Bygger stavkirke i Setesdal

Bygger stavkirke i Setesdal

– Hvis vi hadde visst hvor stort det skulle bli, hadde vi kanskje ikke turt å begynne, forteller prosjektleder Sandra Birkenes.

Å bygge en stavkirke på 2000-tallet uten bruk av moderne maskiner høres kanskje ut som et ambisiøst prosjekt. Men i Rysstad, i den pittoreske Setesdalen på Sørlandet, er det nettopp det de lokale gjør.

Det opprinnelige målet var å lage en attraksjon for bygda, og samtidig gi et løft til turismen og de eksisterende lokale næringene i dalen. Nå har prosjektet vokst til å bli en nasjonal satsning.

Rekonstruksjonen

Da prosjektteamet valgte modellen for stavkirken, tok de utgangspunkt i den best bevarte stavkirken i Norge: Borgund stavkirke i Lærdal på Vestlandet. Selv om kirken vil få lokale preg basert på deres egne skisser, vil Borgund være den mest nøyaktige malen.

Historisk sett var Setesdal hjemmet til Hylestad stavkirke, som en gang sto på en utmark i Rysstad, før den ble revet i 1664.

Det ble gjort en georadarskanning over tomta hvor den gamle stavkirka stod, og resultatene viser at kirkens mål er identiske med Borgund stavkirke sine. Selv om den nye kirken ikke vil bli bygget på det opprinnelige stedet, da det er vernet, vil den bli reist rett over elva, ved Setesdal Museum.

Ingen moderne maskiner

Og det kuleste? Målet er å bygge kirken helt uten moderne hjelpemidler. Dette innebærer naturligvis noen utfordringer når det gjelder å møte dagens sikkerhetskrav.

– Vi skal reise 10 meter høye vegger for hånd. Jeg ser virkelig frem til å se byggeprosessen uten moderne utstyr som kraner, forteller Sandra.

Store spørsmål som hvordan de opprinnelig heiste veggene, kan til og med føre til at de bygger to ganger for å finne ut hvilken metode som ble brukt, forklarer hun.

– Vi spøker med at vi kanskje ender opp som kirken i Barcelona, som aldri blir ferdig, legger hun til.

Selv verktøyene som brukes av håndverkerne, vil bli håndlaget for å etterligne dem fra middelalderen, slik at de kan gjenskape de samme merkene i treverket som i de originale kirkene.

I tillegg er det en utfordring å skaffe riktig tømmer, da det må være tre av høyeste kvalitet, som vokser sakte. Mens de i sin tid hadde lettere tilgang til dette tømmeret, håper teamet å finne det de trenger lokalt i Setesdal, selv om de kanskje må lete utenfor området.

Tusen folk i arbeid

Mer enn tusen personer, fra ivrige studenter til mesterhåndverkere, vil bidra til prosjektet.

En av nøkkelpersonene bak prosjektet er Øyvind Mauren. Det som startet som en hobby i snekring da han var 14 år, vokste til en livslang lidenskap for historiske bygninger og middelalderen. I dag jobber han heltid med restaurering av gamle bygninger.

Sammen med Marton Laksesvela og Øyvind Jacob har han allerede investert 1 800 timer i å konstruere den første modellen av den nye stavkirken.

Åpent klasserom

Prosjektet fungerer som viktig dokumentasjon og forskning for å få en dypere forståelse av norsk kulturarv og byggeskikker.

Kirken forventes å være ferdig i 2029–2030, men historien er allerede i ferd med å utfolde seg. Prosjektet vil være åpent for besøkende gjennom hele byggeprosessen og vil fungere som en attraksjon i flere år.

Besøkende vil kunne delta i aktiviteter som smedarbeid og treskjæring underveis i byggingen. Så hvis du noen gang har drømt om å trå i vikingenes fotspor, er dette din sjanse!

En spennende fremtid

Interessen for prosjektet har overgått alle forventninger.

– Jeg trodde det ville være ganske nisjepreget, men vi har fått henvendelser fra hele verden om deltakelse, noe som kan åpne dører for både nasjonal og internasjonal finansiering, sier Sandra.

Faktisk har prosjektet til og med fanget oppmerksomheten til internasjonale medier. France TV besøkte Setesdal og fremhevet prosjektet i et TV-program om norske stavkirker.

De ser også muligheter for lokale næringer, som å lage et stavkirke-øl i samarbeid med et nærliggende bryggeri.

– Bygget vil bli et landemerke med en stoppeffekt, men utover det vil det også åpne nye muligheter for eksisterende virksomheter, legger Sandra til.