Polarnatten

Å ankomme Longyearbyen i mørketiden føles litt som å lande på en annen planet.

Polarnatten er en egen tilstand, en egen tid, der dag og natt blir ett. Man blir døgnvill, timeløs, det er ingenting å stille klokken etter, bare stjernene, når man ser dem, men så ligger skyene der og gir gjenskinn fra lys som aldri egentlig fantes her, inntil så inderlig nylig.

For dette er en ganske ny plass på jorden, det har aldri vært en by her på ordentlig før de siste 30 årene, egentlig, mer om om det senere, men husk dette: Natta er mye svartere under gatelysene.

Bare de tøffeste er igjen her nå. Tykke, små, snøhvite svalbardrein med dampende pust som tusler langs vinterstille veier, isbjørn med kokkeknivklør som lusker bak isbjørnskilt de ikke kan lese.

Svalbard i polarnatten, når den frenetiske sommertiden er over, når menneskene her virkelig trenger hverandre, når fjellene trekker seg inn i seg selv, stormene tvinger deg inn, natten lukker dører, men åpner andre, til stjernehimmenen, til universet, til polarnattsolen, som månen kalles her, så vakkert, dette ordet, som tenner landskapet for de trente øyne, en slags feinschmeckerutgave av seg selv, en eksklusiv rett, servert på en hvit duk av fryd: Skutersesongen!

For parkeringsplassene er fylt med fremkomstmiddel nr 1 her på øya, friheten på to meier på en øy med bare 50 kilometer vei, der du også må søke ly i varmen når mørket knuger og snøfokken raser.

Og varme er det heldigvis også i overflod i isødet.

Svalbardianerne

Svalbard er nemlig så mye mer enn arktisk natur og isbjørner. Noe av det mest fascinerende øygruppen er historien, kulturen og menneskene som bor her.

For Svalbard er et langbord. Der det benker seg en usedvanlig bred og forunderlig bukett av mennesker som dumper ned her, fra tyske toppjegere som står på ski rett ned til puben etter jobb, til internasjonale huskyhipstere som tar en sesong her før de reiser til Antarktis.

Slå deg ned du også, og ta en prat med arktiske studenter, NASA-folk, polarforskere, folkehøyskoleelever, satelittkonstruktører, baske gullsmed-skippere, kunstnere, sjenerte finske poeter, og driftige thaier, den største utenlandske folkegruppen her, sammen med eventyrerne, folk i alle aldre som fortsatt lurer litt på hva de egentlig skal gjøre når de blir store.
De skulle bare jobbe 3 måneder den sommeren. De var en turist som bare skulle innom.

Men Svalbard er sånn, at før du vet ord av det, bor du her, eier tre skutere og åtte huskyer, en rifle som må settes fra deg før du går inn og kjøper pommes frites på Coopen, og plutselig har en unge som går i Kullungen barnehage, og du hater spørsmålet: Hvor lenge har du tenkt å bli her?

For Svalbard er sjelden et sted du blir hele livet. Selv om mennesker fra nesten hele verden har lov til å bo her, så lenge de har jobb og et sted å bo, kan man ikke dø eller bli gravlagt her. Man kan heller ikke føde her, bli alvorlig syk eller bli boende om man trenger behandling fra spesialisthelsetjenesten.

Likevel går det flere enn 300 barn på skolen og det er to fullstappede barnehager. Med to meter høy isbjørnbeskyttelse.

Inspirert av naturen

– Noe av det jeg elsker ved Svalbard er at det tiltrekker seg mennesker fra alle verdens ytterpunkter, alle med en historie, på søken etter noe, sier Marina Van Dijk, en nederlandsk gullsmed, seiler og eventyrer.

Hun kom hit for første gang for mer enn 30 år siden, og har i dag sitt eget, lille atelier, der hun lager sølvsmykker som du får kjøpt over hele byen.

– Jeg blir så inspirert av naturen her. Mønstrene og formasjonene i snøfonnene, fotsporene, steinene... Og jeg er veldig glad i polarnatten, når det lille lyset som finnes, fra måneskinnet eller et tent stearinlys, plutselig fornemmes så sterkt og spektakulært, sier hun.

Huskyhimmel

I mørketiden er en firbent, pelskledd bestevenn akkurat det du trenger! Ryktene sier at det finnes mer enn 1200 huskyer her oppe.

Du kan møte noen av dem på Husky Café, en av de koseligste kafeene på den nordlige halvkule.

– Jeg og vennene min startet cafeeen i 2022, litt som en spøk etter en fuktig kveld byen. Men den har blitt en suksess, sier en av eierne, Martin Fiala, mens han klapper sine snøhvite venner Yuku og Tyco.

