Er dette Norges rareste matrett? Hver eneste høst bretter familien Løne på Voss opp ermene for å ta fatt på årets produksjon av smalahove. Du kan ikke ligge på latsiden når 70 000 sauehoder skal bli ferdige før jul.
Smalahovekongen
– Vi startet i det små for rundt 45 år sida, da vi «svei» til slekt og venner, sier Ivar Løne, og ser fornøyd på gjestene som er på vei inn til matservering nummer to i stabburet fra 1700-tallet.
Smalahovetunet på Voss er en familiebedrift som lager tradisjonsretten smalahove og pinnekjøtt for salg hele året. Du kan også få servert smalahove og pinnekjøtt på gården, gjerne kombinert med en omvisning.
Gammel tradisjonsmat
Smalahove er rett og slett et sauehode som er saltet, røykt og kokt. Det serveres helt, sammen med kålrotstappe og poteter, og vanligvis både øl og akevitt. Når det er perfekt tilberedt, skal alt på hodet kunne spises, forklarer Ivar.
– Bortsett fra beina skal det ikke være mer igjen på tallerkenen enn det går i en fyrstikkeske, ler han, og fortsetter:
– Så lenge det har vært vossinger, har det blitt spist smalahove på Voss.
Smalahovetunet er de eneste i Norge som produserer den tradisjonsrike og mye omtalte retten. Det var da Ivar lagde noen ekstra hoder til en onkel, at det begynte å gå gjetord om smalahovene på Løne. Året etter kjøpte han inn 50 hoder, som han foredlet. Deretter tok det helt av.
I dag er det Ivars sønn Geir som har ansvaret for å lage 70 000 porsjoner med smalahover hver høst, fra september til desember.
Tidligere var det vanlig at hver gård lagde sine egne smalahover.
– Smalahove er en tradisjon fra Voss og Hardanger. Langs Sognefjorden flår de hodene og tørker dem, men det gjør vi ikke her, sier Geir.
Tidligere spiste folk hodet på sauen mange andre steder i Norge også. Det var en måte å utnytte hele dyret på, noe som er like viktig i dag. Så det er ingen grunn til ikke å sette pris på den velsmakende tradisjonen.
Fra hverdags til fest
Før var smalahove hverdagsmat, og aldri noe som ble brukt til fest. Den gang var det surmelk i glassene, og ikke øl og akevitt som i dag.
Siste søndag før jul ble kalt «skoltesøndag» – «skolt» er et annet ord for «skalle» – og da skulle alle sauehodene være spist opp, forteller Geir. Den tradisjonen snudde Ivar.
– Nå spises smalahove nesten bare til fest. Det er det far som har fått til, sier Geir.
Stemningsfullt måltid
I løpet av årene som har gått, har familien Løne tatt imot både stamgjester og turister fra hele verden. Selv om det for mange kan være utfordrende å få et halvt sauehode på tallerkenen, synes de fleste det er godt når de først prøver, forteller Ivar.
Folk synes det er ganske spesielt når maten ligger og ser på deg, innrømmer Geir.
– Mange er litt usikre første gang, men de fleste synes det er godt. Noen ganger får vi kokka til å renske kjøttet, så du ikke ser hva du faktisk spiser. Da liker gjestene det.
Det er mange spente fjes i det 300 år gamle stabburet når Geir kommer med et trau fylt med ferdigkokte smalahover. Etter at alle har fått hvert sitt hode på tallerkenen, instruerer han gjestene i hvordan smalahovet skal spises.
– Ta ut pupillen og brusken midt i øret, og kjaken har det møreste kjøttet, sier han.
– Jeg er glad i pinnekjøtt, men jeg er litt skeptisk til utseendet, sier Thomas Lorentzen, som sammen med kollegaene skal prøve smalahove for første gang.
Men etter bare en bit, er han sikker i sin sak:
– Mmmm, det var godt! Det smaker pinnekjøtt, sier han.
Sau på menyen
Du er ikke nødt til å dra til Voss for å smake på smalahove. Flere restauranter rundt om i Norge serverer delikatessen.
Sauekjøtt kan forøvrig brukes til mye mer enn bare smalahove. For selv om vi spiser mer lam enn sau i Norge, er ikke forskjellen så stor. Sauekjøttet har bare litt kraftigere smak og gir noe mer motstand når du tygger. Det egner seg spesielt godt til fårikål, pinnekjøtt, fenalår og gryteretter, men både indrefilet og ytrefilet fra sau smaker nydelig. Du kan også lage et helt lår fra sau.
Dra på en kulinarisk reise gjennom Norge med Vy express! På veien kan du bo på grønne hoteller eller ta inn på et av landets mest særegne overnattingssteder.
Sulten på mer?
Fra kortreiste godbiter til flytende smaksopplevelser – bli bedre kjent med norsk matkultur, og planlegg et spennende måltid.
Se våre beste tilbud
Ferdigpakket norgesferie? Sjekk disse gode reisetilbudene fra våre partnere.