Kulturell storstue

Nasjonalmuseet fikk sitt navn i 2003 etter sammenslåingen av Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Arkitekturmuseet og Museet for samtidskunst. Det tok over ett år å flytte de over 400,000 objektene til det nye museet.

I den enorme utstillingen kan du se over 6,500 kunstverk fordelt på 90 utstillingsrom og saler. Start i første etasje for å se kunst fra antikken, for så å bevege deg fremover til moderne tid i andre etasje. Øverst kan du besøke den 2,400 kvadratmeter store lyshallen, her kan du nyte samtidskunst i skiftende utstillinger gjennom året.

Hvis du planlegger å se alt, sørg for at du har nok tid!

Store kunstnerne

Samlingen består av verk fra noen av de største navnene i kunsthistorien, både norske og internasjonale. Blant de mest kjente malerne fra moderne tid er Edvard Munch, som har fått sitt eget utstillingsrom på museet.

Her kan du finne berømte malerier som «Skrik» og «Madonna». Andre kjente norske malere du kan se er Adolph Tidemand, Hans Gude, Christian Krogh, Theodor Kittelsen, Harald Sohlberg, Thomas Fearnley og mange flere.

Museet har også mange store internasjonale kunstnere, blant annet Pablo Picasso, Vincent Van Gogh, Paul Gauguin og Henri Matisse, eller samtidskunstnere som blant annet Ingerid Kuiters, Daisuke Kosugi og Ilavenil Vasuky Jayapalan.

Men besøk ikke bare museet for maleriene. Blant høydepunktene er «Baldisholteppet», laget mellom år 1040-1190, og den 600 år gamle «Dragevasen» fra Ming-dynastiet i Kina.

Helsesjekk av kunsten

Det er faktisk en kunst i seg selv å bevare kunst. Mange museumsgjenstander er skjøre og kan lett bli skadet, selv av noe så uskyldig som lys. Derfor er lyssettingen spesialtilpasset i de forskjellige salene.

– Teknologien lar oss stille inn lyset, slik at det ikke skader kunsten. Noen ganger må enkelte gjenstander og malerier tas ned en stund for å «hvile», sier kommunikasjonsrådgiver Hanne Marie Willoch.

Hun forteller at kunsten i samlingen gjennomgikk en omfattende konserveringsprosess under flyttingen.

– Alle maleriene har vært gjennom en «helsesjekk» før de ble hengt opp i det nye museet. På noen malerier har konservatorene pusset hver kvadratcentimeter med vattpinner, som ble helt svarte av alt skitten! Tidligere var det nemlig lov til å røyke inne i det gamle Nasjonalgalleriet, så over tid er mange malerier blitt  av tobakk, parfyme og annen forurensing, sier hun.

240 millioner år gamle fossiler

Da arkitektene valgte byggematerialene, ønsket de å bruke rene og robuste materialer som vil eldes med verdighet, som eik, bronse, marmor og skifer. Deler av gulvet er til og med laget av den svært sjeldne hvite steinen musling lime fra Frankrike. Men det mest imponerende er de mange små fossilene som er skjult i steinmaterialet, datert til å være rundt 230 til 240 millioner år gamle!

En av de største av disse ble funnet da gulvet ble lagt, og er en såkalt pigghud. Du finner den hvis du ser på gulvet rett foran trappa opp til lyshallen – lykke til på skattejakten!

Bygget for fremtiden

Det nye Nasjonalmuseet er et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet, noe som innebærer strenge miljøforpliktelser. Bygget skal blant annet tilfredsstille et energinivå tilsvarende et passivhus.