Skip to main content

NORSK ARKITEKTUR:

Alle gode ting er TRE

Små, store. Enkle, storslåtte.

Norske trebygg finnes i alle farger og fasonger. 

Veggene er vårt levende bibliotek, der vi kan lese vår lange historie.

Rikdom, fattigdom. Gudstro og galskap. Kulturimpulser, krig.

Men også våre fremtidsdrømmer. 

Skogen har alltid vært der for oss.

Treet har gitt oss ly gjennom tusener av år.

Fra de første vikingene ...

… til dagens veifarende.

Røtter i vikingtiden

Lytt til tidens hammerslag, fra tiden før sagen ble oppfunnet, før spikre og nagler av metall, den gang treet var det som holdt seg selv sammen. Finurlige teknikker så gode, og så varige, at mange av dem brukes selv den dag i dag – blant annet gjennom den kjente lafteteknikken.

Duften av tjære, som du fremdeles kan kjenne angen av i de gamle tømmerstuene, rorbuene og kirkene, var duften av bevaring, av fortsettelse. Av fremtid.

Alt takket være trærne. Uten dem hadde vi ikke kommet langt i denne steinrøysa langt mot nord.

Ikke hadde vi hatt muligheten til å krysse hav – og vikingtiden hadde vi kunnet se langt etter. Vikingskipene gav oss verden. Med sine maritime ferdigheter og vakre håndverksarbeid, utgjør vikingskipene noen av de fremste symbolene på Norges storhetstid – vikingtiden. Skipene gjorde det mulig å dra på tokt, og returnere med nye kulturelle impulser, varer og – enda bedre byggeteknikker.

Vikingenes kunnskap om tre og tømmer var avgjørende for at vi ble et av verdens rikeste og mest avanserte folkeslag for nesten 1000 år siden. Den gang rådde vikingene over store deler av Nord-Atlanteren og hersket over den lengste kyststripen i den siviliserte verden.  

Vikingene gjorde regionen vår til en av de fremste sjøfartsnasjonene i verden, takket være kunnskapen om skipsbygging. Dette brakte dem også helt til Nord-Amerika – eller Vinland, som den norske oppdageren Leif Eriksson kalte det – lenge før Kristoffer Columbus satte sine føtter på det amerikanske kontinentet.

Et levende, pustende materiale ...

... der hver ring forteller en hel historie om et år i treets liv.

Enda flere historier ligger i de mystiske, forseggjorte utskjæringene som pryder våre vakre stavkirker.

Borgund stavkirke (video) regnes som den best bevarte av de norske stavkirkene...

...men Urnes stavkirke, bygd rundt år 1130, er den eldste i Norge, og står på UNESCOs verdensarvliste.

Den eldste daterte tømmerstokken i stavkirken begynte faktisk å vokse allerede i år 765!

Det magiske med tre er at det varer nesten evig, om vi tar godt vare på det.

Så spoler vi frem til en ny generasjon tre.

Hør ekkoet fra stavkirkene gi gjenklang i nye ikonbygg, som her i fantastiske Våler kirke ...

... eller i det nye, futuristiske Kilden teater og konserthus.

Levende bibliotek

Vikingtiden, norrøn mytologi, innføringen av kristendommen og kulturelle strømninger fra Europa – noen av de mest dramatiske historiske hendelsene i Norge er bokstavelig talt gravert inn i treverket på de mange stavkirkene vi har. Mytiske dyr, drager og norrøne guder med store øyne og langt skjegg glor ned på oss, side om side med Jesus på trekorset.  

Etter at det økende folketallet her til lands skapte etterspørsel etter større kirker, ble de fleste stavkirkene revet. Kun 28 er bevart, i mer eller mindre opprinnelig stand. 

Men håndverket lever fremdeles, og vi ser fortsatt spor av de tradisjonelle teknikkene i mer moderne norsk trearkitektur.

Utforsk norsk tømmerhistorie

Besøk norske fjorder, fjell og daler spekket med tømmerhistorie, som Gudbrandsdalen, Hallingdalen og Setesdalen, samt Trøndelag og Telemark. Her kan du lære mer om både lokale håndverkstradisjoner og vår rike kulturarv. 

Mange steder kan du overnatte og nyte norsk tradisjonsmat på historiske, renoverte gårder. Mange av dem har torvtak – en ganske vanlig takløsning, faktisk helt frem til 1930-tallet mange steder. I gamle dager benyttet man bjørkenever som underlag, som kunne holde i lang tid. I dag ser vi at torvtak har gjort et comeback, og er slett ikke uvanlig å se hverken på laftede hytter i fjellet (torv er tungt og presser laften sammen), men også nå mer og mer i mer urbane strøk. Hvorfor, spør du? Vel, det er pent, insekter elsker det – og det er bra for miljøet!

