Bærplukking: Sunt, godt og koselig!

Naaam! Det er lite som smaker så godt som norske bær ute i skogen en herlig sommerdag.

Det er i alle fall noe av det beste fire år gamle Emil vet. Han har med seg bestemor Erna Helene Aaserud Løken på bærtur i skogen utenfor Kongsberg. De er på jakt etter blåbær, og er godt på vei til å fylle et spann.

– Kjempebra, sier Emil om fangsten.

Sammen med bestemor skal han lage syltetøy – og den skal spises her ute når de tar fram niste-pannekakene. Fingrene er blå, og smilet røper at for hvert blåbær som havner i bøtta, går minst to i munnen.

Og det å spise av fangsten underveis er jo litt av sjarmen med bærtur.

Lange bærtradisjoner

– Det er fint å kunne høste av naturens gaver, som er tilgjengelig for oss alle. Jeg bruker bær til syltetøy, desserter og kaker, sier Aaserud Løken.

Det er nemlig ikke bare norsk fisk og viltkjøtt som er i verdensklasse, for frukt og bær har også en særdeles god smak. Bær kan du fint plukke selv, uten å ha trær og busker i hagen.

Ta med deg et spann og sett kursen mot skogen! Allemannsretten gjør at du kan ferdes i utmark hele åre så lenge du opptrer hensynsfullt. Du kan plukke blomster, planter, bær, sopp og røtter av ville urter for å ta med hjem, eller plukke nøtter om de spises på stedet.

Hvert år er det mange nordmenn som benytter seg av denne muligheten. Både kropp og sjel har godt av tid i naturen, og bærene du finner kan du nyte med god samvittighet. I tillegg er det en fin mulighet til å fylle opp fryseren med forfriskende smaker.

Bærsesongen

Bærplukkingen starter på sensommeren og varer utover høsten. På denne tiden av året bugner det av blåbær, tyttebær, multer og markjordbær. Sistnevnte kan du ofte plukke allerede i slutten av juni.

– Det er generelt fritt fram for å plukke bær overalt, men du må være oppmerksom på det som kalles «multebærland», sier Øyvind Stranna Larsen, forfatter av boken «Bærplukkingens gleder».

I Nordland og Troms og Finnmark har grunneieren lov til å forby plukking av multer på områder der de har særlig økonomisk betydning, ifølge friluftsloven. Disse områdene kalles «multebærland» og skal være godt skiltet. Du har riktignok lov å plukke multer der, så lenge du spiser dem på stedet.

Stranna Larsen skrev boken «Bærplukkingens gleder» for å øke interessen for bærplukking. Han mener det er mer enn nok bær til at flere kan ta med et spann ut i skogen.

– Blåbær er lettest å finne, og det er også de det plukkes mest av. De er rike på antioksidanter og smaker veldig godt, sier Stranna Larsen.

Disse bærene kan du finne i norske skoger

Blåbær

Sesong: Juli og august

Blåbær hører til lyngfamilien, og plantene blir mellom 20 og 30 centimeter høye. Bladene er lysegrønne med sagtaggede kanter og faller av om høsten.

Blåbærplantene er dvergbusker og kalles både «lyng» og «ris». De får grønnhvite blomster fra midten av mai, ofte med et rødlig skjær og sammenvokste kronblader. Fruktene som dannes, er blåsvarte saftfulle bær som er modne fra slutten av juli.

I Norge finner du blåbær over hele landet, fra skogsområder i lavlandet og i høyfjellet opp til rundt 1700 meter over havet.

Blåbær er godt både til saft og syltetøy, eller å bare spise dem som de er ute i skogen.

Kilder: «Bærplukkingens gleder» av Øyvind Stranna Larsen, og Store norske leksikon.

Tyttebær

Sesong: September og oktober

Tyttebær er en dvergbusk i lyngfamilien med læraktige blader som sitter på i flere år. Du finner tyttebær over hele landet, og den er vanlig på skrinne steder i furuskog og på lyngheier. I Jotunheimen vokser tyttebærlyngen helt opp til 1800 meter over havet.

Buskene får hvite til lyserøde blomster i juni, og tre måneder senere kan du plukke de røde, syrlige bærene. Tyttebær kalles også «Norges folkebær», og regnes for å være en av de viktigste ville bærsortene i Norge.

Du finner mest bær i glissen skog eller på store hogstflater. Bærene er lette å oppbevare rørt eller syltet, og de holder seg godt fordi de inneholder benzosyre.

Kilder: «Bærplukkingens gleder» av Øyvind Stranna Larsen, og Store norske leksikon.

Multer

Sesong: August og september

Multer hører til rosefamilien og regnes for en av våre mest eksklusive bær. Plantene er mellom fem og 20 centimeter høye, og i Norge er multer vanlige på kalkfattig torvgrunn, sumpskog og lyngheier opp til 1400 meter over havet. Gode multemyrer er gjerne godt bevarte hemmeligheter.

