Dynamic Variation:
Choose Language
Norway Now
Search
or search all of Norway
 Hotel Union, Geiranger Hotel Union, Geiranger
Credits
Hotel Union, Geiranger .
Photo: Tina Stafrèn/Visitnorway.com
Campaign
Partner
Ad

En stille kulinarisk revolusjon

Fra å misunne andre nasjoner, til å feire mat fra Norge tilbredt på nye og spennende måter. Tradisjonell norsk mat er blitt topp moderne igjen.

Det er ikke så lenge siden norske mattradisjoner var så godt som fraværende i mange norske kjøkken. Mange som vokste opp på 70- og 80-tallet forteller skrekkhistorier om hvordan de ble servert de samme rettene hver eneste uke, kun avløst av pizza og taco i helgene eller til fest.

De siste årene har imidlertid en liten matrevolusjon funnet sted, både i restauranter og hjemme hos folk. Viktige elementer i denne revolusjonen handler om økt forbruk av lokal og økologisk mat.

Mye av bakgrunnen for dette skiftet handler om velstandsøkning og miljøfokus – men endel handler om holdninger også. Vi har lært oss å bli stolte av de beste råvarene og tradisjonene fra det norske kjøkkenet.

Hva er det så som ligger i «det unike norske»? Norske landbrukstradisjoner er et viktig element. Lam som beiter i utmarka i fjellet og langs kysten. Et kaldt og lite forurenset klima, ideelt for å dyrke frukt, bær og grønnsaker uten overdreven bruk av sprøytemidler.

Vi har også relativt mange mindre gårder og småbruk, som produserer melk, ost og kjøtt uten den risikoen for sykdommer som gjerne kommer med produksjon i langt større skala, og vi har strenge lover når det gjelder dyrevelferd.

Og sist, men ikke minst, må vi nevne vår lange kystlinje med lange og rike sjømattradisjoner.

Økt fokus på norsk mat har gitt resultater. Lokale produkter har oppnådd større markedsandeler i dagligvareforretningene, mens nye, mindre produsenter av ost, honning, bakverk og økologisk kjøtt dukker opp over hele landet. For ikke å snakke om alle mikrobryggeriene, som eksperimenterer med et utall ingredienser og smaker.

Det store mangfoldet kan oppleves på en av Norges mange matfestivaler, for eksempel Gladmat i Stavanger, Smak i Tromsø eller Trøndersk matfestival i Trondheim.

Eller du kan ta turen til en av de mange restaurantene som satser på norske råvarer. Norske kokker har for øvrig også skaffet seg et rykte internasjonalt, blant annet gjennom flere seire og pallplasseringer i kokkekonkurransen Bocuse d’Or. I 2012 ble Maaemo den første norske restauranten som oppnådde to stjerner i Michelin-guiden på første forsøk.

Vel bekomme!

Nam, nam - lam!

Norsk lam har rykte på seg for å være i verdensklasse – og det er, helt ubeskjedent, ikke ufortjent.

Kjøttet er spesielt mørt og saftig ettersom dyrene beiter i utmarka, i store områder med urørt natur og proteinrik vegetasjon bestående blant annet av urter, og rent, rennende vann.

Om sommeren kan så mange som to millioner sau være på utmarksbeite i Norge, og selv om det er tvilsomt at de klar over det selv, gjør disse en uvurderlig innsats for det norske kulturlandskapet.

Et viktig prinsipp når det gjelder bærekraftig kjøttproduksjon er å bruke hele dyret. Skanker, lår, ribbeinssider, innmat - hele lammet eller sauen kan spises.

De aller modigste unner seg dessuten et smalahove til festlig lag. Det er en rett vestlendingene har tatt med seg til resten av landet, og på Voss arrangeres det årlig et mesterskap i smalahovespising.

Kort vei til bordet

Økologisk matproduksjon har vært et viktig miljøpolitisk mål i Norge, og de siste årene har økologisk mat fått et stort gjennombrudd blant forbrukerne.

I tillegg har ordet «kortreist» funnet vei til det norske matvokabularet. Ordet innebærer å produsere og konsumere mer lokal mat som ikke baserer seg på utslippsfiendtlig transport.

Mange produsenter som profilerer seg på kortreist mat baserer seg på eldre mattradisjoner kombinert med nye metoder for å utvikle produkter i et trygt miljø. Mange gode restauranter baserer seg på norske matvarer, og flere dagligvarekjeder er også blitt mye flinkere til å ta inn varer fra lokale produsenter.

Nordmenn flest er også stort sett flinke til å lage mat ut fra råvarer vi høster selv. I løpet av sommeren og høsten bugner skogene våre av friske, ville bær og smakfull sopp, og å høste dem er en viktig del av turtradisjonen vår.

Restauranter og spisesteder som lager norsk mat fra bunnen av, kan du finne ved å lete etter Norwegian foodprints-merket.

Gavene fra havet

Norske fiskere har solgt sjømat til utlandet siden 1100-tallet, og i dag er Norge verdens nest største fiskeeksportør. Kaldt og rent vann og kjølig luft som holder fisken fersk, har gjort norsk sjømat til en sterk merkevare internasjonalt.

Men for de aller største fiskeopplevelsene, bør du teste ut en dedikert sjømatrestaurant eller et fiskemarked der du får tak i ferskvarer. Eller hva med å fange sitt eget måltid? Skreien er for eksempel på sitt aller beste på vinteren, når mange reisende drar nordover for å oppleve nordlyset.

Torsk, sei, skrei, laks, hyse, ørret … Fisker som funker både til hverdags og til fest. Mange norske restauranter er også blitt veldig gode på annen type sjømat, som blåskjell, kamskjell, østers og sjøkreps - og reiser du til Finnmark må du ikke finne på å dra derfra uten å smake på kongekrabbe.

Finn et måltid etter din smak

Søk blant et stort utvalg restauranter og spisesteder, på småsteder og i byene.

×

Les også

Your Recently Viewed Pages
Ad
Ad
Ad