Eplemost og sider

Underet starter hver vår når tusenvis av epletrær blomstrer i de smellvakre fjellsidene langs blant annet Sognefjorden og Hardangerfjorden. I august håndplukkes de modne eplene som deretter presses til sider og til eplemost i et utall varianter – søte, syrlige, friske eller fruktige.

På samme måte som med druesorter, finner det en rekke ulike sorter epler med ulike smakskvaliteter, som passer til forskjellig mat og bruk: Søte, syrlige, crispe, melne.

Mikroklima påvirker smak

Det er langt fra tilfeldig at norske epler stadig utropes til verden beste.

– Fjordlandskapets spesielle mikroklima er ideelt for epledyrking, forteller Åge Eitungjerde.

Han og kona Eli-Grethe driver Balholm, som er kjent for prisvinnende eplemost og produksjon av håndverkssider.

– Solrefleksene fra fjorden øker lysmengden i de bratte bakkene som er fulle av epletrær. På hete sommerdager gir fjorden en kjølende effekt, mens varmen fra Golfstrømmen gir milde temperaturer ellers i året, forklarer Åge.

Beskyttet matskatt med lang historie

Allerede i vikingtiden var viltvoksende epler så verdifulle at vikingene fikk dem med i graven for å blidgjøre gudene, og da Osebergskipet ble gravd ut for rundt 100 år siden fant arkeologene 54 villepler som fortsatt var røde. På 1300-tallet startet engelske munker epledyrking i Hardanger, og la dermed grunnlaget for en mange hundre år lang tradisjon.

I dag er Hardanger-epler og -pærer, samt Telemark-epler anerkjent som en beskyttet matskatt gjennom merkeordningen «geografiske betegnelse», som tildeles produkter med unik smak og kvalitet.

Siden 2011 har «Sider fra Hardanger» vært en geografisk beskyttet betegnelse på samme måte som Champagne fra distriktet Champagne i Frankrike.

Den nye eplemosten

Klassiske metoder krever også nye innfallsvinkler for å overleve. 2020-årgangene av norsk eplemost og sider er en blanding av tradisjon, kultur, råvarer og nytenkning. I Sogn startet flere fruktgårder med økologisk dyrking allerede på 1980-tallet, og de senere årene har produksjonen av eplemost og sider utviklet seg i takt med den kulinariske revolusjonen i Norge.

Det stadige fokuset på utvikling av både metoder og produkter har vært avgjørende for at eplemost har blitt et trendy alternativ til vin. Flere har hevdet at superstjernen Maaemos perfekt avstemte juicemeny er et enda bedre følge til nordiske råvarer enn vinmenyen.

I fruktregioner som blant annet Hardanger, Lier, Fruktbygda i Telemark og Sogn og Fjordane bør du derfor definitivt stoppe innom de hyggelige gårdsbutikkene.

Lag på lag med smak

For hver sesong blir også de norske siderprodusentene stadig flere – og kvaliteten bedre. Nå har den norske sideren også høstet mange høythengende priser.

– Norske siderprodusenter kan måle seg med de aller beste internasjonalt. Klimaet vårt, med stor variasjon mellom natt- og dagtemperaturer, tar vare på fruktens friskhet og gir en lang modningsprosess som utvikler flere lag med lukt og smak, sier den prisvinnende vinjournalisten og -forfatteren Ingvild Tennfjord.

Besøk fruktgårdene

Du finner et bredt utvalg eplemost og sider i dagligvarebutikker og på Vinmonopolet. Mange restauranter tilbyr dessuten en rekke ulike varianter med og uten fruktkjøtt og kullsyre.

Ekstra stas er det selvsagt å kjøpe rett fra gården, og gjerne i kombinasjon med en omvisning.

I Hardanger er det mange flotte fruktgårder som har åpent for besøk og omvisninger, blant annet langs frukt- og siderruta i Ulvik, og en egen siderbåt, som går i rutetrafikk om sommeren. Mange av dem har utsalg der de selger lokale produkter, og noen har koselige cafeer.

Du finner også mange gårdsutsalg flere andre steder, blant annet langs Sognefjorden, samt andre deler av landet, som Telemark, Oppland, Vestfold og Buskerud.