Alle gode ting er TRE

Røtter i vikingtiden

Lytt til tidens hammerslag, fra tiden før sagen ble oppfunnet, før spikre og nagler av metall, den gang treet var det som holdt seg selv sammen. Finurlige teknikker så gode, og så varige, at mange av dem brukes selv den dag i dag – blant annet gjennom den kjente lafteteknikken.

Duften av tjære, som du fremdeles kan kjenne angen av i de gamle tømmerstuene, rorbuene og kirkene, var duften av bevaring, av fortsettelse. Av fremtid.

Alt takket være trærne. Uten dem hadde vi ikke kommet langt i denne steinrøysa langt mot nord.

Ikke hadde vi hatt muligheten til å krysse hav – og vikingtiden hadde vi kunnet se langt etter. Vikingskipene gav oss verden. Med sine maritime ferdigheter og vakre håndverksarbeid, utgjør vikingskipene noen av de fremste symbolene på Norges storhetstid – vikingtiden. Skipene gjorde det mulig å dra på tokt, og returnere med nye kulturelle impulser, varer og – enda bedre byggeteknikker.

Vikingenes kunnskap om tre og tømmer var avgjørende for at vi ble et av verdens rikeste og mest avanserte folkeslag for nesten 1000 år siden. Den gang rådde vikingene over store deler av Nord-Atlanteren og hersket over den lengste kyststripen i den siviliserte verden.

På Borg i Lofoten kan du besøke en imponerende rekonstruksjon av det største langhuset som er funnet fra vikingtiden. Huset, som måler imponerende 83 meter, har vakre utsmykninger og en imponerende arkitektur.

Vikingene gjorde regionen vår til en av de fremste sjøfartsnasjonene i verden, takket være kunnskapen om skipsbygging. Dette brakte dem også helt til Nord-Amerika – eller Vinland, som den norske oppdageren Leif Eriksson kalte det – lenge før Kristoffer Columbus satte sine føtter på det amerikanske kontinentet.

Levende bibliotek

Vikingtiden, norrøn mytologi, innføringen av kristendommen og kulturelle strømninger fra Europa – noen av de mest dramatiske historiske hendelsene i Norge er bokstavelig talt gravert inn i treverket på de mange stavkirkene vi har. Mytiske dyr, drager og norrøne guder med store øyne og langt skjegg glor ned på oss, side om side med Jesus på trekorset.

Etter at det økende folketallet her til lands skapte etterspørsel etter større kirker, ble de fleste stavkirkene revet. Kun 28 er bevart, i mer eller mindre opprinnelig stand.

Men håndverket lever fremdeles, og vi ser fortsatt spor av de tradisjonelle teknikkene i mer moderne norsk trearkitektur.

Utforsk norsk tømmerhistorie

Besøk norske fjorder, fjell og daler spekket med tømmerhistorie, som Gudbrandsdalen, Hallingdalen og Setesdalen, samt Trøndelag og Telemark. Her kan du lære mer om både lokale håndverkstradisjoner og vår rike kulturarv.

Mange steder kan du overnatte og nyte norsk tradisjonsmat på historiske, renoverte gårder. Mange av dem har torvtak – en ganske vanlig takløsning, faktisk helt frem til 1930-tallet mange steder. I gamle dager benyttet man bjørkenever som underlag, som kunne holde i lang tid. I dag ser vi at torvtak har gjort et comeback, og er slett ikke uvanlig å se hverken på laftede hytter i fjellet (torv er tungt og presser laften sammen), men også nå mer og mer i mer urbane strøk. Hvorfor, spør du? Vel, det er pent, insekter elsker det – og det er bra for miljøet!

Mange av de små fiskeværene våre byr også på koselige, små klynger av trehus. Book en natt i en tradisjonell rorbu eller sjøbu et sted langs vår vakre kyst.

Det grønne gullet

Etter vikingtiden gled Norge etter hvert over i en langt mørkere periode i senmiddelalderen. Svartedauden og andre pester tok livet av anslagsvis rundt halvparten av befolkningen i siste halvdel av 1300-tallet, og la gårdene øde. I rundt 200 år sto landet vårt nesten stille.

Men så kom igjen den norske skogen til unnsetning. Mer robuste båter ble bygd slik at vi kunne dra lenger ut på havet og fiske. I tillegg kunne vi nå frakte det nye, norske, grønne gullet – tømmer og trelast – til Danmark, Tyskland og spesielt til Nederland, samt senere også til Storbritannia.

Nederland var på 1500- og 1600-tallet blitt en stormakt på havet og drev verdensomspennende handel. Og nederlenderne trengte kvaliteten fra nord for å bygge skip, havner og byer. Visste du at store deler av Amsterdam bokstavelig talt er bygget på norske tømmerpåler?