Mange av de små fiskeværene våre byr også på koselige, små klynger av trehus. Book en natt i en tradisjonell rorbu eller sjøbu et sted langs vår vakre kyst.

Besøk et av landets mange levende utendørsmuseer, og opplev hvordan livet var i de gamle tømmerstuene.

Og nyt lekenheten og smakfulle detaljene i den mer moderne trearkitekturen ...

... i hjemmene til to av Norges største komponister og musikere, Edvard Grieg's Troldhaugen (video) og Ole Bull's Lysøen.

Utforsk trange sørlandssmug, hvitmalt trehusidyll og fargerike bakgårder i byer som Risør, Mandal og Flekkefjord ...

...og de lavbygde, nostalgiske gatene i bergstaden Røros, en av Europas eldste trehusbyer. Rundt 100 av husene her er fredet.

Andre sjarmerende trehusmiljøer finner du blant annet på fargeglade Bakklandet i Trondheim eller tradisjonsrike Bryggen i Bergen.

Hollenderbyen Flekkefjord

Fra 1500 til 1700-tallet bosatte et stort antall hollendere seg i Flekkefjord og livnærte seg på handel med eikeskog, gråstein og hummer. Behovet for råvarer i hjemlandet var enormt. Den dag i dag er det Flekkefjordseik og byggmasse av gråstein fra Flekkefjord som bærer deler av Amsterdam.

Hollenderne har satt sitt preg på Flekkefjord og flekkefjæringen, derfor har gamlebyen i Flekkefjord fått kallenavnet Hollenderbyen.

Det grønne gullet

Etter vikingtiden gled Norge etter hvert over i en langt mørkere periode i senmiddelalderen. Svartedauden og andre pester tok livet av anslagsvis rundt halvparten av befolkningen i siste halvdel av 1300-tallet, og la gårdene øde. I rundt 200 år sto landet vårt nesten stille.

Men så kom igjen den norske skogen til unnsetning. Mer robuste båter ble bygd slik at vi kunne dra lenger ut på havet og fiske. I tillegg kunne vi nå frakte det nye, norske, grønne gullet – tømmer og trelast – til Danmark, Tyskland og spesielt til Nederland, samt senere også til Storbritannia.

Nederland var på 1500- og 1600-tallet blitt en stormakt på havet og drev verdensomspennende handel. Og nederlenderne trengte kvaliteten fra nord for å bygge skip, havner og byer. Visste du at store deler av Amsterdam bokstavelig talt er bygget på norske tømmerpåler?   

Du finner fremdeles mange spor etter trelasthandelen i Norge, spesielt langs kysten av Sør-Norge. I de hvite, sjarmerende husene i Flekkefjord bosatte det seg så mange nederlendere at byen fikk kallenavnet Hollenderbyen. Trehusbyen Risør, populært kalt "Den hvite by ved Skagerrak", har også en lang og rik tradisjon med bygging av trebåter, noe du kan oppleve under Trebåtfestivalen hver sommer.

Dessverre medførte handelen med Europa at store deler av kysten på Vestlandet etter hvert ble kraftig avskoget. Blant annet derfor ble det bygget kanaler og sinnrike tømmerfløtingssystemer langs store elver, for å frakte tømmer fra innlandet og ut til kystbyene. I dag kan du reise gjennom imponerende Telemarkskanalen eller Haldenkanalen, og oppleve de unike vannveiene som ble bygd for over hundre år siden.

TømmerTREnder 

Den norske trearkitekturer forteller altså utrolig mye om vår historie, og hvordan fortid og nåtid går hånd i hånd. 

Nye tider skaper nye trender, og du kan i dag se spor etter de aller fleste populære europeiske stilartene i norsk trearkitektur: Alt fra renessansen, klassisismen, romantikken og barokken, til jugendstil, funksjonalisme og modernisme.

Over hele landet finner du også mange hus bygget i både herskapelig partrisierstil og ikke minst i romantisk sveitserstil, blant annet langs jernbanen. Mange eldre stasjonsbygg er nemlig vakre eksempler på denne byggestilen.

Flere ødeleggende bybranner, som den som la Ålesund i ruiner i 1904, gjorde det imidlertid mer vanlig å bygge mur- og betonghus i urbane områder.  

