Myklebustskipet

Langs fjorden i Nordfjordeid på Vestlandet ligger Sagastad Vikingsenter. Her står det en tro kopi av det store Myklebustskipet, et av de største vikingskipene som noen gang er gravd frem. På Sagastad får du et spennende møte med vikingtida, der myter og ekte arkeologi smelter sammen.

Et skip bygget for en konge

Myklebustskipet er det største vikingskipet som er funnet spor etter i Norge. I 1874 ble det funnet rester av et stort vikingskip og flere høystatus-gjenstander, fra slutten av 800-tallet, inne i en gravhaug på Nordfjordeid. Haugen var ca. 30 meter i diameter, var nesten 4 meter høy, og hadde en bred vollgrav rundt!

Plasseringen, størrelsen og innholdet i gravhaugen på Myklebust tydet på at graven måtte ha tilhørt en konge eller en høvding. Innholdet i graven er datert til siste halvdel av 800-tallet. I denne tidsperioden var det Kong Audbjørn som var konge i Fjordane, og det sies at han døde i et sjøslag utenfor øya Solskjel på Nordmøre.

Noen år etter at Myklebustkipet ble oppdaget, ble det gjort funn av to andre vikingskip: Gokstadskipet i 1880 og Osebergskipet i 1904. Både Gokstadskipet og Osebergskipet har blitt mer omtalt enn Myklebustskipet på grunn av at de var intakte da de ble funnet, mens Myklebustskipet ble brent under gravleggingen. Det var derfor ikke mye å se på av Myklebustskipet.

Denne historien løfter Sagastad frem i det nye kunnskapssenteret.

Flere funn i gravhaugen

– Vi kan anslå skipets lengde basert på funnene i graven. Rundt 7 000 nagler og 44 skjoldbuler ble funnet, noe som tyder på at skipet trolig hadde minst 22 skjold på hver side, forklarer Aurora Leivdal, daglig leder ved Sagastad.

Dette tallet regnes som et minimum, ettersom bare halvparten av graven ble gravd ut.

I 2024 ble det gjennomført nye undersøkelser, og det ble gjort funn av enda flere gjenstander, blant annet en ring av bronse og flere mulige skjoldbuler – noe som ytterligere bekrefter at dette trolig er Norges største vikingskip.

Ofringssagaene

Gravhaugene er symboler på rikdom og makt i samtiden, på tro og samfunn. De viser oss hva mennesker i vikingtiden mente var viktig når det gjaldt livet etter døden.

– I Ynglingesagaen fra Snorres kongesagaer er det beskrevet hvordan Odin innførte lov om kremering som veien til Valhall: Alle døde skulle brennes, og det de eide, skulle følge dem på bålet. Han sa at enhver skulle komme til Valhall med den rikdom han hadde tatt med seg på bålet, forklarer Leivdal.

Sagastad

Sagastad er Vestlandet sitt nye kunnskapssenter om vikingtiden.

Myklebustskipet ligger midt i senteret, omringet av interaktive utstillinger som hovedsakelig hører til skipet og de andre gravfunnene på Nordfjordeid. Rommet er sirkulært og har samme diameter som den sirkelformede graven fra vikingtiden.

Myklebustskipet var sannsynligvis rikt dekorert med utskjæringer. Hodet og halen på det rekonstruerte skipet ble skåret av den lokale treskjærermesteren Rolf Taraldset fra Hornindal.

– Skipet er en kopi og vi vet ikke nøyaktig hvordan det så ut. Dragehodet, for eksempel, ble laget av en lokal treskjærer, og mønsteret er inspirert av andre vikingfunn, forteller Leivdal.

I utstillingen kan besøkende se gjenstander fra den originale utgravningen, lære om norrøne gravritualer og fakta rundt kong Audbjørn og hans siste reise.

Det var lokale entusiaster som tok initiativet til gjenoppbyggingen av Sagastad, og etter flere tiår med arbeid gikk drømmen endelig i oppfyllelse.

– Vi var noen få lokalhistorie-entusiaster som ønsket å gjøre noe med vikingarven i Nordfjordeid. Vi har jobbet med dette siden 1992. Å se dette vakre senteret endelig stå ferdig i 2019 er en drøm som har gått i oppfyllelse, sier Kragseth, som ofte blir kalt «vikinghøvdingen» av de lokale.

Du finner Kragseth ofte nede ved kaia, kledd i full vikingdrakt, der han frivillig forteller besøkende historien om skipet og Sagastad.

