En introduksjon til norsk arkitektur

Den klassiske forestillingen om Norge handler om fjord, fjell og skoger – lange sommerkvelder og kalde vintre. Vi tenker kanskje ikke så mye på bygninger, og gjør vi det, glir tankene fort til stavkirker, idylliske fjellgrender og 1000 år gamle byer. Og absolutt alt dette er viktig.

Samtidig er norske arkitekter nødt til å ta med seg arven fra både natur og gamle bygg for å trekke store linjer videre inn i fremtiden. Akkurat nå reiser det seg flere internasjonalt oppsiktsvekkende byggverk rundt i landet – alt fra små, private hytter til storslåtte byutviklingsprosjekter.

For å sitere arkitekturmagasinet Dwell, som oppsummerte posisjonen vår mellom gamle tradisjoner og nye arkitektoniske trender: Norge staker ut kursen fjordover.

Arkitektur i Oslo: Under konstruksjon

Oslo er den raskest voksende hovedstaden i Europa. Massive, pågående prosjekter forvandler byen til en moderne metropol på internasjonalt nivå. Samtidig som Oslo har en arv som går tilbake mer enn 1000 år, er hovedstaden en by som gjennomgår enorme forandringer i øyeblikket.

En helt ny bydel vokser frem mellom det nye operahuset og Barcode-rekken, høyhusene som har gitt byen en ny silhuett. To nye signalbygg – Munch-museet og Deichmanske hovedbibliotek – skal flankere Operaen, innimellom nye leiligheter, næringsbygg og en lang strandpromenade med servering, aktiviteter og badeplasser.

På den andre siden av Akershus festning er den lille halvøya Tjuvholmen blitt hjem til en klynge av moderne designboliger og hoteller, og samtidskunstmuseet Astrup Fearnley – som er tegnet av selveste Renzo Piano. Det nye Nasjonalmuseet er også under bygging i nærheten, på den gamle Vestbanetomta.

Inne i byen skjer det like mye. Langs Akerselva har nye bydeler reist seg blant de gamle industribyggene, med Vulkan-området som et glitrende eksempel. Rundt Mathallen, som åpnet i 2012, finner en i dag et yrende folkeliv, levende kultur, god mat og uteliv.

Men Oslo heller ikke bare nytt. Middelalder-ruinene taler for seg selv. Og sist, men ikke minst, modernistiske skatter: Villa Stenersen og Villa Dammann, Ekebergrestauranten og Ingierstrand bad.

Les mer om Oslo.

Himmelske gudshus

Blir en utenlandsk turist bedt om å visualisere norsk arkitektur, tipper vi det er en viss sjanse for at han eller hun tenker på stavkirkene først. 28 av dem står fortsatt igjen som symboler på vår religiøse og kulturelle arv, holdt oppe av de samme stolpene (eller «stavene») de er oppkalt etter.

Borgund stavkirke fra det 12. århundre er et praktfullt eksempel. Den enda litt eldre stavkirken på Urnes, som stod ferdig i 1132, er oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Noe av arven fra stavkirkene er synlig også i moderne bygg, men kirkearkitekturen har også fornyet seg voldsomt. Et nytt landemerke for ettertiden er den kritikerroste Knarvik kirke av Reiulf Ramstad Arkitekter, like nord for Bergen – en dramatisk og imponerende trekirke som likevel utstråler stillhet og fred.

Andre bemerkelsesverdige kirker har brutt skarpt med stavkirketradisjonen. Den nå 50 år gamle Ishavskatedralen i Tromsø er et mesterverk som bringer tankene både til fjellene omkring byen og til Operahuset i Sydney. I Oslo er Mortensrud kirke fra 2002 en nytenking av kirkebygget i stål, glass og stein.

I Norge finner du også den nordligste middelalderkatedralen i verden – Nidarosdomen. Byggingen av Nidarosdomen startet i 1070 på Olav Haraldssons gravsted, og ble avsluttet rundt 200 år senere.

Naturligvis!

Utstrakt bruk av naturlig tre og stein er fellestrekk for mange nye hus, hytter og offentlige bygninger over hele Norge. Enkle, stilrene formene vekker assosiasjoner til fjell og isbreer.

I mange tilfeller har arkitektene tegnet varme, åpne rom som omfavner det dyrebare dagslyset, i et land der solen knapt kikker frem over horisonten gjennom de mørkeste vintermånedene. Fra starten av var byggene tegnet for å stå i symbiose med omkringliggende landskap og andre bygninger.

Illustrerende eksempler er Juvet landskapshotell nær Geirangerfjorden, Snøhetta-paviljongen på Tverrfjellet, og Knut Hamsun-senteret på Hamarøy. Men også en rekke private boliger og hytter, blant dem Jensen & Skodvins sommerhus ved Storfjord, Reiulf Ramstad Arkitekters «Split View»-fjellhytte, eller Atelier Oslos basaltkledde hytte på Norderhov.

Selv i byene har du bygninger som fortjener denne merkelappen, som den prisvinnende, bærekraftige bygården D36 Green House i Oslo. Tre- og glassbygget går nærmest i ett med den lille parken der det står på Dælenenga.

Prisvinnende veistrekninger

I denne sammenhengen kommer man heller ikke unna å nevne gigantprosjektet Nasjonale turistveger. Ledende arkitekter, designere og kunstnere har deltatt i initiativet langs 18 av Norges vakreste veistrekninger, med bygninger og landskapsdesign som tar deg enda tettere på naturen og forsterker opplevelsen. Med rasteplasser og utsiktspunkter som er kunstverk i seg selv.