SØLJEN
Et lite stykke Norge i sølv

I en verden av masseproduserte smykker, er det noe helt unikt med søljene som vi bærer med stolthet.

De gjør mer enn bare å holde skjorta på plass …

... de er et lite stykke norsk kulturarv.

Å lage disse små kunstverkene krever både erfaring og tålmodighet, og en liten dose sjel.

“Man sitter i sin egen verden og gir alt.”

Camilla Føreland

Sølvsmed på RysstadSylv

Noen av de flotteste søljene kan koste like mye som en liten bil. Men hvordan setter man egentlig en pris på et lite stykke historie du kan bære?

Lyden av søljer som klirrer minner oss om 17. mai – en dag for feiring, stolthet og tradisjoner som går i arv.

Hvor mye vet du egentlig om søljen du har på bunaden? Bli kjent med historien, symbolikken og håndverket bak, og møt den nye generasjonen sølvsmeder som holder norsk tradisjon levende.

Bunaden – tradisjon og endring

Visste du at vi har omtrent 450 ulike bunader i Norge? Med søljer, detaljert broderi og ullstoff representerer de gammel, norsk bondekultur. Hvert sted i landet har sin egen bunad med sitt unike design, og mens man tradisjonelt valgte bunad basert på familiearv eller hjemsted, er det i dag mer vanlig, særlig blant yngre, å velge den man syns er finest.

Å lage en bunad er tidkrevende og innebærer detaljert håndverk, og derfor er de ofte kostbare. En viktig del av bunaden er søljen – det ikoniske sølvsmykket, ofte sammen med knapper og belte som fullfører antrekket.

Mange bruker også søljer på festdrakter, på samme måte som på bunaden. Uten tilknytning til et spesifikt sted, har festdrakter utviklet seg til et mer tilgjengelig og rimeligere alternativ.

Arvesølvet

Man kan vel si at søljen er kronen på verket når det gjelder bunaden. Kvinner bærer ofte store søljer som klirrer for hvert steg en tar, mens menn har mindre, enklere varianter på vesten eller skjorta.

Over tid har søljen blitt et symbol på identitet, stolthet og familiens arv. Laget av solid sølv, forgylt sølv, messing eller tinn, er søljer laget for å vare, slik at de kan føres videre i generasjoner.

Sølvsmed-dalen

Setesdal kalles ofte «Sølvsmed-dalen», og det med god grunn!

I gamle dager bodde det en sølvsmed i nesten hvert andre hus i dalen, særlig mellom 1960- og 1980-tallet.

Håndverket ble vanligvis utført ved et vindu i stua, der lyset falt perfekt for det presise arbeidet.

“Å føre tradisjonen videre betyr mye. Uten meg ville den ha stoppet her.”

Jørund Rysstad

4. generasjon sølvsmed på Rysstadsylv

Gammelt håndverk, nye hender

Jørund Rysstad er en del av den nye generasjonen sølvsmeder hos RysstadSylv i Setesdal. Allerede som åtteåring begynte han å lage smykker, og viste tidlig talent for håndverket.

Rysstad-familien, en lang rekke sølvsmeder, har videreført denne tradisjonen i 300 år – en arv som startet da forfedrene deres flyttet til Setesdal fra Kongsberg, som en gang var Norges store sølvgruvedistrikt. De livnærte seg som smeder, men en av sønnene, Linder Andersen, jobbet også med sølv. Han er den første sølvsmeden i Setesdal man kjenner navnet på. Det sies at sølvet han brukte, var stjålet fra gruvene i Kongsberg.

Med tiden utviklet håndverket seg, og i dag er RysstadSylv ett av Sørlandets største sølvsmedverksteder. De spesialiserer seg på å lage bunadsølv til Telemark, Setesdal og Agder. På Sølvgården Hotell kan besøkende oppleve tradisjonelt sølvsmedarbeid og kjøpe håndlagde smykker.

Bunadsølv på gamlemåten

RysstadSylv produserer 200-300 sett med bunadsølv hvert år. Alt lages på gammeldags vis, med de samme oppskriftene, mange av de samme verktøyene, og kun noe mer moderne loddeutstyr.

Hver sølje kan ta dager eller til og med uker å lage, med sølvsmedene som hamrer, polerer og former sølvet nøye for å få frem de rike detaljene og den perfekte glansen.

“Det er viktig å bevare håndverket – det tas så mange snarveier i dag.”

Jørund Rysstad

Foto: Adrian Leversby / Visitnorway.com

Like unike som Norges regioner

Hver sølje bærer på en historie om stedet og folket som bor der. Legg merke til hvordan to søljer fra to nabobygder kan være så forskjellige, men likevel ha visse fellestrekk. Det er lett å forestille seg at de lokale sølvsmedene hentet inspirasjon fra hverandre i de nærliggende dalene.

Foto: Beer, Freia / Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

Sølvets skjulte krefter

Sølv har alltid hatt symbolsk betydning i norsk tradisjon. Det ble sett på som beskyttelse mot overnaturlige krefter og var knyttet til religiøse verdier. Nyfødte fikk ofte små sølvamuletter sydd inn i klærne for å beskytte dem mot onde ånder. Sølv ble også trodd å ha helbredende egenskaper for både mennesker og dyr. Det skulle stoppe blødninger og forbedre avlingene.

I dag lever tradisjonen videre. Barn får sølv som dåpsgaver, tenåringer får sølv- eller gullsmykker til konfirmasjonen, og bryllup inkluderer gjerne sølvgaver.

Kilde: Store Norske Leksikon

Sølvkunst i hjertet av Finnmark

Like utenfor Kautokeino i Finnmark finner du Juhls Sølvgalleri – et unikt reisemål for de som er opptatt av kunst og håndverk.

Galleriet ble grunnlagt for over 60 år siden av Regine og Frank Juhl, og på verkstedet lages koftesølv til den samiske koften (gákti på nordsamisk). Det hele startet da det lokale samiske samfunnet ba paret om å reparere sølvskattene deres. Samene, kjent for sin nomadiske livsstil, hadde lenge handlet sølv mellom landene lengst oppe i nord, og trodde at det edle metallet brakte beskyttelse og lykke.

Det som begynte som enkel restaurering, vokste til et livslangt engasjement for å bevare og utvikle tradisjonen med koftesølv, samt designe andre sølvsmykker inspirert av den rå skjønnheten i den arktiske naturen.

Besøk Juhls Sølvgalleri og se hvordan unike sølvgjenstander kommer til live, med en fantastisk beliggenhet med utsikt over Altaelva.

Les den fengslende historien om Juhls