Isbreer

Noen ganger trenger man å bli minnet på naturens enorme krefter. At det er noen ting – også i vårt moderne samfunn – som simpelthen ikke kan temmes. Et besøk til en av landets isbreer vil utvilsomt kunne gi deg en slik vekker.

Spor etter istiden

På grunn av dype bresprekker, skred og uforutsigbar bevegelse av isblokker, bør du aldri begi deg ut på en isbre alene. Men med profesjonelle guider og riktig utstyr er brevandring helt klart en opplevelse som vil appellere til eventyreren i deg.

Selv på hundre meters dyp er breisen i konstant i bevegelse, og sterk nok til bokstavelig talt å forme jorden. Det var breer fra istiden som skar ut og dannet Norges karakteristiske fjorder, daler og fjellsider.

Det er fortsatt spor etter istiden i Norge – noen riktig store noen også! Den største isbreen i fastlands-Europa er Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane, med et areal på 487 kvadratkilometer. Breen er en del av Jostedalsbreen nasjonalpark og har mer enn 50 brearmer, deriblant Briksdalsbreen og Nigardsbreen.

Austfonna på Svalbard er likevel betydelig større. Med et areal på 8412 kvadratkilometer er dette verdens største isbre.

I Norge har vi totalt 1627 breer, og på Norsk bremuseum i Fjærland kan du få et glimt av dem alle. Det imponerende bygget er tegnet av en av landets mest fremtredende norske arkitekter, Sverre Fehn, og består av interaktive utstillinger som på nye og innovative måter gir deg kunnskap om Norges breer og klima.

Om sommeren arrangeres det guidede turer på mange av landets breer. Den Norske Turistforening samt en rekke lokale breførerlag fører deg trygt over ulike breer, og sørger for at du får en opplevelse av de sjeldne. På enkelte breer, som Tystigbreen og Folgefonna, er det også mulig å stå på ski i sommermånedene. I preparerte bakker kan du stå på ski i shorts, samtidig som du nyter synet av frodige daler, elver og fjorder.

Isbreene trekker seg tilbake

På grunn av den globale oppvarmingen stiger temperaturen i Norge, som i resten av verden. Dette bidrar til at isbreene smelter langsomt og trekker seg tilbake.

Det totale arealet som dekkes av isbreer har gått ned 11 prosent de siste 30 årene, ifølge Senter for klimaforskning (CICERO), og siden midten av 80-tallet har mer enn 326 kvadratkilometer forsvunnet.

Det er spesielt isbreene i de nordligste delene av landet som har blitt hardest rammet.