Historiske menneskeskapte attraksjoner

Så lenge vi mennesker har vandret rundt på jorda har vi satt våre spor. Jo nærmere nåtida vi kommer, desto tydeligere er gjerne avtrykkene etter oss.

I Norge ser du i dag resultatet etter hundrevis av år med menneskelig aktivitet langs kysten, i skogen og i fjellene. Alle forteller de en liten del av historien om hvordan Norge har utviklet seg til å bli akkurat det landet det har blitt.

I dag har mange av dem ikke minst blitt populære reisemål. Her er fem historiske attraksjoner du kan besøke.

Midt mellom turistattraksjonene Preikestolen og Kjerag, ligger en trapp som er så lang at du bør sette av en dag dersom du vil gå helt opp.

Synes du 4444 trappetrinn er for langt, finnes en avstikker etter rundt 700 trinn som tar deg ned igjen til kaia.

Lær mer om Flørli

Padler du fra Synnervika helt nord i Femunden, videre inn Nordvika, og via Langtjønna mot Feragen, havner du midt i den imponerende verdensarven rundt Røros som i dag omfatter et areal på over 6000 kvadratkilometer.

Allerede i 1646 ga Christian IV, som var konge i den dansk-norske unionen, Røros Kobberverk enerett til naturressursene innenfor en circumferens med radius på cirka 44 kilometer. Denne utvinningsretten gjaldt ifølge Bergstaden.org samtlige malmforekomster i området, og bruksretten til skogene deriblant til bruk som brensel i gruvene og smeltehyttene.

I 1688 kom de første planene om bygging av fløtningskanaler som gjorde det mulig å fløte ved og tømmer fra Femunden, gjennom Langtjønnavassdraget og videre til Hådalsvassdraget som ender i Røros. Fløtningsanleggene mellom Femunden og Faragen består i dag av i alt fire tømmerrenner.

Ifølge Røros Museums- og historielag ble det på slutten av 1800-tallet ble det satt opp flere fløterbuer. Noen av disse er i dag en del av Statskogs rundt 130 åpne buer og koier du kan overnatte i helt gratis.

Finn ut mer om Bergstaden Røros

Fannaråkhytta 2068 meter over havet er Norges høyest beliggende turisthytte. Ifølge Den Norske Turistforening (DNT), tilbys du ikke servering og overnatting så høyt over havet noe annet sted i Nord-Europa.

Allerede i 1926 satt Værvarslinga på Vestlandet opp et værobservatorium på det høyeste punktet på Fannaråken. Årsaken var ifølge DNT å få bedre målinger i høyere luftlag og også gi bedre varslinger til flytrafikken.

Fra først å være bemannet av to værobservatører gjennom sommermånedene, ble det helårsjobb fra 1933 og fram til stasjonen ble stengt i 1978.

Siden DNT bidro med 1250 kroner til byggingen av værobservatoriet i 1926, fikk de et rom til disposisjon.

Med to senger, primus og kjøkkenutstyr, var det duket for at de første turistene kunne komme. Den første sommeren kom to turister og året etter fikk Fannaråken besøk av 46.

Besøket tok seg raskt opp, og i 1934 kunne meteorologene som jobbet her oppe glede seg over enda flere gjester da DNT åpnet den nye hovedhytta med 14 sengeplasser og et uthus med do. I dag overnatter 1600 personer på toppen i juni, juli og de to første ukene i september.

Besøk Fanaråken

Midt inne i Gaustatoppen ligger en kabelbane du ikke finner maken til noe annet sted her i landet.

Den første delen av turen går med trikk 850 meter rett inn i fjellet, før du bytter til en kabelvogn på skinner. Herfra venter en spektakulær 1145 meter lang reise med 40 graders stigning, før du er framme ved utsikten som venter på toppen.

Planene om Gaustabanen ble lansert allerede i 1953. Utgangspunktet var å bygge et turistanlegg, og for å få det realisert ble Forsvaret invitert inn i planene.

Etterhvert som arbeidet skred fram, ble det ifølge Gaustabanen mer forsvar og mindre turisme. Felles grense med Sovjetunionen ga Norge en spesiell rolle som varslingsbase for NATO, og en vesentlig del av sambandsutbyggingen i landet ble finansiert av alliansen.

I 1954 ble det klart at NATO også skulle finansiere hele utbyggingen av Gaustatoppen, og andre interesser ble skjøvet ut på sidelinja, skriver Helge Songe i boka om Gaustabanen. Da banen sto ferdig, ble banen en del av et lukket NATO-anlegg, med etter hvert også værvarsling og kringkasting.

De neste 50 årene var stasjonen på Gaustatoppen et knutepunkt i det militære radiolinjenettet i Norge. Banen åpnet omsider for publikum i 2010.

Les mer om Gaustatoppen

På Norges aller sørligste punkt ble det første gang tent et lys i 1656. Lindesnes betyr «Der landet synker i havet», og i fyrmuseet får du lære om den viktige handelsruta mellom Nordsjøen og Østersjøen, og om hvordan Skagen på nordspissen av Danmark og Lindesnes var viktige for navigasjonen til og fra Skagerak.

Først bestod fyret av 30 talglys som brant på toppen av et tårn på tre etasjer. Det fungerte dårlig. Havstrømmene fra øst gjorde at båtene trodde de hadde kommet til Skagen, så det ble besluttet å legge ned fyret midlertidig, forklarer fyrvokter Rolf Dybvik.

Først 69 år seinere lyste det igjen på Lindesnes, da et nytt fyr ble åpnet i 1725. Først ble det fyrt med kull i ei gryte rett på fjellet. Så kom steinfyret i 1822, med lukket lyktehus på toppen. I 1854 ble det montert et førsteordens linseapparat på Lindesnes, forklarer Rolf.

Det gamle kullblussfyret i stein står her fortsatt, men i 1915 ble det 17 meter høye fyrtårnet som benyttes i dag, offisielt åpnet.

– Linseapparatet ble flyttet over fra det gamle til det nye tårnet. Linseapparatet er laget i Paris i 1854, og er et ingeniørarbeid uten sidestykke som sikkert vil snurre i mange hundre år til, smiler Rolf Dybvik.

Finn ut mer om Lindesnes