Og er det én ting du virkelig må oppleve på Svalbard, er det å dra på hundesledetur: Den store stillheten i det nesten uvirkelige, arktiske landskapet og lyden av lette poter som tapper i den hvite, myke puddersnøen.

– Kom igjen, folkens. Vi må få hundene klare!

Hundekjører Claudia Ventrone fra Italia dro til Svalbard for å "komme ut av komfortsonen og utfordre seg selv".

– Jeg ble forelsket i stedet med en gang. Det er så unikt, og den nordligste byen i verden! sier hun.

Hun haster med å få alle på plass i rekkene. Det skjer ikke uten litt kaos. Huskyene elsker å løpe, og hylekoret kan høres i mils omkrets.

En time senere er vi klare for å dra. Raske labber tar oss dypere og dypere inn i de snødekte dalene. Det føles som å gli inn i Narnia eller et eller annet overjordisk sted, med lagkakefjell som tårner over oss, dyppet i de dypeste nyansene av blått man kan forestille seg, under månelyset.

Etterpå krøller eventyrmette hunder seg sammen i mørket, mens snøfnuggene smelter på snutene.

Flere pudderhvite eventyr

...venter i polarnatten. Du kan også begi deg ut i villmarken på en guidet snøscootertur. For å oppleve naturen på sitt aller beste, velg en elektrisk, nesten lydløs scooter.

– Jeg kom hit fordi jeg var nysgjerrig på hvordan polarnatten føles. Vi ser aldri stjernehimmelen ordentlig i Madrid, der jeg kommer fra, sier en spansk turist.

Han er ikke alene. I en overopplyst, kaotisk og støyende verden har natt-turisme, søvnturisme og behovet for stillhet blitt stadig mer utbredt.

Noen svake nordlys danser over himmelen mot sørøst (for vi befinner oss nå faktisk nord for nordlysovalen!), mens vi stopper for en pause på på de frosne elvene i Adventdalen, dit de fleste turer tar deg.

Du kan også bli med på en guidet fottur til et av fjellene nær Longyearbyen, eller til en vakker isgrotte.

En gang en tropeskog

Du fornemmer det med en gang: Disse fjellene bærer hemmeligheter: Svart gull, hvitt gull, men mest av alt gråstein, delt i tynne lag av tidens tann.

For millioner av år siden ruslet det pantodonter og svaneøgler her, du kan se deres ekte, enorme fotavtrykk på Svalbard-museet, i tropiske skoger som har reist helt fra ekvator. I dag er de klemt sammen til noe av verdens reneste kull.

Dette oppdaget den amerikanske cruiseturisten og forretningsmannen John Munroe Longyear, da han ankom Svalbard i 1901. Fem år senere etablerte han den første gruven og husene i "Longyear City".

I 2025 vil den norske gruvedriften opphøre helt her oppe, også for Gruve 7, den siste gruven i aktiv drift.

Bli med på en guidet tur i Gruve 3 for å forstå hva Longyearbyen egentlig er tuftet på.

Sort gull

– Kullet var det svarte gullet som brakte folk hit. Gruvearbeiderne tilbrakte ofte 7,5 timer om dagen på knærne i 70 centimeter høye "strosser", forklarer guide Camilla Røhne.

Hun jobbet i 7 år med å kjøre store Caterpillar-maskiner i Svea-gruven, før den ble stengt.

– Midnattsolen gjør meg gal. Jeg elsker polarnatten. Det er en koselig tid. Vi sitter heller ikke bare inne og ser på Netflix, men går ut når vi kan, kjører snøscooter og sosialiserer med de andre som bor her, forteller hun.

Lagrer verdensarv

Den nedlagte gruves huser også ekte hemmeligheter. Her ligger også Arctic World Archive (AWA), et verdensarkiv som huser data av historisk og kulturell betydning fra hele verden, inkludert en åpen kildekode fra GitHub, digitale kopier av kunstverk fra Nasjonalmuseet, en original hamburgeroppskrift fra McDonald's, og mye mer. Dataene som lagres her har en levetid på over 1000 år uten behov for elektrisitet eller kunstig klimakontroll.

Arkivet beskytter også en syntetisk DNA-kapsel, ikke større enn en negl, som inneholder FN-konvensjonen om barns rettigheter.

En kulturelt ark i permafrosten, for en fremtid vi ennå ikke kan forestille oss.

En fascinerende historie

Svalbard et veldig lite og avsidesliggende sted på jorden, men med en unik og geopolitisk viktig historie.

