VIKTIG! Les denne informasjonen om Koronaviruset og reising i Norge
Dynamic Variation:
Offers
x

There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.

Choose Language
Toggling to another language will take you to the matching page or nearest matching page within that selection.
Search & Book Sponsored Links
Search
or search all of Norway
Røde rorbuer og en fiskerbåt i fiskeværet Nusfjord i Lofoten
Røde rorbuer og en fiskerbåt i fiskeværet Nusfjord i Lofoten
Nusfjord i Lofoten.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com
Nusfjord i Lofoten.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Livet på et fiskevær

Skreien dukker bare opp en gang i året, men har lagt mye av grunnlaget for Lofoten slik du ser det i dag. Fiskerinæringa har satt mange historiske spor i området, og er fortsatt viktig for menneskene som bor i fiskeværene, som Reine, Nusfjord, Å eller Henningsvær.

Helt nord i Nordland fylke strekker øyrekka Lofoten seg som en tanngard ut i Norskehavet. Helt siden vikingtida har øyene spilt en viktig rolle i fisket etter atlanterhavstorsken, skreien, som kommer hit for å gyte i vintermånedene.

I dag er rorbudrømmen i Lofoten gjerne forbundet med ferieidyll og lange lyse sommernetter. Opprinnelig var rorbuene bosted for fiskere som deltok i lofotfisket fra februar til april.

Nusfjord er et av de eldste og best bevarte fiskeværene i Lofoten. Hit alene kommer det mellom 80 000 og 90 000 besøkende hvert år.

Det koselige fiskeværet Nusfjord i Lofoten
Fiskeværet Nusfjord i Lofoten.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

– Jeg er usikker på hvor mange som kommer, men det er fullt til enhver tid, sier driftssjef Renate Johansen.

Hun er født og oppvokst i Nusfjord. Da hun fikk jobben som driftssjef flyttet hun hjem sammen med datteren, og samboeren Eirin Johansen som nå er husøkonom og vaktmester.

Selv er Renate utdannet kokk, men driver du et fiskevær er du nødt til å bidra der det trengs. Når «alarmen» går er det den som er ledig som må trå til.

– Det er mer en livsstil enn jobb. Gjestene kommer når som helst. Vi er 45 ansatte om sommeren, mens det er fire stillinger utenom sesong. Rorbuene er åpne alle dager hele året, også helligdager. Vi går ikke hjem klokka fire, sier Renate.

Renate Johansen står i en av de lokale butikkene i Nusfjord, Lofoten
Renate Johansen fra Nusfjord.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Godt bevart

Ønsker du å oppleve det ekte Lofoten og få den ekte rorbuopplevelsen, da er Nusfjord en av flere muligheter. Noen av rorbuene er et par hundre år, og du kan være sikker på at det har bodd en fisker der, forteller Renate Johansen.

– Vi ønsker å ta vare på det autentiske, sier hun. I dag har fiskeværet 28 fastboende, men på det meste lå det 500 båter og 1500 mann her under lofotfiske. Ikke mye er forandret siden den gang.

Landhandelen fra 1907 ser helt lik ut som da den åpnet dørene første gang for over hundre år siden. Faren til Renate er født og oppvokst i ei rorbu, og bortsett fra veien til Nusfjord som først kom på 1960-tallet, er det meste likt som da han var liten.

Å drive et fiskevær er både utfordrende og morsomt, forteller Renate Johansen.

– Denne jobben hadde ikke gått om vi ikke bodde her, sier driftssjefen.

– Vi har en genuin interesse av å drive, og vi er veldig glade i plassen. Enkelte ganger i juli hender det at vi lurer på om vi kunne tenkt oss å være et annet sted, men nei – dette er den fineste plassen på jord, konkludere hun.

Lukten av penger

Lokal fisk betyr ikke nødvendigvis fersk fisk. Skreien fiskes om vinteren.

– Det er en misforståelse at du spiser fersk fisk hele året. Skreien går i Barentshavet om sommeren, sier Renate Johansen.

Besøker du Lofoten om sommeren, vil du raskt kjenne den intense lukta av tørrfisk.

– I Lofoten sier vi at det ikke lukter så ille, men i stedet at det er «lukten av penger», ler hun.

Fiskefeber

Første gang kaptein Jan Martin Johansen var med på båt, hadde han ikke begynt på skolen ennå. I starten var han helt grønn i fjeset.

