Munch var en sann modernist, noe som var tydelig i kunsten og samfunnsoppfatningen hans. Han skrev: «Det skal ikke længre males interiører og folk som leser og kvinder som strikker. Det skal være levende mennesker der puster og føler og elsker og lider.»
Kvinnene som formet ham
Da Edvard Munch var fem år, døde moren Laura Munch (1837-1868) av tuberkulose. Hennes søster Karen Bjølstad (1839-1931) flyttet inn i familiens leilighet i Kristiania og overtok ansvaret for Edvard og hans fire søsken. I 1877 døde også Edvards storesøster Sofie av tuberkulose.
Kvinnen bak kunstneren
Munchs stemor Karen var selv kunster, og hun så tidlig guttens kunstneriske talent.
I Munchs tidlige arbeider kan vi se hvordan den brå bortgangen til moren og søsteren preget ham. I 1885-1886 malte han den første utgaven av Det syke barn, som forestiller hans storesøster Sofie og stemor Karen.
Flere i familien
Munch malte også andre sunne og friske kvinner i familien. En av dem var lillesøsteren Inger Munch (1868-1952), som skal ha vært en av de første som har tatt bilder av den åtte kilometer lange Akerselva fra os til os.
I 1892 la Munch siste hånd på verket Inger i svart og fiolett.
Kunstnerens første kjærlighet
I 1885 innledet Edvard Munch et forhold til Milly Thaulow (1860-1937), kvinnen som skulle bli hans første store kjærlighet.
Selv lenge etter at det var slutt mellom dem, klarte ikke Munch å glemme Thaulow. Thaulow gjengjeldte imidlertid ikke følelsene hans og giftet seg med en annen mann. Munch ble svært skuffet da hun senere skilte seg og giftet seg på nytt uten å vise ham noen interesse. Denne skuffelsen skulle komme til å prege forholdet hans til kvinner resten av livet.
Thaulow ble senere kjent som en av de første mote- og matskribenter i norsk presse.
I Livets dans, som ble malt i 1899-1900, er paret Munch/Thaulow fremstilt som hovedpersonene i et sjalusidrama.