Et besøk til Svalbard Museum er bokstavelig talt en varm velkomst til dette helt spesielle stedet på planeten. Her kan du se alt fra en hatt som angivelig tilhørte Willem Barentsz (den nederlandske navigatøren og arktiske eventyreren som oppdaget Spitsbergen/Svalbard i 1596) til utstillinger om historien til de mange jegerne, fiskerne og gruvearbeiderne som har bodd her.

Du kan også lære mer om klimaendringene, og hvordan det påvirker dette området mer enn kanskje noe annet sted på kloden.

Opplevelser som varmer

Langs hovedgaten venter også kulturopplevelser som gir lys og varme i mørketiden.

Stikk innom gammeriet Nordover og se verkene til kunstnere som svalbardkunstneren Olaf Storø, Kåre Tveter, med flere.

Du bør også sjekke programmet i Longyearbyen Kulturhus. Nyt ekte meksikanske tacos på restauranten før forestillingen!

Hvis du vil ha det enda hetere, ta turen til SvalBad, saunaen i havneområdet.

Forresten, visste du at du må ta av deg skoene før du går inn på de fleste museer, restauranter, hoteller og restauranter? Dette er en vane som henger igjen etter gruvearbeidernes storhetstid, som ikke ville gå inn med kullstøv på støvlene.

Julemagi i Arktis

I november og desember lyser julelysene opp, og lokalbefolkningen vet hvordan de skal få mest mulig ut av høytiden. Spesielt under den årlige julemarsjen midten av desember, når alle kler seg ut og kjører julepyntede sparker fra pub til pub.

Du kan kjøpe unike tax free-gaver fra suvenirbutikkene i hovedgaten og kanskje plukke opp en eske med søte isbjørn-sjokolader fra Fruene, en superkoselig kafe og sjokoladebutikk. Her serveres det også ferske kanelsnurrer og andre bakverk!

Visste du at selveste julenissen faktisk bor i Gruve 3, på veien til Nybyen?

Legg ønskelisten din i postkassen hans ved veien nedenfor!

Hotellene er også dekorert for høytiden, spesielt "julehotellet", Basecamp Hotel. Det er designet i klassisk og koselig fangsthytte-stil, med autentisk og varm atmosfære. Bo her, nyt noe godt i baren eller kom innom for en julekonsert.

Et destinasjon for matentusiaster

Og selv om du er langt nord, i et bittel ite samfunn, er det mulig å nyte et måltid utenom det vanlige!

Unn deg 7 eller 14 overraskende retter på den unike, historiske restauranten Huset, rett utenfor bysentrum. Her møter arktiske smaker spansk middelhavsvarme, takket være den kreative kjøkkensjefen Antonio Lozano.

– Det er ikke mye som gror her i dette ørkenaktige landskapet. Vi eksperimenterer derfor mye med fermentering og andre konserveringsmetoder, forteller servitøren vår.

Å spise her er som å være en polfarer på en smakfull reise gjennom Arktis. Rein, sel, kongekrabbe og fersk fisk er viktige ingredienser. Hver måltid er et lite kunstverk!

Her finner du også, kanskje noe overraskende, en av Skandinavias største vinkjellere, med mer enn 6000 flasker!

Gourmetmat i særklasse får du også på rustikke og koselige Gruvelageret, rett bak Huset, og på Funken Logde.

I sentrum finner du flere restauranter og puber, som den sjarmerende og unike Polarriggen, samt den lokale favoritten KB (Karlsberger Pub).

Fangsthytta på Camp Barentz er et godt alternativ for den som vil ha det litt mer rustikt. Her får du virkelig følelsen av å være ute i villmarken. Og dersom du trenger å benytte det utendørs toalettet, vil du bli ledsaget av en bevæpnet vakt!

...og bøyer seg forsiktig under permafrosten som er i ferd med å tine. Som om de bøyer seg for en verden i endring.

En sårbar fremtid

Det finnes kanskje ikke et sted på jorden hvor klimaendringene blir synlig raskere, og hvor naturen er mer sårbar for menneskelige aktiviteter.

Så dersom du bestemmer deg for å besøke Svalbard, bør du bli lenger enn du opprinnelig hadde tenkt. Sett av minst 4-7 netter til et polareventyr, når du først er her oppe.

Dette gir deg til å virkelig komme tett på villmarken og kulturen her, og gir deg flere sjanser til å oppleve den klare stjernehimmelen, og kanskje til og med nordlyset.

Til å nyte den helt unike roen og stillheten, og opplevelsen av det sakte, fine livet som leves helt på kanten av den siviliserte verden.