– Lukta av penger gjorde at sjøsyken forsvant, ler han.

Sammen med Svein Kristiansen tar han nå med fisketurister ut for å prøve fiskelykken om bord på den over 60 år gamle fiskeskøyta «Elltor».

Begge har et liv som yrkesfiskere bak seg, men i stedet for å delta i det regulere fisket kjører de i dag turister på havet. Turene tar tre timer, og passer for folk i alle aldre, forteller kapteinen.

– Jeg begynte som skipper her i 2008. Det er midt i blinken for en avdanka fisker, smiler han.

Jan Martin Johansen er ute og kjører i fiskeskøyta «Elltor» i Nusfjord, Lofoten
Fishing boat in Nusfjord, Lofoten.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Et tøft liv

– Den første sesongen som fisker var i 1976. Da fisket jeg med faren min. Jeg tok over egen båt i 1999, sier kaptein på fiskeskøyta «Elltor».

Før i tida var det tøffere å være fisker. Mange levde fra hånd til munn og havet har også tatt mange liv. Men fiskertilværelsen har vært igjennom en aldri så liten revolusjon, forteller Jan Martin.

For mens faren hans sto ved roret hele dagen, foregår i dag alt maskinelt og du ser alt du trenger å vite på en skjerm.

– Det store slitet er borte, sier han.

Kollegaen Svein Kristiansen nikker bekreftende. Han begynte som fisker i 1959, men måtte slutte da han fikk en skade i hånda i 1982. Han har vært vaktmester i Nusfjord siden.

Svein Kristiansen ombord på fiskeskøyta «Elltor» utenfor Nusfjord i Lofoten
Fisking i Nusfjord. Lofoten.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Erfaring til havs

Svein har jaktet etter det meste du kan finne under havoverflaten. Som fiskerbonde hadde han et lite småbruk, men det meste av tida brukte han til havs:

– Vi fulgte fisken for å ha inntekter til livets opphold, sier han.

Økonomisk var det bra etter lofotfisket. Så gikk turen til Finnmark i mai, juni og juli for å fiske hyse, og tilbake igjen i oktober for å drive bankefiske med line. Han har og fisket etter reker, i tillegg til å ha vært hvalfanger i sju-åtte sesonger.

– Det var tøffe tak, og ikke den komforten som du finner i dag. Vi hadde hverken dusj eller toalett om bord, sier han.

Samtidig er det å være fisker et fritt liv, der du var din egen herre.

– Jeg husker en tur først på 1960-tallet. Vi var fjorten dager på havet og fikk 30 tonn brosme og 150 kveiter på alt fra 30 til 200 kilo. Det var ikke noe liv for datagutter det, ler Svein.

Når skreien kommer forvandles et vintersøvnig Lofoten til en folkefest med skreifiskere og nordlysjegere. Svein Kristiansen har ikke tall på hvor mange han har hatt med ut på fisketur:

 – Jeg prater med alle og det er vanskelig å holde rede på hver og en, men i «Lykkeboka» har jeg notert ned dem som har med øl og sprit, gapskratter han. 

Historiene kommer rekenes på ei fjøl på tur med kaptein Jan Martin Johansen og Svein Kristiansen. Mange av dem er sanne, de fleste ikke.

– Du kan si så mye rart til gjestene, og det er ingen som sjekker det opp, ler Jan Martin.

– Så kommer det en ny gruppe, og du kan fortsette å skrøne.

Anitas sjømat – havets delikatesser

I 1992 åpnet Anita Gylseth dørene til «Anitas sjømat» på den lille øya Sakrisøy.

Her i det gamle fiskeværet mellom Reine og Hamnøy lå fra før den tradisjonelle tørrfiskfabrikken til ektemannens familie. I dag går det gjetord om Anitas fiskeburgere og fiskesuppe.

– Hemmeligheten er de ferske råvarene. Vi selger mange tusen burgere i året. Det er et flott produkt som er lett å lage. Vi klarer å ta unna en buss på 15 minutter, sier hun.

Burgeren er laget av hyse, og på null komma niks har hun dandert en burger toppet med røkelaks og reker.

– Ja takk, begge deler, smiler Anita, og legger på en sitronbåt før burgeren er klar til servering.

«Spis fesk – bli fresk»

Spis fesk – bli fresk», står det på et skilt bak ferskvaredisken hos «Anitas sjømat». Da forretningen på lille øya Sakrisøy åpnet i 1992, var det begrenset med lokalmat å få tak i. Slik er det ikke lenger.

