Opplev samisk kultur

De fleste samer bor i Norge

Det bor rundt 80 000 samer i Norge, Sverige, Finland og Russland til sammen, og rundt halvparten holder til i Norge. De fleste bor i Finnmark, men Sápmi er et stort område som strekker seg helt ned til Trøndelag og Innlandet. Du finner også mange med samisk opphav i hele landet.

Den samiske kulturen har de siste årene fått et oppsving, og handler i dag om langt mer enn bare fargerike kofter og reindrift. Den kommer også til uttrykk i alt fra rapmusikk og arkitektur til samtidskunst og nyskapende design, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er mange banebrytende samiske filmregissører og musikere, som også setter Sápmi og Norge på kartet.

I Nord-Norge, Trøndelag eller Røros kan du også komme tett på den samiske kulturen. Opplev samisk historiefortelling i en lavvo under nordlyset, besøk samiske kunstsentre og hils på reinsdyr. Men du kan også oppleve samisk kunst og kultur landet rundt, blant annet på Nasjonalmuseet i Oslo.

Reindrift

Reinsdyr har alltid vært en viktig del av den samiske kulturen. Reindrift utøves primært i Nord-Norge, Trøndelag og et par andre områder. I dag driver rundt 3000 samer med reindrift, og hele 2 200 av dem holder til i Finnmark. De eier rundt 213 000 tamrein.

Hele dyret utnyttes. Kjøttet regnes som en stor delikatesse, og det blir også eksportert til utlandet. Reinskinn blir til votter, sko og andre skinnprodukter. Det er nesten ingen deler av reinsdyret som ikke blir brukt, for selv geviret kan brukes til alt fra nyttige verktøy til kunst.

Reinkjøttet er selvsagt også en viktig del av samisk matkultur. Du kan ikke besøke Finnmark eller Røros uten å smake reinkjøtt! Det kan serveres på mange måter, men den mest kjente samiske retten er nok nasjonalretten bidus, en deilig gryterett lagd på gulrøtter, potet og langtidskokt reinkjøtt.

Mange samiske språk

Under store deler av 1900-tallet var det forbudt for samene i Norge å snakke sitt eget språk på skolen, og de måtte lære seg norsk som en del av en hard fornorskningspolitikk. Resultatet av dette er at mindre enn halvparten av dagens samer snakker et samisk språk.

Det finnes i dag ti ulike samiske språk i verden, og seks av dem finnes i Norge. De tre som er aktivt i bruk er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Pitesamisk, østsamisk og skoltesamisk er på frammarsj igjen etter å ha vært regnet som utdødde i Norge i en periode. Ingen av språkene likner på hverken hverandre eller norsk. De ligner heller ikke på andre skandinaviske språk.

Joik har fått en renessanse

Joik er en av Europas eldste sangtradisjoner. En joik tilegnes ofte en person, et dyr eller et sted og er en del av den samiske hverdagen. Men som artisten Elle Márjá Eira sier: «Jeg joiker ikke om noe, jeg joiker noe eller noen.»

Joiken har overlevd i de samiske samfunnene til tross for regjeringens undertrykkende fornorskningspolitikk. Tradisjonen ble lenge sett på som syndig, og fram til slutten av 1950-tallet var det forbudt å joike på skoler i de samiske områdene. Mange barn ble også tatt fra foreldrene med makt og plassert på norske internatskoler.

Men den siste tiden har både samisk språk og joik fått et oppsving, og mange unge artister bruker nå joik i kombinasjon med andre musikkstiler, som rap, jazz, metal, pop og rock. Andre norske artister som er kjent for sine moderne tolkninger av joiken, er blant andre Mari Boine, Ann-Mari Andersen, Frode Fjellheim, Ella Marie Hætta Isaksen, og Marja Mortensson.

Samisk sølv

Historisk sett har samene skaffet seg sølv gjennom handel mellom landene i nord, og mange av designene som fortsatt er i bruk i dag, har røtter helt tilbake til middelaldern.

Det finnes en tro om at sølv og andre typer metall kan beskytte deg fra onde krefter og bringe lykke. Samiske barn får gjerne amuletter i sølv som beskyttelse.

Med tiden ble sølv også brukt i rituelle symboler og som bryllupsgaver. Mange av sølvgjenstandene har blitt godt ivaretatt og arvet fra generasjon til generasjon, og mange av smykkene brukes til gákti, koften, som pyntes med store søljer, spenner og belteknapper.

Men de siste årene har det også vært et oppsving i moderne design, inspirert av samiske røtter. Besøk for eksempel eventyrlige Juhls sølvsmie i Kautokeino, der du både finner tradisjonelle og moderne sølvsmykker.

Fargerike tradisjonsklær

Den tradisjonelle klesdrakten gákti, eller kofte på norsk, brukes mest til spesielle anledninger som bryllup, konfirmasjon og andre festdager. Fargene, mønstrene og pynten viser hvor personen som bærer den er fra, og muligens om de er gift eller ikke.

– Mange samer designer sine egne klesvarianter inspirert av den klassiske gáktien, som kan være mer stedspesifikk. De kombinerer tradisjonelle elementer med sin egen fantasi, ifølge Ann-Kristine Bongo fra Sami Siida i Alta.

De klassiske samiske fargene er rød, blå, grønn og gul, som også gjenspeiles i flagget.

Duodji – samisk håndverk

Duodji kan være alt fra redskaper til klær og tilbehør som er både funksjonelle og kunstnerisk utformet. Selv om tradisjonell duodji har endret seg litt, holdes også mange av de gamle tradisjonene i live, som raffinert perlebrodering, treskjæring, og det å lage trommer og smi kniver. I dag blir tradisjonell duodji sett på som verdifulle kunstverk av samlere fra hele verden. Men duodji brukes også i dag om moderne samiske designprodukter og håndverksprodukter.

Besøk Samisk senter for samtidskunst i Karasjok for å lære mer om samisk kunst. Senteret ønsker å være en arena for å vise postmoderne samisk kunst, med alt fra nye uttrykk til tradisjonell duodji.