Langrenn

«Nordmenn er født med ski på beina», er et litt forslitt uttrykk vi ofte bruker her til lands.

Som vi vet stemmer jo ikke det helt lenger. I dag blir nordmenn født med ski på beina, karbonstaver i hendene, prepareringsutstyr i sekken og is i rubben.

Langrenn, eller skigåing som vel er den korrekte folkelige termen, er vår foretrukne fritids- og treningsaktivitet på vinterstid, og har også en prominent plass i norsk kultur og historie.

Arkeologiske funn tyder på at ski har vært brukt i Norden i mer enn 5000 år, og ifølge Snorres sagaer var samene så gode på ski at dyrene slet med å holde følge. Slett ikke verst, med tanke på at reinsdyr gjerne løper i 30-40 kilometer i timen.

Det kanskje mest symboltunge eksemplet på skibruk i moderne historie, var da to skiløpere brakte kongssønnen Håkon Håkonsson i sikkerhet under borgerkrigen i 1206.

Langrenn: En superkjapp historie

Ordet ski kommer fra det gammelnorske ordet «skið», som betyr «kløyvd trestykke».

På 1870-tallet revolusjonerte Sondre Norheim fra Morgedal skisporten, og introduserte disiplinen vi i dag kaller Telemark. Norheim var en fantastisk skiløper og en habil oppfinner. Hans kortere ski med innsving og vidjebindinger ble en prototype for moderne skityper.

Polarhelter som Roald Amundsen og Fridtjof Nansen gjorde mye for å heve den kollektive nasjonale stolthetsfølelsen rundt ski. Det samme gjorde de mange store idrettsmennene- og kvinnene, særlig etter at tv-mediet ble introdusert.

Langrennskonkurranser har vært arrangert i Norge siden 1840-tallet, og helt siden langrenn ble en olympisk gren har de nordiske landene dominert. I dag er Norges Skiforbund et av de største særforbundene i Norge med nærmere 170 000 aktive medlemmer.