I hyller og disker finner du fersk torsk, kveite, breiflabb, hyse, steinbit, laks, sei og ørret. Røkte produkter av kveite, laks og ørret, og tørrfisk, klippfisk, reker, hval, sjøkreps og kongekrabbe.

Blant knuter og historiske fiskeredskaper kan du også bestille vin og øl, og sette deg ned for en matbit med utsikt til Olstind. Det er også mulig å overnatte i en gammel rorbu fra 1874, som ble flyttet til Sakrisøy i 1929.

– Visjonen vår er å være en opplevelse for alle sanser – både øyne, lukt og smak, sier Anita.

Alle sjømatproduktene er stort sett laget her på Sakrisøy, forteller hun. Varer som for eksempel ost og krydder, kjøper hun inn fra andre produsenter.

– Vi har alltid fersk fisk, og ferske reker fra Lyngen om sommeren.

Kajakkpadling i Lofoten.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com
To personer er ute og padler i kajakk i Reine, Lofoten
Kajakkpadling i Lofoten.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Kajakk i Reine

Lofoten er ikke bare rorbuliv. Fjellene her innbyr til fotturer med magisk utsikt og har fiskevann stappfulle av ørret.

Tar du turen i høysesongen om sommeren må du regne med å dele opplevelsene med flere, men det er fint mulig å finne din egen fredelige plett. En ting som er sikkert, er at du garantert vil finne roen om du tar på flytevest og finner fram årene.

– Ikke spenn kroppen. Slapp av.

Sandro Della-Mea gir tydelige instruksjoner når kajakkene sklir ut fra brygga ved Reine.

Sammen med kona Marina Della-Mea startet han med guiding i Lofoten i 2004, og Reine Adventure holder i dag til i den gamle likbua vegg i vegg med Bringen kaffebar, som en gang var sykehuset i fiskeværet.

Sammen tilbyr de alle mulige slags ikke-motoriserte aktiviteter for deg som ønsker å komme tett på naturen i Lofoten, som kajakk, sykkel, fotturer og skiguiding.

– Er du heldig på kajakkturen dukker det opp en spekkhogger også, sier Sandro.

Kajakk og sykkelutleie i Reine, Lofoten
Reine i Lofoten.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

– Folk blir ganske målløse uansett hvor de kommer fra, sier Sandro Della-Mea.

Han er en av flere tilbydere i Lofoten som planlegger turer på bestilling. Sandro legger også opp ferien så du får sendt bagasje fra sted til sted, samtidig som du bor og spiser godt.

– Folk har «ok» med penger, og betaler gjerne for det lille ekstra, sier han.

Du trenger hverken være spesielt sprek, eller ha mye kunnskap om aktiviteten du ønsker å prøve. Ønsker du å campe i fjellene organiserer han det, og du kan komme til dekket bord med hvite duker og få helgrilla lam på en øde strand, om det er det du vil.

Sommersesongen for friluftsaktiviteter i Lofoten er fra mai til slutten av september, og vintersesongen er fra mars til slutten av april. Oktober til februar er relativt rolige for de fleste som driver aktivitetsferie her oppe, forteller Sandro Della-Mea.

Pågangen er stor, og det er mulig å utvide bedriften til «krampa» tar deg, forklarer han.

– Da blir poenget med å bo her oppe borte, og du kan like godt bo i en by, sier han.

Det å jobbe sesong et sted som Lofoten er intenst, men du finner fred og ro mellom høysesongene.

– Det er derfor vi jobber oss halvt ihjel om sommeren. Vi jobber ikke under tolv timer om dagen, hver dag fra mai til september, men vi blir ikke leie av det vi driver med. Slitne, men ikke leie. Vi drar ut og padler og kajakksurfer når sesongen er over også.

Galleri Lofotens hus

Med over 75 000 gjester i året, er Galleri Lofotens hus i Henningsvær en av Lofotens største turistattraksjoner.

Galleriet er over tre etasjer bygd opp rundt lofotfiske i et gammelt fiskebruk. Her finner du blant annet Norges største kunstsamling av klassiske nordnorske malerier fra 1880 og fram til 1930.

– Det blir ofte kalt Nord-Norges svar på nasjonalgalleriet, sier daglig leder Torbjørn Malnes.

