VIKTIG! Les denne informasjonen om Koronaviruset og reising i Norge
Dynamic Variation:
Offers
x

There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.

Choose Language
Toggling to another language will take you to the matching page or nearest matching page within that selection.
Search & Book Sponsored Links
Search
or search all of Norway
En mann smaker på cider fra Aga Sideri i Hardangerfjord
Aga Sideri i Hardangerfjord.
Photo: Øystein Haara
Campaign
Course
Event
Partner
Media
Meetings
Travel Trade

Søt, bløt, fruktig eller syrlig? Et ideelt mikroklima og kreative, dyktige fruktbønder har løftet norske epler, eplemost og sider til et høyt internasjonalt nivå. Du kan også besøke mange av de flotte fruktgårdene og få smake på godsakene.

Duften av eplekart. Smaken av fruktblomstring og nyslått gress som eksploderer i munnen før et syrlig sting utfyller smaksopplevelsen. Ja takk, et glass til!

Underet starter hver vår når tusenvis av epletrær blomstrer i de smellvakre fjellsidene langs blant annet Sognefjorden og Hardangerfjorden. I august håndplukkes de modne eplene som deretter presses til sider og eplemost i et utall varianter – søte, syrlige, friske eller fruktige.

På samme måte som med druesorter, finner det en rekke ulike sorter epler med ulike smakskvaliteter, som passer til forskjellig mat og bruk.

«Norske epler er verdens beste»
Champagne-ekspert Richard Julin

Det er langt fra tilfeldig at norske epler stadig utropes til verden beste.

Fjordlandskapets spesielle mikroklima er ideelt for epledyrking, forteller Åge Eitungjerde.

Han og kona Eli-Grethe driver Balholm, som er kjent for prisvinnende eplemost og håndverkssider.

– Solrefleksene fra fjorden øker lysmengden i de bratte bakkene som er fulle av epletrær. På hete sommerdager gir fjorden en kjølende effekt, mens varmen fra Golfstrømmen gir milde temperaturer ellers i året, forklarer Åge.

Åge Eitungjerdet, Balholm
Åge Eitungjerdet, Balholm.
Photo: David Zadig

Beskyttet matskatt med lang historie

Allerede i vikingtiden var viltvoksende epler så verdifulle at vikingene fikk dem med i graven for å blidgjøre gudene, og da Osebergskipet ble gravet ut for rundt 100 år siden fant arkeologene 54 villepler som fortsatt var røde. På 1300-tallet startet engelske munker epledyrking i Hardanger, og la dermed grunnlaget for en mange hundre år lang tradisjon.

I dag er Hardangerepler og -pærer samt Telemarks-epler anerkjent som en beskyttet matskatt gjennom merkeordningen «geografiske betegnelse», som verner om produkter med unik smak og kvalitet. Siden 2011 har «Sider fra Hardanger» vært en geografisk lovbeskyttet betegnelse på samme måte som Champagne fra distriktet Champagne i Frankrike.

Den nye eplemosten

Klassiske metoder krever også nye innfallsvinkler for å overleve. 2020-årgangene av norsk eplemost er en særdeles smakfull blanding av tradisjon, kultur, råvarer og nytenkning. I Sogn startet flere fruktgårder med økologisk dyrking allerede på 1980-tallet, og de senere årene har produksjonen av eplemost utviklet seg i takt med den kulinariske revolusjonen i Norge.

Det stadige fokuset på utvikling av både metoder og produkter har vært avgjørende for at eplemost har blitt et trendy alternativ til vin. Flere har hevdet at superstjernen Maeemos perfekt avstemte juicemeny er et enda bedre følge til de nordiske råvarer, enn vinmenyen.

I fruktregioner som blant annet Hardanger, Lier, Fruktbygda i Telemark og Sogn og Fjordane bør du derfor definitivt stoppe inn om de hyggelige gårdsbutikkene for å handle med deg noen gylne dråper.

Lag på lag med smak

For hver sesong blir også de norske siderprodusentene stadig flere – og kvaliteten bedre. Nå har den norske sideren også høstet mange høythengende priser.

Norske sideprodusenter kan måle seg med de aller beste internasjonalt. Klimaet vårt, med stor variasjon mellom natt - og dagtemperaturer, tar vare på fruktens friskhet og gir lang modningsprosess som utvikler flere lag med lukt og smak, sier den prisvinnende vinjournalisten og -forfatteren Ingvild Tennfjord.

Ingvilds entusiasme deles av Bernt Bucher Johannesen, daglig leder i HANEN, organisasjonen for gårds- og bygdeopplevelser.

Norsk sider har definitivt blitt en del av det kule Skandinavia. Når du lener deg over disken i Oslos beste barer og spør etter en spesiell sider, vil bartenderen ganske sikkert kunne fortelle om opprinnelse, fruktgård og jordsmonn, lover han.

Glass fylt med eplejuice i forskjellige farger
Eplejuice fra Telemark.
Photo: Eivor Eriksen / Matmerk

Fra nedfallsfrukt til smaksopplevelse

Hvor ble det av epleslang? I Oslo-området har flere mikroprodusenter tatt opp den gamle tradisjonen med en ny vri – med hageeierens velsignelse henter de nedfallsfrukt som blir til perfekt drikke med navn som Epleslang, Stjålne Epler og Ekte Eplevelser.

Du finner et bredt utvalg eplemost og sider i dagligvarebutikker og på vinmonopolet. Mange restauranter tilbyr dessuten en rekke ulike varianter med og uten fruktkjøtt og kullsyre. Ekstra stas er det selvsagt å kjøpe rett fra gården, og gjerne i kombinasjon med en omvisning.

I Hardanger er det mange fruktgårder som har åpent for besøk, blant annet langs Frukt- og siderruta i Ulvik, og en egen siderbåt, som går i rutetrafikk om sommeren. Du finner lignende tilbud i Sognefjorden samt andre deler av landet, som Telemark, Oppland, Vestfold og Buskerud.

Sidersmaking

Stadig flere fruktgårder inviterer til sidersmaking. Ciderhuset i Balestrand er stedet for sideropplevelser i området rundt Sognfjorden. I Hardanger danner tre fruktgårder Siderruta i Ulvik, og det er også flere andre sidergårder du kan besøke. Om sommeren kan du bli med siderbåten. 

Hvert år i oktober arrangeres Siderfestivalen i Hardanger i Øystese og i nærheten er Utne Hotell kjent som Siderhotellet.

Smak på sider og eplemost

Les også

Tilbake til toppen

Your Recently Viewed Pages