Du finner fremdeles mange spor etter trelasthandelen i Norge, spesielt langs kysten av Sør-Norge. I de hvite, sjarmerende husene i Flekkefjord bosatte det seg så mange nederlendere at byen fikk kallenavnet Hollenderbyen. Trehusbyen Risør, populært kalt "Den hvite by ved Skagerrak", har også en lang og rik tradisjon med bygging av trebåter, noe du kan oppleve under Trebåtfestivalen hver sommer.

Dessverre medførte handelen med Europa at store deler av kysten på Vestlandet etter hvert ble kraftig avskoget. Blant annet derfor ble det bygget kanaler og sinnrike tømmerfløtingssystemer langs store elver, for å frakte tømmer fra innlandet og ut til kystbyene. I dag kan du reise gjennom imponerende Telemarkskanalen eller Haldenkanalen, og oppleve de unike vannveiene som ble bygd for over hundre år siden.

TømmerTREnder

Den norske trearkitekturer forteller altså utrolig mye om vår historie, og hvordan fortid og nåtid går hånd i hånd.

Nye tider skaper nye trender, og du kan i dag se spor etter de aller fleste populære europeiske stilartene i norsk trearkitektu r: Alt fra renessansen, klassisismen, romantikken og barokken, til jugendstil, funksjonalisme og modernisme.

Over hele landet finner du også mange hus bygget i både herskapelig partrisierstil og ikke minst i romantisk sveitserstil, blant annet langs jernbanen. Mange eldre stasjonsbygg er nemlig vakre eksempler på denne byggestilen.

Flere ødeleggende bybranner, som den som la Ålesund i ruiner i 1904, gjorde det imidlertid mer vanlig å bygge mur- og betonghus i urbane områder.

Likevel, etter andre verdenskrig, hvor byggmaterialer igjen ble en knapp ressurs, var det i stor grad trelast og tømmer som hjalp oss å bygge landet opp igjen. Nå kom også de første, rimelige ferdighusene til Norge.

Men det var faktisk ikke før senere at tømmer virkelig fikk sin renessanse ...

En fremtid i tre

Dagens ingeniører, arkitekter og designere er i ferd med å gjenoppdage og utvikle nye måter å bruke dette allsidige, fornybare og ekstremt fleksible materialet på. Visste du at treverk tåler orkaner og dramatiske klimaendringer?

– Vi mener at tre og tømmer er materialet vi bør satse på for å oppnå et grønt skifte i byggebransjen. Det er vakkert, bærekraftig og miljøvennlig, forteller partner og kreativ leder i arkitektfirmaet Helen & Hard, Siv Helene Stangeland.

Firmaet deres står blant annet bak det prisvinnende biblioteket i Vennesla og næringsbygget Finansparken.

– Tre og tømmer er et organisk materiale som knytter oss til naturen. Det lukter godt, gir en god atmosfære og akustikk – og det roer oss ned. Treverk kan bidra til å gi oss et bedre liv, forklarer Stangeland.

Siden år 2000 har Innovasjon Norge koordinert og støttet utviklingen av nye, innovative måter å bygge i tre og tømmer på, blant annet gjennom sitt Trebaserte innovasjonsprogram. Resultatet er ganske oppsiktsvekkende: Alt fra broer, butikksentre, flyplasser og offentlige bygg, til hytter, idrettshaller og studenthus er blitt bygget i tre. Det samme er flere vakre utkikkspunkter og rasteplasser langs våre Nasjonale Turistveger.

Vi ser rett og slett en ny byggeboom i tre.

En grønn omstilling

Så mye som 75 prosent av Norge er dekket av skog. Skogen har også en egen lov, skogloven, som bestemmer at skogeieren har plikt til å plante nye trær når man hugger skog i Norge. På denne måten sikrer man at tre er et 100 prosent fornybart produkt, og dermed sørge for en bærekraftig forvaltning av landets skogressurser.

– I Norge hugger vi faktisk kun to tredeler av årlig tilvekst i skogene våre, forteller leder av Innovasjon Norges satsing på trebasert industri, Krister Moen.

I tillegg til at det er gjort store framskritt, er det også mye spennende i vente. Tre er et ekstremt allsidig materiale, som også kan bli brukt på langt flere overraskende måter i framtiden.

– Alt som kan lages av olje kan lages av tre – og i tillegg kan mye spises. Vanilin, laget av norsk gran, er for eksempel den eneste naturlige smakserstatningen for vanilje. Med andre ord kan tre brukes til svært mye, og kan i stor grad bidra til den grønne omstillingen og bærekraftige arbeidsplasser, sier Moen.