Munch og kvinnene

Munch var en sann modernist, noe som var tydelig i kunsten og samfunnsoppfatningen hans. Han skrev: «Det skal ikke længre males interiører og folk som leser og kvinder som strikker. Det skal være levende mennesker der puster og føler og elsker og lider.»

Kvinnene som formet ham

Da Edvard Munch var fem år, døde moren Laura Munch (1837-1868) av tuberkulose. Hennes søster Karen Bjølstad (1839-1931) flyttet inn i familiens leilighet i Kristiania og overtok ansvaret for Edvard og hans fire søsken. I 1877 døde også Edvards storesøster Sofie av tuberkulose.

Munchs stemor Karen var selv kunster, og hun så tidlig guttens kunstneriske talent.

I Munchs tidlige arbeider kan vi se hvordan den brå bortgangen til moren og søsteren preget ham. I 1885-1886 malte han den første utgaven av Det syke barn, som forestiller hans storesøster Sofie og stemor Karen.

Munch malte også andre sunne og friske kvinner i familien. En av dem var lillesøsteren Inger Munch (1868-1952), som skal ha vært en av de første som har tatt bilder av den åtte kilometer lange Akerselva fra os til os.

I 1892 la Munch siste hånd på verket Inger i svart og fiolett.

I 1885 innledet Edvard Munch et forhold til Milly Thaulow (1860-1937), kvinnen som skulle bli hans første store kjærlighet.

Selv lenge etter at det var slutt mellom dem, klarte ikke Munch å glemme Thaulow. Thaulow gjengjeldte imidlertid ikke følelsene hans og giftet seg med en annen mann. Munch ble svært skuffet da hun senere skilte seg og giftet seg på nytt uten å vise ham noen interesse. Denne skuffelsen skulle komme til å prege forholdet hans til kvinner resten av livet.

Thaulow ble senere kjent som en av de første mote- og matskribenter i norsk presse.

I Livets dans, som ble malt i 1899-1900, er paret Munch/Thaulow fremstilt som hovedpersonene i et sjalusidrama.

Ved århundreskiftet hadde Munch en stormende romanse med Mathilde «Tulla» Larsen (1869-1942). Siste gang de møttes var på sensommeren 1902 i Munchs hus og atelier i den lille kystbyen Åsgårdstrand. Under møtet skal en pistol ha gått av ved et uhell og påført Munch en skade på venstre langfinger. Verken Larsen eller Munch kunne gi noen god forklaring på hva som hadde skjedd, og skyldspørsmålet ble aldri avgjort. Det eneste som er sikkert, er at Munch måtte male uten den ene fingertuppen sin resten av livet.

Selv om Larsen og Munch ser ut som de er gift på et fotografi fra 1899, giftet Munch seg aldri.

I 1905 malte Munch Hode ved hode, som viser Larsen og kunstneren selv.

Temaet i Pikene på broen står sentralt i Munchs arbeid, og han lagde 12 utgaver av dette maleriet. Den første utgaven malte han like etter århundreskiftet, og dette maleriet befinner seg i Nasjonalmuseets samling i Oslo. Motivet er fra havna i Åsgårdstrand.

Typisk for Munchs forhold til kvinner var et kort og spontant første møte etterfulgt av en livslang fascinasjon, mer eller mindre fra begge parter.

Et godt eksempel er Ingse Vibe (1886-1945). Hun ble kjent med Munch da hun, 16 år gammel, lente seg mot stakittgjerdet rundt huset hans i Åsgårdstrand og begynte å prate til ham.

De var venner i flere tiår, noe som går frem av korrespondansen deres som er tatt vare på. Han lagde også flere tegninger og malerier av henne.

En gang sendte hun ham et postkort med bilde av seg selv som skuespiller på Nationaltheatret. På kortet skrev hun: «Kjære! Ved ikke om dette naar Dem, men jeg vilde sende dem en bitte, liden hilsen bare og vise hvor pen jeg er, naar jeg er snil pige. Deres Ingse.»

I 1907 fikk Edvard Munch et annet postkort fra Ingse Vibe, som viser at en kvinne godt kunne kle seg i dress og styre en båt i Norge på den tiden.

Brosjen er et litografi fra 1903, som viser den engelske fiolinisten og Munchs elskerinne, Eva Mudocci (1883-1953). Kvinnenfiguren i Brosjen har flere likhetstrekk med Munchs berømte Madonna. Mudocci finner vi også fremstilt i to andre verk av Munch fra samme år: Fiolinkonserten og Salome. Munch sa at hun hadde «de tusenårige øine» og sendte henne et brev der han skrev: «Her er den sten som har falt fra mitt hjerte."

Munch bodde og arbeidet på Ekely, et tidligere gartneri i utkanten av Oslo, fra 1916 til sin død i 1944. Selv om mange kvinner kom dit og satt modell for ham, er mange av disse portrettene mindre kjent.

En av Munchs favorittmodeller var Birgit Prestøe, som tok på seg kunstnerens rolle da hun beskrev ham slik: "Jeg syntes han var deilig å skue, skjønn som en ung Apollo, vis som en aldrende Zeus.” Hun sto modell for flere av Munchs malerier i 1924-1925 og ble senere kjent da hun sto frem i pressen og fortalte om sin erfaring som modell, et yrke som den gang ikke var særlig akseptert.

Hele livet utkjempet Edvard Munch en indre kamp mellom sin lidenskap for kvinner og frykten for å bli avvist. Han mente at ekteskapet ikke lot seg kombinere med sine kunstneriske ambisjoner og forble ungkar frem til sin død i 1944, 80 år gammel.