Vikingfeber i bygda

Det virker nå som om hele bygda har fått vikingfeber. Halve tettstedet ser ut til å være aktivt involvert i vikinglivet. Et flott eksempel på hvordan dugnadsånden fortsatt lever i beste velgående!

Mer enn 200 lokale har bidratt som frivillige – inkludert rolaget, sjøsettingslaget, krigergruppen, arrangementsteamet og sygruppa Åsynjene (oppkalt etter de kvinnelige norrøne gudene, Æsir/Æsene).

– Så langt har vi sydd over 140 vikingdrakter. Vi bruker mye materialer som var vanlige i vikingtiden som lin, ull, lær og litt bomull, som faktisk er funnet i enkelte graver. Men vi lar også fantasien få litt spillerom. Ikke alt vi lager er 100 prosent historisk korrekt, men det er jo fortsatt mye vi ikke vet om perioden,» sier Gitte Lefdal og Ruth Sunde, to av de 10–12 faste medlemmene i gruppa som har forelsket seg i vikingmote.

– Jeg har vokst opp med vikinghistoriene, men nå føles det levende. Nå har historien vår blitt noe hele bygda er stolt av, sier Håkon Aabrekk, som har et svært naturlig vikingutseende og er en del av sjøsettingslaget.

– Da vi skulle finne 100 personer til rolaget, var vi redde for at vi ikke skulle finne nok, men listen ble full på bare noen få dager, forteller han.

Og på den lokale folkehøgskolen bruker mange elever et helt år på et vikinginspirert kurs, der de lærer hvordan folk levde i vikingtiden.

Båtbyggerne fra Bjørkedalen

Rekonstruksjonen av Myklebustskipet ble utført av dyktige og erfarne båtbyggere fra Bjørkedalen i samarbeid med Universitetet i Bergen, ved bruk av tradisjonelle vikingskipsbyggingsteknikker basert på hvordan man tror skipet opprinnelig kan ha sett ut.

– Vi var seks mann som jobbet i over tre år for å ferdigstille skipet, forteller brødrene Dag Inge og Jakob Bjørkedal fra Bjørkedal Båtbyggeri, eksperter på klinkbygde båter, en tradisjon som nå står på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.

Båtbyggerne, med sin levende tradisjon, spilte en avgjørende rolle for å kunne realisere Myklebustskipet.

Som navnet antyder, er dette et familiedrevet verksted med lang historie og flere vikingskipskopier på merittlisten.

– Jeg seilte til og med ett av dem i en orkan utenfor Færøyene, minnes Jakob.

Unike egenskaper

Vikingskipene var, og er fortsatt, utrolig sjødyktige og har mange imponerende egenskaper.

– For eksempel hadde de flat bunn, noe som gjorde at de kunne seiles opp på strender når det var flo, hvilte på sanden når det var fjære og seilte videre når det ble flo igjen. Denne konstruksjonen gjorde det også mulig å dra dem over land for å unngå farlige strekninger, som rundt Stad. De kunne også seiles eller roes inn i grunne elver, forklarer brødrene.

Dette gjorde det mulig for vikingene å nå steder som De britiske øyer, Island, Vinland (trolig Newfoundland i Canada), Middelhavet, Russland og Istanbul.

De var mer enn bare krigere — mange var handelsmenn, bosettere og oppdagelsesreisende.

– Det var stor variasjon i størrelsen på vikingskipene. Noen ble bygget for handel og last, mens andre var raske, sjødyktige krigsskip laget for overraskelsesangrep, sier Dag Inge.

Myklebustskipet, derimot, var trolig for stort til lange reiser og fungerte kanskje mer som et symbol på makta til den lokale kongen.

Når man står inne i Sagastad og tar inn skipets enorme dimensjoner, kjenner man fortsatt på følelsen av ærefrykt.

Skipet ble ferdigstilt og sjøsatt på fjorden våren 2019. Det har utmerkede manøvreringsegenskaper og ligger elegant i sjøen.

Utforsk Nordfjordeid

Det er ikke bare Myklebustskipet som er spennende i Nordfjordeid. Sagastad ligger omgitt av fjorder, fjell og kulturarv. Etter å ha utforsket museet, kan du rusle langs vannkanten, gå tur på nærliggende stier, eller slå deg ned på lokale kafeer og butikker.

Og ikke glem å sjekke programmet til Operahuset, som er bygget og drevet i stor grad takket være lokalbefolkningens dugnadsånd.

Visste du at Sagastad har Norges største vikinginspirerte kontoer på sosiale medier?
Følg @sagastad_official på Instagram for daglig vikinginspirasjon.