen, Rondane og Dovre.
4. 1 543 moh.: Veien til Hummelfjell i Hedmark. Veien er stengt halvveis oppe ved tregrensen.
5. 1 476 moh.: Veien til Dalsnibba i Møre og Romsdal. Veien åpnet i 1939 og byr på en mektig utsikt over Geiranger.