Likevel, etter andre verdenskrig, hvor byggmaterialer igjen ble en knapp ressurs, var det i stor grad trelast og tømmer som hjalp oss å bygge landet opp igjen. Nå kom også de første, rimelige ferdighusene til Norge. 

Men det var faktisk ikke før senere at tømmer virkelig fikk sin renessanse ...

Våkne opp til en ny dag i skogen ...

... og dra på jobb i et av Europas største næringsbygg i tre, Finansparken i Stavanger.

Treverket regulerer både luftfuktigheten og luftkvaliteten i bygningen på naturlig vis, og det absorberer også støy ...

... perfekt dersom du ønsker å nyte en god bok i Vennesla bibliotek – kåret til et av verdens fem vakreste bibliotek.

Langt til skogs kan du også oppleve banebrytende tredesign.

Sommeren 2022 åpner den hypermoderne og naturvennlige møbelfabrikken The Plus i Magnor i Innlandet.

Tre bringer oss nærmere naturen.

Det får oss til å føle oss vel.

Kjente norske arkitekter som ofte benytter seg av tre:

En fremtid i tre

Dagens ingeniører, arkitekter og designere er i ferd med å gjenoppdage og utvikle nye måter å bruke dette allsidige, fornybare og ekstremt fleksible materialet på. Visste du at treverk tåler orkaner og dramatiske klimaendringer?

– Vi mener at tre og tømmer er materialet vi bør satse på for å oppnå et grønt skifte i byggebransjen. Det er vakkert, bærekraftig og miljøvennlig, forteller partner og kreativ leder i arkitektfirmaet Helen & Hard, Siv Helene Stangeland.

Firmaet deres står blant annet bak det prisvinnende biblioteket i Vennesla og næringsbygget Finansparken. 

– Tre og tømmer er et organisk materiale som knytter oss til naturen. Det lukter godt, gir en god atmosfære og akustikk – og det roer oss ned. Treverk kan bidra til å gi oss et bedre liv, forklarer Stangeland. 

Siden år 2000 har Innovasjon Norge koordinert og støttet utviklingen av nye, innovative måter å bygge i tre og tømmer på, blant annet gjennom sitt Trebaserte innovasjonsprogram. Resultatet er ganske oppsiktsvekkende: Alt fra broer, butikksentre, flyplasser og offentlige bygg, til hytter, idrettshaller og studenthus er blitt bygget i tre. Det samme er flere vakre utkikkspunkter og rasteplasser langs våre Nasjonale Turistveger

Vi ser rett og slett en ny byggeboom i tre.

En grønn omstilling 

Så mye som 75 prosent av Norge er dekket av skog. Skogen har også en egen lov, skogloven, som bestemmer at skogeieren har plikt til å plante nye trær når man hugger skog i Norge. På denne måten sikrer man at tre er et 100 prosent fornybart produkt, og dermed sørge for en bærekraftig forvaltning av landets skogressurser.

– I Norge hugger vi faktisk kun to tredeler av årlig tilvekst i skogene våre, forteller leder av Innovasjon Norges satsing på trebasert industri, Krister Moen.  

I tillegg til at det er gjort store framskritt, er det også mye spennende i vente. Tre er et ekstremt allsidig materiale, som også kan bli brukt på langt flere overraskende måter i framtiden.  

 – Alt som kan lages av olje kan lages av tre – og i tillegg kan mye spises. Vanilin, laget av norsk gran, er for eksempel den eneste naturlige smakserstatningen for vanilje. Med andre ord kan tre brukes til svært mye, og kan i stor grad bidra til den grønne omstillingen og bærekraftige arbeidsplasser, sier Moen.

Slapp av og sov godt i forTREffelige omgivelser ...

Hva med en overnatting på et av landets staselige og historiske trehoteller?

Sjekk ut hotell i særklasse.

Eller hva med en natt på verdens høyeste trehotell?

Bo på et miljøvennlig hotell eller ta en grønn norgesferie.

Kanskje foretrekker du heller et landlig og luksuriøst opphold på en av våre flotte (herre)gårder?

Bare husk å booke i god tid om du vil tilbringe natten på et av landets unike overnattingssteder!

Du kan også tilbringe natten i en moderne eller tradisjonell hytte, som smelter inn i naturen.

Tre er et naturlig valg for oss.

TREnger du flere grunner til å utforske norsk trearkitektur?

Se våre beste tilbud

Ferdigpakket norgesferie? Sjekk disse gode reisetilbudene fra våre partnere.

Sider du nylig har besøkt