Han har jobbet ved galleriet siden oppstarten i 1990, og forteller han gjerne blir i 25 år til. Han viser stolt fram galleriets juvel, Gunnar Bergs «Fra Svolvær havn» fra 1889. Her kan du også se lofotmaler Otto Sindings «Fra Reine i Lofoten» malt i 1883.

– En seinere versjon fra 1884 henger på Stortinget i Oslo, smiler Torbjørn.

Klatrekafeen i Henningsvær

– Vi har møtt mange hyggelige mennesker underveis på turen, sier Linn Helene Brekke.

Sammen med venninnen Ingrid Aarstrand er hun på en sjuukers Norges-reise fra Brønnøysund til Tromsø. På veien skal de padle kajakk, klatre gå på toppturer, fotturer, og være bilturister.

– Vi skal overnatte mest mulig i telt og i hyttene til Den Norske Turistforening, sier Linn Helene.

Nå slapper de av med en øl på den kjente Klatrekafeen i Henningsvær. Et trivelig sted med god atmosfære, mener de to.

– Hit kan du komme som du er, enten du har på deg turtøy eller er vanlig kledd, smiler Ingrid.

Henningsvær, Lofoten
Henningsvær, Lofoten.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

– Nøkkelen til suksessen er å gjøre det enkelt, og å bevare det vi falt for, sier Lutta Enevold.

Sammen med mannen Torbjørn Enevold startet hun «Klatrekafeen» i Henningsvær i 1989 – opprinnelig spisesalen til Nord norsk klatreskole som de også driver.

– Det var ikke andre spisesteder i Henningsvær, så derfor begynte andre folk å komme innom også, sier hun.

Først dukket restauranten Fiskekrogen opp, så åpnet Klatrekafeen hakk i hel.

– Det var ingen turisme i Henningsvær den gang. Vi ble kalt idioter som satte i stand i den gamle rorbua, smiler hun.

Opprinnelig er Lutta Enevold og mannen fra Narvik, og det var fjellklatringen som fikk dem til Lofoten for over 30 år siden. I dag arrangerer de kurs og turer for både nybegynnere og eksperter innen fjellklatring og toppturer på ski.

Tilbake etter storslåtte og adrenalinfylte naturopplevelser i bratte lofotfjell, serverer de ekte husmannskost i Klatrekafeen. Alt er laget fra bunnen av.

– Alle mulige folk kommer hit, både lokale og turister. Her kan du spise, skravle og ha det hyggelig.

Du kan og ta turen innom butikken vegg i vegg. Der finner du friluft- og klatreutstyr, for ikke å snakke om Luttas egne luemerke Haddock.

– Luene er håndstrikket i Nepal. Jeg startet det for 25 år siden som et hjelpeprosjekt for å sikre skolegang for barn i Nepal. I dag jobber mellom 70-100 personer på fabrikken til enhver tid, og når de voksne har jobb kan ungene gå på skole, sier Lutta.

Reine i Lofoten.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com
To mennesker ser utover Reine og fjorden og fjellene rundt
Reine i Lofoten.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Historien om Lofoten

– De røde husene fra rundt 1850, men våningshuset er 200 år – fra cirka 1815-16. Det er et av de eldste husene i Lofoten, sier museumspedagog og konservator i middelalderhistorie, Lena Karlstrøm.

Besøker du Lofotmuseet i Storvågan ved Kabelvåg, kan du går rundt på en av de best bevarte væreiergårdene i Lofoten.

Det var væreieren som eide grunnen i fiskeværet, og leide ut rorbuene til fiskerne, forklarer Lena. Grunnen her er også historisk. Der Lofotmuseet ligger i dag, lå også middelalderbyen Vågar – Nord-Norges første by med spor tilbake til 1100-tallet. Herfra startet tørrfisken ferden mot det europeiske markedet, og Vågar skal også lenge ha vært det viktigste handelsstedet i hele Norge.

Gammelt husvære

På Lofotmuseet kan du lære om lofotfiskerens historie, og se hvordan buene var innredet til sitt opprinnelige bruk.

Fiskerne kom i åpne båter, og tusenvis av menn var avhengige av å leie husrom på land hvor de kunne sove og oppholde seg i iskalde vinternetter. Det var vanlig at opptil tolv mann delte ei rorbu med fire køyer.