Multene blomstrer med hann- og hunnblomster tidlig på året, og en god multehøst avhenger av at det ikke for kaldt under blomstringen. Før de er modne er bærene røde, men når de er klare for å bli spist får de en blekgul farge. Det kan gå alt fra fem til åtte år mellom gode multeår.

I Nordland og Troms og Finnmark har grunneieren rett til å forby plukking av multer på områder der de har særlig økonomisk betydning, i det som kalles «multebærland». Du har riktignok lov å plukke multer så lenge du spiser dem på stedet.

Kilder: «Bærplukkingens gleder» av Øyvind Stranna Larsen, og Store norske leksikon.

Bringebær

Sesong: Juli og august

Bringebær hører til rosefamilien. Buskene er på omtrent en meter og danner tette kratt, gjerne på bratte og steinete steder. I Norge er bringebær vanlig i store deler av landet, fra sør til Troms i nord. De røde bærene er sammensatte steinfrukter, og det er når plantene blir to år gamle at de får bær.

Bringebær er glade i næringsrikt jordsmonn med mye nitrogen, og derfor finner du gjerne store felt med bringebærkratt på hogstflater som er et par år gamle.

Bæra egner seg godt til både safting, syltetøy og desserter, eller du kan spise dem rett fra busken når du er på tur i skogen.

Kilder: «Bærplukkingens gleder» av Øyvind Stranna Larsen, og Store norske leksikon.

Markjordbær

Sesong: Juni og juli

Markjordbær er en flerårig urt i rosefamilien, og for mange er det dette bæret som varsler at sommeren endelig har kommet. De fleste nordmenn har også vokst opp med den folkekjære kunstneren Alf Prøysens «Vise for gærne jinter», der vi synger om jordbærene som vokser oppå Lauvåsen som vi trer på et strå.

Markjordbærplantene blir fra fem til 20 centimeter høye og danner lange utløpere langs bakken som slår rot og blir til nye planter.

Du finner markjordbær i hele landet, oftest på enger, i tørre skråninger eller i urterik skog. Plantene får hvite blomster, og det er blomsterbunnen som blir til selve bæret. Bærene er søte og små, og mange synes det er best å spise dem direkte i stedet for å plukke dem med seg hjem. Du trenger nemlig rundt 1400 bær for å få en liter.

Kilde: «Bærplukkingens gleder» av Øyvind Stranna Larsen, og Store norske leksikon.

Bjørnebær

Sesong: August og september

Bjørnebær er busker med kvasse torner som blomstrer med hvite til rødlige blomster.

I Norge finnes det mellom 20 og 25 arter. De fleste vokser på Sørlandet, særlig i Agder, og trives best på lune og solrike steder. Den vanligste er skogbjørnebær.

Frukten er en sammensatt steinfrukt som ligner bringebær, men er svart eller svartrød farge. De skiller seg fra bringebær ved at fruktene sitter fast på fruktbunnen. Sørg for at bærene er ordentlige modne når du plukker dem, da smaker de best.

Siden buskene har spisse torner, er det lurt å dekke armene og bruke solide støvler når du plukker bjørnebær.

Kilder: «Bærplukkingens gleder» av Øyvind Stranna Larsen, og Store norske leksikon.

Krekling

Sesong: August og september

Krekling er en krypende, dvergbusk i lyngfamilien. De eviggrønne plantene er mellom fem og 30 centimeter høye og har tykke, smale blader og mørkerøde blomster. Busken får blanke, svarte bær, som egentlig er steinfrukter med flere steiner.

Krekling er en lite utnyttet ressurs som finnes i hele Norge, og som egner seg godt til saft. Det finnes to varianter: vanlig krekling og underarten fjellkrekling. Sistnevnte er mest rik på bær. Disse bærene kalles også «tystebær», det vil si «tørstebær», for en neve krekling kan være å greit å slukke tørsten med om du er langt fra vann når du går i fjellet.

Kilder: «Bærplukkingens gleder» av Øyvind Stranna Larsen, og Store norske leksikon.

Blokkebær

Sesong: Juli og august

Blokkebær er en busk i lyngfamilien som blir mellom 40 og 70 centimeter høy og opptil 100 år gammel. Den finnes i hele landet, gjerne i myrlendt terreng.

Buskene får rødaktige blomster og feller bladene om høsten. Bærene er lyseblå og saftige som blåbær, men er hvite inni.

På Østlandet kalles blokkebærene «skinntryte», mens de på Sørlandet og i Vestfold og Østfold kalles «mikkelsbær».

Blokkebærene er surere enn blåbær, og har ikke blitt regnet for å være like gode fordi de også har seigt skinn og mer frø. De har likevel blitt brukt til mat i generasjoner, og inneholder tre ganger så mye C-vitamin som blåbær. De egner seg til syltetøy, saft og gele, og det går også fint å blande blokkebær med blåbær.

Kilder: «Bærplukkingens gleder» av Øyvind Stranna Larsen, og Store norske leksikon.

Dra på en kulinarisk reise gjennom Norge med VY ekspress! På veien kan du bo på noen av Norges vakreste gårder eller ta inn på et av landets mest særegne overnattingssteder.