Skip to main content

SELBUVOTTER

Historien bak Norges mest berømte votter

De er blitt brukt som et symbol under krigen.

De er blitt brukt av toppidrettsutøvere under OL, arbeidere og er i dag praktisk talt allemannseie for nordmenn flest!

Vottene har også reist over landegrensen.

Selbuvottene sikret også kvinnene i Selbu egen inntekt, og ble med det en viktig del av kvinnenes kamp for selvstendighet.

Og ikke minst er selbumønsteret er tradisjonsrikt, tidløst og vakkert!

Bli med til den lille bygda Selbu i Trøndelag, der det hele startet.

Har du strikkedilla? Da har du noe til felles med innbyggerne i Selbu! Les historien om hvordan selbuvottene forvandlet bygda til et strikkemekka, og finn ut hvor du kan se verdens største selbuvott.

Lokalt håndverk

Kjører du i rundt en time fra Trondheim sentrum, kommer du til den idylliske bygda Selbu i Trøndelag.

Med litt over 4000 innbyggere i hele kommunen, er det ikke en stor bygd, men det er likevel et viktig sted for norsk håndverk og tradisjoner.

Midt i sentrum finner du Selbu Husflidscentral, som er dedikert til bevaring og formidling av lokalt håndverk, kunnskap og tradisjoner, med et spesielt fokus på to-trådsstrikking – teknikken som blir brukt når man lager selbuvotter.

Fra kvernstein til strikking

Selbu Husflidscentral holder til på Selbu Bygdemuseum i en vakker, gammel prestegård. Besøker du museet, kan du nyte synet av en fantastisk samling selbuvotter, inkludert noen av de eldste versjonene. Stedet forteller også historien om hvordan Selbu gikk fra å leve av kvernsteinproduksjon, til å bli et strikkeparadis.

– Selbu var tidligere viden kjent for kvernstein av god kvalitet, sier daglig leder ved Selbu Husflidscentral, Annee Grøtte Viken.

"Fra 1500-tallet og frem til starten av første verdenskrig, var kvernstein en av Selbus viktigste inntektskilder. Men på begynnelsen av 1900-tallet begynte det å gå nedover da steinene ble utkonkurrert av støpt stein og stålvalser.

Strikk ble trendy

Mønsteret til selbuvottene kan dateres tilbake til 1800-tallet, og ble designet av den unge kvinnen Marit Guldsetbru Emstad. Det blir sagt at hun bare var 15-16 år da hun for første gang lagde det avanserte to-trådsmønsteret med den berømte selburosa.

– Det sies at hun ble inspirert av et plagg hun så i kirken, forteller Annee.

Da kvernsteinproduksjonen gikk nedover i bygda, var strikkeeventyret allerede så vidt i gang, og det sies at den lokale handelsmannen Birch, som allerede hadde kontakter i både inn- og utland, ga vottene en pangstart ved å sende dem til utstillinger, blant annet til Industriutstillingen i Kristiania. 

Marit Emstad så også stort potensial i vottene. Helt fra starten spilte også hun en viktig rolle innen salget og markedsføringen. Kort tid etter første verdenskrig ble Selbu Husflidscentral grunnlagt, og eksporteringen av vottene startet for fullt.

– Med selbuvottene ble kvinnenes arbeid på mange måter synliggjort for første gang. Ikke bare fikk de vist frem håndverksferdighetene, men vottene ga dem også en måte å tjene sine egne penger, og på den måten ble kvinnene også mer selvstendige, sier Annee.

I tillegg til votter, ble det også laget strømper og kofter med selbumønster.

Votter byttet mot brød

I takt med at populariteten til vottene økte, begynte stadig flere av beboerne i Selbu å strikke for å tjene penger. Rundt 1930-1940 var det så mange som 3000 som hadde strikking som sin hovedinntekt.

Strikkerne jobbet raskt, kunne strikke mens de gjorde andre ting, og de trengte overhodet ikke mønster. På dette tidspunktet var det heller ikke bare kvinnene som strikket, både barn og menn strikket også så mye som mulig. Man kan ofte se mennene sitte med strikketøy i pausene i skogsarbeidet.

Selbu hadde sitt eget mottak for vottene i den lokale matbutikken. Her kunne man bytte de ferdige vottene mot penger eller mat.

På 1930-tallet åpnet Selbu Husflidscentral, og ble det nye mottaket for selbuvottene. I tillegg fungerte sentralen som en kvalitetspost, der alle vottene ble nøye undersøkt før de ble godkjent for salg. Dette arbeidet har fortsatt Selbu Husflidscentral den dag i dag.

Det er strenge kvalitetskrav til hva som kan kalles en ekte selbuvott.

Alle selbuvotter skal lages med et mønster på baksiden og et annet på utsiden. Vottene skal også ha en stolpe, og tommelen strikkes med en kile.

Tradisjonelt hadde vottene til mennene mønster på vekket, mens damevottene hadde en variasjon av striper.

Det som var revolusjonerende med selbustrikkingen, var nettopp det at man brukte to farger for å lage et unikt mønster. Originalt ble selbuvottene laget av sort og hvitt garn, men Selbu Husflidscentral oppfordrer nå alle til å lage vottene med de fargene man selv ønsker.

Garnet som ble brukt, var selvsagt laget av ull fra lokale sauer.

I dag er det to typer garn man kan bruke, om man vil lage ekte selbuvotter: Garn fra Selbu Spinneri og fra Rauma Garn.

Garnet fra Selbu Spinneri kan du få tak i hos Selbu Husflidscentral, mens Rauma-garnet finnes i flere strikkebutikker landet rundt.

Visste du ...?

Det er mye historie bak vottene fra Selbu. Få med deg disse interessante faktaene!

Et symbol

Under 2. verdenskrig ble motstandsfolk sett med selbuvotter, der kongeemblemet var strikket inn i mønsteret.

Verdensrekord

I 2014 ble verdens største selbuvotter registrert i Guinness rekordbok. Vottene målte 237 cm i lengde og 97,5 cm i bredde! Det måtte 5,5 kilo garn til for å lage vottene, og hele 68 kvinner var involvert i strikkingen. Først ble det bare laget én vott, men for at rekorden skulle bli godkjent måtte det lages et par. En av kjempevottene er utstilt i Norsk Bygdemuseum i Selbu.

Bryllupstradisjoner

Før i tiden var det en tradisjon at kvinnene i Selbu strikket votter til bryllupet sitt! Bruden måtte, med hjelp av de andre kvinnelige gjestene, lage ett par selbuvotter til hver mann på gjestelisten. Vottene ble så hengt opp på det såkalte brudeloftet, der alle i bryllupet kunne se og evaluere håndarbeidet.

Det var heller ikke uvanlig at de single kvinnene i bryllupet fikk i oppgave å strikke til en singel mannlig gjest. Og på denne måten fungerte selbuvotten noen ganger som en Kirsten Giftekniv!

Håndverk i Norge

Finn garn og husflidsbutikker!

Se våre beste tilbud

Ferdigpakket norgesferie? Sjekk disse gode reisetilbudene fra våre partnere.