På museet kan du gå inn i den eldste rorbua i Lofoten, Skrovabua fra 1797. Her er sengene så korte at det er umulig å strekke seg ut, men likevel var det ofte to mann i hver seng.

– Det var vanlig å sove sittende oppreist, smiler Lena.

De gamle bygningene på Lofoten Museum
Lofoten Museum.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Havørnsafari i Henningsvær

Rolf Malnes fra Henningsvær speider opp mot fjellene og veiver med fisken han har i hånda. Plutselig kaster en mørk skygge seg ut fra fjellsiden, og ikke lenge etter kommer silhuetten av Nord-Europas største rovfugl til syne mot himmelhvelvet.

Rolf kjenner igjen hver eneste en av havørnene som holder til i fjordene rundt fiskeværet Henningsvær. Siden 1995 har han drevet Lofoten Opplevelser, et av flere selskaper som driver naturbaserte opplevelser med ribbåter her oppe.

Hvert år tar han med flere tusen mennesker ut i båt, og et av trekkplastrene er å komme tett på en av de mange havørnene som holder til her.

– Vi har fokus på kultur, historie og dyrelivet. Guiding er en viktig del av opplevelsen, og vi håper gjestene også lærer noe om blodslitet det har vært å leve her, sier Rolf.

En havørn flyr ned for å fange sitt bytte i havet i Henningsvær
Havørn i Henningsvær.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

En havørn kaster seg ned i stor fart, før den med sylskarpe klør og millimeterpresisjon, griper fisken Rolf Malnes har kastet ut i vannet like ved båten.

Havørnen var på utrydningens rand da den ble totalfredet i 1968. Ifølge Store Norske Leksikon levde 400 av de totalt 500 havørnparene i hele Vest-Europa i 1975, langs norskekysten. Siden den gang har bestanden av de imponerende fuglene med et vingespenn på opptil 2,65 meter, sakte men sikkert tatt seg opp igjen.

Med Lofoten Opplevelser kan du også bli med på spekkhoggersafari, midnattssolsafari, sommersnorkling og nordlyssafari. Malnes kan og ta deg med på snorkling med spekkhoggere i Andenes.

– Vi arrangerer opplevelsesturer hele året, men vi har mange sesonger. Spekkhoggere fra desember til februar, midnattssol fra 1. juni til midten av august, nordlys om vinteren, mens ørn kan du se hele året, sier Rolf.

Ny næring

Mens havørnbestanden har tatt seg opp, er ikke lenger antallet fiskere det det en gang var:

– I 1947 var det rundt 10 000 fremmedfiskere i Henningsvær under skreifiske. Det var 69 fiskemottak, mens i dag er det fem igjen. Likevel er Henningsvær i dag en et tettsted i vekst, sier Rolf Malnes.

I dag fylles fiskeværet av stadig flere gallerier og restauranter, og et økende antall turister som ønsker å se den imponerende naturen på nært hold.

– Det er viktig å bevare fiskeværmiljøet, og vi håper vi kan leve av en kombinasjon av fiske og turisme i mange år, sier Rolf.

Rolf Malnes mater selene på Lofoten Adventure i Henningsvær
Lofoten Adventure i Henningsvær.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Lofotakvariet

– Jeg blir tatt mye bilde av, og har nok havnet i mange hjem vil jeg tro, humrer Niels Poulsen Svalgaard.

Han kaster en fisk ut i vannet som belønning, når en av de fem steinkobbene ved Lofotakvariet har utført en av de innøvde kunstene sine. Niels er opprinnelig dansk og jobbet egentlig med reklame, men trangen etter å klatre i Lofotens fjell ble for sterk.

– Det var fjellene som fikk meg hit, forklarer den tidligere reklamemannen.

Siden 2002 har han vært fast ansatt ved akvariet, der han blant annet er en av dem som har ansvaret for en av de mest populære aktivitetene – matingen av selene og otrene.

Tar du turen til Lofotakvariet kan du i tillegg se og lære om skreien som hver vinter vandrer fra Barentshavet til Lofoten for å gyte, og som har lagt mye grunnlaget for at folk bor her oppe. Du får også se de andre sjødyra atlanterhavstorsken møter når den er framme i havområdene rundt Lofoten.

Bli inspirert

Se våre beste tilbud

Her er et utvalg kjente selskaper som gjør alt de kan for at turen din skal bli uforglemmelig fra start til slutt.

Les også

Tilbake til toppen

Your Recently Viewed Pages