På skattejakt etter skogens gull

Nordmenn er glade i å gå på tur. Noen ganger bare for turens skyld, men andre ganger med et mål for øye. Enten det er en fjelltopp vi vil opp på, eller å finne noen av de fantastiske råvarene naturen har å by på.

– Det er veldig i tiden å høste og bruke av naturen, så vi opplever at det er flere som har lyst til å lære mer om sopp og sanking, sier leder for Moss sopp- og nyttevekstforening, Eva Madsen.

I Norge gir allemannsretten deg rett til å ferdes i utmark hele året, og også mulighet til å plukke sopp, bær og blomster – så lenge du opptrer hensynsfullt og varsomt.

I sommerhalvåret har du med andre ord tilgang til verdens største spiskammer, for med sekk på ryggen og støvler på føttene, kan hvem som helst ta en sopptur i skogen.

– De fleste soppartene trenger fuktighet for å vokse, så vi er avhengige av at det har regnet litt, forklarer Eva.

Lange tradisjoner

Norge har lang tradisjon med sopplukking. Eva har tatt med seg sønnen og barnebarna ut i et skogområde i Østfold for å finne sopp.

– Hovedsaken er at man får en hyggelig tur. Også er det fint at barna ser at maten faktisk ikke gror i butikken, legger Eva til.

De tre jentene på tre, fire og fem år er utstyrt med hver sin kurv og soppbok som de har fått av bestemor. De ser seg nøye om i skogen og roper ut hver gang de finner en sopp på bakken. Det er nesten som en triumf i seg selv.

– Jeg var også mye på sopptur da jeg var liten. Det er kjempegøy, for det er jo litt som å gå på skattejakt. Du vet aldri hva du finner, sier sønnen Magnus.

Skumle delikatesser

Det finnes utallige typer sopp i norske skoger. Noen er delikatesser, mens andre er uspiselige og til og med giftige.

– Sopper du er usikker på, bør du la være å plukke. De sikreste soppene er dessuten de beste, som kantarell, piggsopp og fåresopp, forklarer Eva.

En annen kjent høvding i soppverdenen er steinsoppen.

– Steinsoppen er en av de beste matsoppene vi har. Unge eksemplarer har en nøtteaktig smak og er faste i kjøttet, sier Eva.

Ofte kan du finne sopp de samme stedene som de vokste året før. Virkelige soppkjennere har sine egne hemmelige soppoaser, som de er forsiktige med å fortelle videre til andre.

– Noen sopper vokser i grupper, noen i ring, og noen finner du i klaser, forteller Eva.

Mange sopparter vokser i symbiose med spesielle trær, som rødskrubben, som du finner sammen med bjørka.

Soppkontroll

Norges sopp- og nyttevekstforbund har foreninger over hele landet som arrangerer turer og matkurs året rundt. I sesongen settes det opp soppkontroller i populære soppstrøk. Der kan du få kontrollert soppen i kurven din og sjekket at du har tatt riktig sopp.

– Det har hendt at noen har kommet med kurven full av sopp, men så har det vært én giftig. Da har vi måttet kaste all soppen i kurven, sier Eva.

Det finnes noen dødelige sopper i Norge som soppkontrollørene er spesielt oppmerksomme på. Spesielt giftslørsoppene og hvit og grønn fluesopp.

– Inntak av disse kan være livstruende, sier Eva.

Rørsopper er som regel også sikre. Det er steinsopp, smørsopp og brun- og rødskrubb eksempler på. De gjenkjennes på et svampet lag under hatten, men noen smaker beskt og kan være farlige når de er rå. Regelen er at de bør varmebehandles, stekes eller stues i omtrent 20 minutter. Du skal uansett ikke spise rå sopp.

Det dufter godt fra panna bestemor har tatt med for å steke sopp i. Dagens fangst ga flest praktfulle, gule kantareller. Det er en av de aller sikreste og mest populære soppene, og blir ofte kalt «skogens gull». Kantarell er kjempegodt på brødskiva, i hvert fall ifølge Evas barnebarn.

– I matlaging finnes det ikke den ting du ikke kan bruke kantarell og annen matsopp til. Det er bare fantasien som setter grenser, smiler Eva.

Sopp du trygt kan plukke i skogen

Kantarell

Gul, kjøttfull og traktformet hatt, gaffeldelte ribber, vokser i løv- og barskog.

Den knallgule kantarellen er en av de aller sikreste og mest populære soppene du kan finne. Kalles også «skogens gull» og kan brukes til det aller meste innen matlaging. Ikke minst som stekt på brødskiva. Kan forveksles med falsk kantarell, som ikke er giftig – men heller ikke god å spise.

«I matlaging finnes det ikke den ting du ikke kan bruke kantarell til. Det er bare fantasien som setter grenser.»

Piggsopp

Hatten er hvelvet, uregelmessig, fast og kjøttfull. Undersiden er dekket av små, nedløpende pigger i ulik lengde som lett faller av ved berøring. Vokser i løv og barskog, og du finner ofte flere sopper sammenvokst. Det finnes blek og rødgul piggsopp, som begge er gode matsopper. Bildet viser den bleke varianten, som også er den vanligste. Regelen er at lyse piggsopper kan spises.

– Piggene er det viktigste med dem, for det er et sikkert tegn, sier Eva Madsen.

Fåresopp

Hatten er flat, fargen uregelmessig fra hvit til blek gråbrun. Porelaget på undersiden er hvitt, men blir gulgrønt ved skraping og alder. Stilken er hvit og kort, og soppen vokser gjerne i moserik gammel granskog.

– Fåresoppen er lett å lære seg, og er en kjempegod sopp. Når du steker den, blir den gul. Hvis den ikke blir gul, kan det være en franskbrødsopp. Den er ingen god matsopp, men den er heller ikke giftig, forteller Eva Madsen.

Traktkantarell

Hatten er gulbrun til gråbrun, bølget, og ser nesten ut som om den har en navle i midten. Ribbene på undersiden er gaffeldelte, og gule til grågule i fargen. Stilken er gul til gulbrun, hul og glatt. Vokser på fuktige steder i barskog. Likner gul trompetsopp, som også er god å spise.

Traktkantarellen kan også lett forveksles med giftslørsoppen. De er ikke spesielt like, men har ofte samme farge og voksested. Siden de gjerne vokser tett sammen, er det fort gjort at en liten bit spiss giftslørsopp sniker seg med i kurven med traktkantarellen. Det er så farlig at hele kurven må kasseres, advarer Eva Madsen.

– Traktkantarellen kan du finne også etter at frosten har kommet. Når du først finner traktkantarell, er det som regel flere, men de er godt kamuflerte, sier hun.

Steinsopp

Halvkuleformet eller hvelvet hatt i ulike brun-nyanser. Rørlaget på undersiden av hatten er først hvitt, men etter hvert som soppen eldes, går det over i gult eller gulgrønt. Stilken er lys brun med et finmasket hvitt årenett øverst. Kan forveksles med gallerørsopp, som er uegnet som matsopp, men ikke giftig.

Rødskrubb

Fra oransje til rødbrun halvkuleformet til hvelvet hatt. Rørlaget på undersiden er gråhvitt til grått. Stilken er lys med mange små svarte skjell. Vokser under bjørk. Rødskrubben er giftig som rå eller for lite stekt, og krever sterk varmebehandling.

– Regelen er at de bør varmebehandles, stekes eller stues i cirka 20 minutter, forklarer Eva Madsen.