Livet bak postkortmotivet
Små vikinger i keramikk står vakt i hyller og på bord, omgitt av vaser, kunstverk — og verktøy dekket av rester av leire. Midt i alt dette står høyttalere som tyter ut en cello-konsert på full guffe.
– Jeg trenger musikk til arbeidet, forklarer Elin Brudvik fra den andre enden av rommet, mens hun skrur ned volumet. Hun var i ferd med å forme en bolle av våt leire. Keramikkverkstedet er både arbeidsrom og utsalg.
Lokalet Brudvik deler med en annen håndverker har adresse i en av de sjeldne bygningene i stein blant trehusene på Bryggen i Bergen — en gang episenter for handel mellom Norge og kontinentet, med aner nesten tusen år tilbake i tid.
For utenforstående er Bryggen først og fremst en ikonisk fasaderekke. De høye og smale trehusene som står gavl mot gavl langs bryggekanten, som om de lener seg på hverandre, er for mange av oss det første vi assosierer med Bergen. Det du ikke ser fra utsiden, er de nye brukerne av de eldgamle bygningene. Åpne dørene, og du finner både håndverkere og kunstnere av alle slag: keramikere, smykkekunstnere, tekstilkunstnere og folk som jobber med en mengde ulike materialer.
Bryggen i Bergen.
Photo: Elias Dahlen
Opp i flammer
– Vi holder åpent året rundt. Her er mange små, spennende arrangementer som er verd å få med seg, sier Brudvik, og understreker at hun ikke tilpasser sitt kunstneriske uttrykk til sommerturistene.
– Jeg lager ikke suvenirer. Jeg gjør mine egne greier.
Brudvik har mange likesinnede på Bryggen. For bare 50 år tilbake var situasjonen en annen.
– Nå har Bryggen et fantastisk godt miljø. Men det er et mirakel at det ble slik, sier Eric Saudan, eier av Bryggen Tracteursted, en restaurant som spilte en nøkkelrolle i fornyingen av bryggerekka på 1970-tallet.
Strekket hadde vibrert av liv og røre gjennom nær et millennium med handel og annen virksomhet. Men rundt 1950 sto de gamle handelshusene og lagrene forlatte og var i dårlig stand. De var mildt sagt utdaterte. Da den siste omgangen med trehusbranner slo til i 1955, tilsa opinionen blant Bergens innbyggere at man skulle brenne ned hele greia.
– Nå har stedet blitt et senter for kreativitet, fylt av kunsthåndverkere som ivrer for yrket, sier Saudan. Bryggen har som kjent gått fra en potensiell framtid i aske til å bli et fenomen, og få prestisjefylt status med oppføringen på UNESCOs kresne liste over verdens felles kulturarv.
Bryggen i Bergen.
Photo: Elias Dahlen
Ute og fisker
Bryggens historiske aner løper helt tilbake til året 1070, rett etter vikingtiden. Den geografiske plasseringen ga ly for fiender samtidig som den sørget for enkel adkomst for handelsfartøy fra nordområdene, Island og ikke minst kontinentet. Bryggen i Bergen forble lenge en av Nordens viktigste handelsplasser. 300 år senere etablerte hanseaterne seg her og utøvde stor innflytelse på byen de neste hundre år.
Datidens søte duft av smurt tjære på bygningenes treverk ble overdøvd av den langt kraftigere lukten av tonnevis av tørrfisk. Tyskerne hadde sikret monopol på eksport av tørket og saltet torsk fra havområdene i nord.
Til gjengjeld importerte de utenlandske handelsmenneskene landbruksprodukter, salt og sjeldne varer for salg langs kysten og i innlandet.
Bergen ble aldri offisielt en hanseatisk by, men tyskerne krevde hele sentrum slik at bergensernes rådhus og annet styre og stell måtte flyttes. Tyskerne anekterte også den vakre Mariakirken, der seremoniene lenge foregikk på tysk. Gjennom de neste århundrene vokste den tyske befolkningen ytterligere, til 2000 på det meste. Fra år 1360 til 1754 var Bryggen hjemsted for Det tyske kontor. Så tok nordmennene over.
5820 
