I Setesdal har et lidenskapelig lokalsamfunn planer om å gjenopplive Norges ikoniske trearkitektur ved å bygge en stavkirke med gamle vikingteknikker. Målet er å ferdigstille kirken innen 2030.


Bygger stavkirke i Setesdal
... på tradisjonelt vis!
Se for deg å reise 800 år tilbake i tid. Hester som trekker tømmer. Ingen maskiner. Bare treverk og timevis med hardt arbeid ...
… og et lokalsamfunn som er fast bestemt på å vekke et stykke historie til live.
Norge har ikke sett denne byggemåten på flere hundre år.
Men her i Setesdal, reises en ny stavkirke.

Sandra Birkenes, Prosjektleder
Bygger stavkirke i Setesdal
– Hvis vi hadde visst hvor stort det skulle bli, hadde vi kanskje ikke turt å begynne, forteller prosjektleder Sandra Birkenes.
Å bygge en stavkirke på 2000-tallet uten bruk av moderne maskiner høres kanskje ut som et ambisiøst prosjekt. Men i Rysstad, i den pittoreske Setesdalen på Sørlandet, er det nettopp det de lokale gjør.
“Det er en liten protest mot hvordan samfunnet utvikler seg, der effektivitet prioriteres over kvalitet og håndverk.”
Sandra Birkenes
Det opprinnelige målet var å lage en attraksjon for bygda, og samtidig gi et løft til turismen og de eksisterende lokale næringene i dalen. Nå har prosjektet vokst til å bli en nasjonal satsning.
Vikingarv
I middelalderen, mens store deler av Europa bygde steinkirker, utviklet Norge en helt unik byggetradisjon: Stavkirker. Stavkirker er oppkalt etter de bærende stolpene, eller “stavene”, og er laget med et rammeverk av tømmer og vegger av stående plank. Mange av kirkene er også utsmykket med intrikate utskjæringer av norrøne motiver, som vikingskip, i tillegg til kristne symboler.
Mange stavkirker ble reist på gamle hellige steder, der folk samlet seg under åpen himmel for å be til gudene. På det meste er det sannsynlig at Norge hadde mellom 1 300 og 2 000 stavkirker.
På 1800-tallet førte endringer i befolkningstallet, branner og nye byggemetoder til at de fleste ble revet. I dag står bare 28 stavkirker igjen, bevart som nasjonale kulturminner.
Rekonstruksjonen
Da prosjektteamet valgte modellen for stavkirken, tok de utgangspunkt i den best bevarte stavkirken i Norge: Borgund stavkirke i Lærdal på Vestlandet. Selv om kirken vil få lokale preg basert på deres egne skisser, vil Borgund være den mest nøyaktige malen.

