Stavkirker

Vikingarv

Under middelalderen ble det bygget enorme steinkatedraler mange steder i Europa. I Norge ble en lignende teknikk brukt for å bygge i tre, dog i mye mindre skala.

Stavkirkenes tredører og endestykker er vakkert utskåret. Dekorasjonene har en unik kombinasjon av kristne symboler og motiver som ofte antas å ha røtter i norrøn mytologi, med dyr og drager.

Vikingene ble mestre på byggeteknikker i tre gjennom å bygge vikingskip og langhus, og bygde opp sine egne tradisjoner for treskjæring. Disse ble videreutviklet og gjenspeiles ofte i stavkirkene.

Det finnes flere ulike typer stavkirker. Det de alle har til felles, er den bærende konstruksjonen av staver som står på liggende sviller som bærer stavlegjer. Det er dette som har gitt navnet til kirketypen.

Det er grunn til å tro at mange stavkirker er bygget på gamle, hellige og norrøne steder. I gammel tid hadde ikke Åsa-troen noe eget bedehus, så utøvelsen av den norrøne religionen foregikk ofte utendørs i hellige lunder, ved et alter eller ved et hedensk hov. Hovet var ofte storstua til den rikeste bonden i bygda.

Hvor kan du finne stavkirkene?

Tidligere var de å finne over hele Norge. I dag er det bare 28 stavkirker som gjenstår, i mer eller mindre velbevart tilstand.

Vil du oppleve den best bevarte stavkirken, bør du ta turen til Borgund stavkirke i Lærdal. Men du kan også se noen vakre eksemplarer på forseggjorte stavkirker i Heddal i Telemark, Fantoft i Bergen og den UNESCO-listede Urnes stavkirke i Luster, for å nevne noen.

En stavkirke fra Gol ble flyttet til Folkemuseet på Bygdøy i Oslo, der den er restaurert til sin antatte opprinnelige form. Du kan også oppleve en liten stavkirke på Maihaugen friluftsmuseum på Lillehammer, som er flyttet dit fra Garmo.

Dette er imidlertid ikke de eneste kirkene som er blitt flyttet opp gjennom årene.

Ny stavkirke bygges i Setesdal

I Rysstad i Setesdal gjenoppliver lokalsamfunnet Norges ikoniske trearkitektur ved å bygge en tradisjonell stavkirke, kun ved bruk av vikingtidens teknikker, med ferdigstillelse planlagt til 2030.

Slutten for stavkirkene

Stavkirkene har ikke alltid vært like høyt verdsatt som de er i dag. På begynnelsen av 1800-tallet var de fleste stavkirkene blitt revet, og i 1851 krevde en ny nasjonal lov at alle kirker måtte ha nok plass til 30 prosent av lokalbefolkningen som bodde i området. På grunn av den raske befolkningsveksten ble også mange av de siste, gjenværende stavkirkene for små. Nye, varmere og lysere kirker ble bygget, og de ble raskt mer populære enn de gamle stavkirkene, som var kalde og mørke.

Dette førte til at mange stavkirker ble ødelagt eller solgt mellom 1851-1890, og det massive tømmeret ble ofte gjenbrukt i andre konstruksjoner. Men heldigvis var det noen som så verdien i disse gamle stavkirkene og jobbet hardt for å bevare dem.

Vang-kirkens redning

En av kirkene som ble reddet, var vakre Vang kirke, som faktisk skal være verdens mest besøkte stavkirke! Det kuriøse her, er at denne norske kirken ikke ligger i Norge, men i Polen!

Helten i denne historien var kunstneren Johan Christian Clausen Dahl, som også var Norges første professor i kunsthistorie. Han var en sentral skikkelse i opprettelsen av det som nå kalles Fortidsminneforeningen, som spilte en stor rolle i prosessen med å bevare stavkirkene. Han skrev en svært viktig publikasjon om stavkirkenes egenart og opprinnelse, i håp om å vekke folks interesse. Han var også med på å introdusere historien om disse unike bygningene for de europeiske kunsthistorikerne.

Dahl endte faktisk opp med å kjøpe Vang kirke på auksjon og klarte å overbevise kongen av Preussen om å plassere denne stavkirken i Berlin. Bit for bit ble kirken flyttet til Stettin i Berlin, med hest, kjerre og båt. Et år senere krevde imidlertid kongen at kirken skulle gjenoppbygges i Øvre Schlesien, nå Karpacz, i Polen.

I dag har kirken mistet mye av sin norske arv underveis, men en ting er sikkert – hadde ikke Dahl kjøpt kirken, hadde den vært tapt i dag.

Åpne for alle

I dag er det kun 28 av de historiske stavkirker som står igjen. Som du kan se på kartet under, ligger flertallet av kirkene i indre deler av Østlandet og Vestlandet.

De fleste er åpne for besøkende om sommeren, mens andre ønsker deg velkommen inn hele året.