Skip to main content

Få bergensere er like godt bevandret i byens gater og trange smug som nettopp Gunnar Staalesen. Hans bøker om den barske og rufsete Varg Veum er oversatt til 20 språk og har funnet veien til lerretet gjennom 12 spillefilmer.

— Jeg har skrevet 19 romaner og en håndfull noveller om Varg Veum og har dekket hver krik og krok av Bergen i dette forfatterskapet. For eksempel, i boken «I mørket er alle ulver grå» dør en mann i huset bak oss, forteller han.

Staalesens kulturelle triangel

Staalesen har tatt oss med til Nordnes, det første av hans tre kulturelle høydepunkter. Dette er nabolaget der han selv vokste opp på 1940-tallet, bare noen få år etter fiksjonskarakteren hans, Varg Veum.

— Varg vokste faktisk opp i samme gate som meg selv, men han er fem år eldre. Og jeg så jo på ham som en av de store guttene i gaten, forteller han.

Mye har forandret seg siden den gang. Da delte gjerne familier på plassen i de små trehusene og gatene var fulle av lekende barn.

— Nå beveger vi oss inn i Trangesmauet. Navnet er jo selvforklarende. Maren Kristine Pedersen, «femme fatale»-karakteren i seriene mine om Bergen, bor i ett av disse husene, forklarer Staalesen og gestikulerer med armen.

— En mørk nyttårskveld får Maren Kristine besøk her på loftet sitt av Konsul Frimann. På vei hjem fra dette besøket blir konsulen brutalt drept av en person, som forblir ukjent helt til de siste sidene i tredje bind. Så her i Trangesmauet har det skjedd litt av hvert, sier forfatteren.

Bergen by er uløselig knyttet til Gunnar Staalesen og hans lange forfatterskap, som har en stor tilhengerskare. Han er også en utmerket guide som snakker med varme, stolthet og lidenskap mens han viser vei gjennom smugene og trehusene som kjennetegner Bergen og Nordnes. Den gamle Hansa-bydelen i Bergen brukte en gang å være en av de viktigste handelssentrene i Europa.

Han fører oss rundt hjørnet til Skottegaten, et strøk som har vært åsted for flere uløste krimmysterier i Varg Veum-serien.

Men uten mat og drikke – duger krimhelten ikke. Sulten bringer oss derfor videre til Staalesens andre kulturelle høydepunkt: restaurant Bien Basar.

Den ligger i hjertet av Kjøttbasaren, et gammelt kjøttmarked som har blitt omgjort til moderne restauranter og kafeer. Det staselige bygget ble reist etter koleraepidemien som herjet i Bergen og Europa på 1840-tallet.

— Her lå det en gang 40-45 markedsboder tett i tett. Som seg hør og bør i slike lokaler serverer Bien Basar klassisk og tradisjonsrik norsk mat, sier Staalesen.

Heller ikke her på forfatterens stamsted, kommer vi unna spor etter privatdetektivens preg på vestlandsbyen.

Etter å ha rost både kokk og rett opp i skyene, er det på tide med litt litterære forfriskninger.

Det tredje og siste stoppet på Staalesens kulturelle triangel i Bergen, er det historiske trehotellet Villa Terminus, som ligger bare noen steinkast fra togstasjonen i Bergen. Bygningen er datert tilbake til 1770-tallet, og er dedikert til Vestlandets mange forfattere.

Atten av rommene er navngitt etter disse, og i hvert rom finnes bøker fra lokale forfattere til utlåns. Hotellet har også et koselig bibliotek med dype stoler, hvor du kan krølle deg sammen og lese.

Gunnar Staalesen har selvfølgelig blitt honorert med sitt eget rom. Amalie Skram, Jon Fosse, Ludvig Holberg, Frode Grytten og Olav H. Hauge er også blant forfatterne som har fått rom dedikert til seg.

Kultur på kartet

Utforsk Staalesens kulturperler.

Les også

Sider du nylig har besøkt