SKREI
Fisken som bygde Norge
Hver vinter samles hundrevis av fiskebåter ute på den værharde Vestfjorden, ofte med en hale av sultne måker på slep.
De jakter på skreien, som siger inn fra Barentshavet til kysten av Nord-Norge for å gyte mellom januar og april, spesielt utenfor Lofoten, Senja og Vesterålen.
Den lange svømmeturen gjør at den vandrende atlanterhavstorsken blir enda fastere i fisken enn den mer stedsbundne kysttorsken.
Det hvite, milde fiskekjøttet flaker seg ved et lite dunk med gaffelen.
Kanskje fisker du til og med torsken selv? Er du heldig, kan fangsten bikke et tosifret antall kilo. Da er det lov å ta en skryte-skreifie!
Skreien kan faktisk bli inntil 180 centimeter lang og veie opptil 55 kilo.
Bare husk å bruke hele den gode fisken, ikke bare fileten. Torsketungen kan gjerne sprøstekes i stekepanna – en lokal favoritt!
Skreien er grunnen til at folk har kunnet overleve så langt nord.
Tørrfisk av skrei var en viktig handelsvare som vikingene hadde med på tokt.
I nord poppet det opp små fiskevær og handelssteder langs hele leia.
Fiskere kom i tusentall fra hele Norge for å delta i det årlige lofotfisket. I Henningsvær i Lofoten lå fiskebåtene ofte så tett at man kunne gå tørrskodd over sundet.
Men fisket var også farlig. Under storstormen 25. januar i 1893 mistet hele 130 fiskere livet.
I dag er Henningsvær et av mange idylliske nordnorske fiskevær du kan besøke, med flere gode spisesteder og kunstgallerier, og et aktivt klatremiljø.
Andre populære fiskevær proppfulle av skreihistorie er blant annet Reine, Nusfjord, Røst og Å i Lofoten, samt Nyksund i Vesterålen og Kjerringøy gamle handelssted utenfor Bodø.
Havnnes Handelssted i Lyngen er et av få fiskevær som ikke ble brent ned under andre verdenskrig i Finnmark.
I mange fiskevær kan du overnatte i en rorbu tett på naturkreftene.
Det var kong Øystein Magnusson som på 1100-tallet innførte skikken med å bygge rorbuer, slik at fiskerne kunne bo der under sesongfisket.
Frem til da sov de stakkars fiskerne under hvelvede båter – i all slags vær!
Også på tallerkenen kan du nyte skreien mange steder i verden. Den norsk-arktiske torskebestanden er fremdeles et av Norges viktigste eksportprodukter – både fersk og tørket.
Fortsatt sier derfor nordlendingene at den stramme, karakteristiske «duften» som henger over tørrfiskhjellene i nord, er «duften av penger».
Ordet torsk kommer for øvrig av gammelnorske «turskr», som betyr turrfiskur (tørrfisk).
Skreien henger ute på hjellene i månedsvis. Den milde og salte kystluften skaper et perfekt klima for fermenteringsprosessen, med passe mengder sol, regn, snø og vind, før fisken ettermodnes innendørs.
«Tørrfisk fra Lofoten» er faktisk en Beskyttet geografisk betegnelse (PGI) i Europa, i likhet med Champagne.
Så dette må du bare smake!
Tørrfisken må vannes ut i flere dager før den kan brukes. Deretter kan den brukes i alt fra salater til pizza og pasta, i gryter, ovnsbakt eller grillet.
Prøv gjerne den nordnorske spesialiteten boknafisk, en delvis tørket variant.
Visste du forresten at tørrfisk er utgangspunktet for julefavoritten lutefisk?
Reiser du til Lofoten, og er glad i mat, bør du la det unge kokkestjerneskuddet Mymint vise deg veien til smakfulle opplevelser i regionen, både med og uten skrei!
Ingenting av torsken går til spille.
Disse tørkede torskehodene selges til Nigeria, der de brukes som ingrediens i landets nasjonalrett …
… mens torskemelken (ja, torskespermen!) selges til sushirestauranter i Asia.
Rognen kan kokes eller bli til den deiligste kaviar, som er spesielt god røkt, og av fiskeleveren utvinnes vitamin- og omega 3-rik tran.
Tynne flak av tørket fisk kan fint nytes som snacks 😋!
Og psst … fra 2026 bør du sjekke ut det flotte nye landemerket Otolitten i Storvågan. Som en del av SKREI-senteret kan du oppleve Lofotfisket gjennom spennende utstillinger og levende historier!
Er du klar for et ekte skreiveventyr?