Historisk sett var Setesdal hjemmet til Hylestad stavkirke, som en gang sto på en utmark i Rysstad, før den ble revet i 1664.
Det ble gjort en georadarskanning over tomta hvor den gamle stavkirka stod, og resultatene viser at kirkens mål er identiske med Borgund stavkirke sine. Selv om den nye kirken ikke vil bli bygget på det opprinnelige stedet, da det er vernet, vil den bli reist rett over elva, ved Setesdal Museum.
Hylestadportalen
Hylestadportalen er det eneste gjenværende elementet som med sikkerhet stammer fra Hylestad stavkirke. Denne portalen har stor kulturell betydning i Norge og vil bli gjenoppreist i den nye kirken.
Hylestadportalen er den eldste og mest kjente av en gruppe stavkirkeporter fra 1200-tallet. Portalen er dekorert med utskårne scener fra sagaen om Sigurd Fåvnesbane, en heroisk figur i både germansk og norrøn mytologi. En av utskjæringene skildrer den kjente scenen hvor Sigurd dreper dragen Fåvne. Blodet fra Fåvnes hjerte havner på Sigurds lepper, og han får plutselig evnen til å forstå fuglesangen fra trærne rundt seg. Motivene som pryder den moderne norske 1-kronesmynten, er også hentet fra Hylestadportalen.
Den originale portalen er utstilt på Historisk museum i Oslo.
Kilde: Store Norske Leksikon
Ingen moderne maskiner
Og det kuleste? Målet er å bygge kirken helt uten moderne hjelpemidler. Dette innebærer naturligvis noen utfordringer når det gjelder å møte dagens sikkerhetskrav.
– Vi skal reise 10 meter høye vegger for hånd. Jeg ser virkelig frem til å se byggeprosessen uten moderne utstyr som kraner, forteller Sandra.
Store spørsmål som hvordan de opprinnelig heiste veggene, kan til og med føre til at de bygger to ganger for å finne ut hvilken metode som ble brukt, forklarer hun.
– Vi spøker med at vi kanskje ender opp som kirken i Barcelona, som aldri blir ferdig, legger hun til.
Selv verktøyene som brukes av håndverkerne, vil bli håndlaget for å etterligne dem fra middelalderen, slik at de kan gjenskape de samme merkene i treverket som i de originale kirkene.
I tillegg er det en utfordring å skaffe riktig tømmer, da det må være tre av høyeste kvalitet, som vokser sakte. Mens de i sin tid hadde lettere tilgang til dette tømmeret, håper teamet å finne det de trenger lokalt i Setesdal, selv om de kanskje må lete utenfor området.
Tusen folk i arbeid
Mer enn tusen personer, fra ivrige studenter til mesterhåndverkere, vil bidra til prosjektet.
En av nøkkelpersonene bak prosjektet er Øyvind Mauren. Det som startet som en hobby i snekring da han var 14 år, vokste til en livslang lidenskap for historiske bygninger og middelalderen. I dag jobber han heltid med restaurering av gamle bygninger.
Sammen med Marton Laksesvela og Øyvind Jacob har han allerede investert 1 800 timer i å konstruere den første modellen av den nye stavkirken.
Åpent klasserom
Prosjektet fungerer som viktig dokumentasjon og forskning for å få en dypere forståelse av norsk kulturarv og byggeskikker.
“Man snakker om en periode i byggeskikken som hadde et svært høyt nivå, som man ikke har oppnådd siden. Å forsøke å forstå dette nivået kan være svært verdifullt.”
Øyvind Mauren
Håndverker

Kirken forventes å være ferdig i 2029–2030, men historien er allerede i ferd med å utfolde seg. Prosjektet vil være åpent for besøkende gjennom hele byggeprosessen og vil fungere som en attraksjon i flere år.
Besøkende vil kunne delta i aktiviteter som smedarbeid og treskjæring underveis i byggingen. Så hvis du noen gang har drømt om å trå i vikingenes fotspor, er dette din sjanse!
En spennende fremtid
Interessen for prosjektet har overgått alle forventninger.
– Jeg trodde det ville være ganske nisjepreget, men vi har fått henvendelser fra hele verden om deltakelse, noe som kan åpne dører for både nasjonal og internasjonal finansiering, sier Sandra.
Faktisk har prosjektet til og med fanget oppmerksomheten til internasjonale medier. France TV besøkte Setesdal og fremhevet prosjektet i et TV-program om norske stavkirker.
De ser også muligheter for lokale næringer, som å lage et stavkirke-øl i samarbeid med et nærliggende bryggeri.
– Bygget vil bli et landemerke med en stoppeffekt, men utover det vil det også åpne nye muligheter for eksisterende virksomheter, legger Sandra til.
Besøk en stavkirke
I dag er det kun 28 stavkirker igjen, som fortsatt er i mer eller mindre god stand.
Hvis du ønsker å oppleve den best bevarte stavkirken, som også er modellen for den nye stavkirken i Setesdal, bør du besøke Borgund stavkirke i Lærdal på Vestlandet. Du kan også se eksempler på imponerende stavkirker som den UNESCO-listede Urnes stavkirke i Luster, Heddal stavkirke i Telemark, og den rekonstruerte Fantoft stavkirke i Bergen, for å nevne noen.







































































