Juhls Sølvsmie
i Kautokeino

Tyske Regine og danske Frank fant veien til Kautokeino og hverandre på 1950-tallet, på en tid da en ekte vei dit faktisk ikke engang eksisterte.

Men først gikk Regine flere mil til fots gjennom store deler av Sør-Norge, før hun endte opp i Bergen. Der tryglet hun til seg en jobb på Hurtigruten, og fikk haik til Tromsø. Her sjarmerte hun seg til en plass på en fiskebåt til Alta, så tok hun fatt på siste etappe mot Kautokeino til fots, før hun fikk sitte på med en av de første motoriserte snøscooterne i Norge.

I ryggsekken hadde hun det aller nødvendigste – og en ganske spesiell drøm.

Fra Wien til Kautokeino

– Jeg studerte ved teaterskolen i Wien, helt til jeg begynte å kjenne på et nytt kall i livet, sier Regine.

Hun var glad i kultur og teaterklassikerne, men kjente også på en kjærlighet for naturen. Regine spurte seg selv:

– Var kultur eller natur det viktigste for meg, og hvor kunne jeg finne min plass mellom dem?

Det var på den tiden hun fikk hun ideen om å oppleve en vinter med flyttsamer. Hun ville se hvordan mennesker levde av og i pakt med naturen, og hvor annerledes det var i forhold til det pulserende bylivet i Wien. I løpet av reisen nordover leste hun seg opp på samisk kultur i Tromsø.

Planen var å finne en samisk familie i Kautokeino som hun kunne være tjenestepike for, og det lyktes hun med. Hun fikk i oppgave å passe ungene deres og hugge ved.

Det var på denne tiden at hun la merke til en ung mann. Frank Juhls var fra Danmark og hadde bygd sin egen, enkle tømmerhytte nede ved Altaelven. Han inviterte Regine på kaffe flere ganger uten hell, men en dag valgte hun å dra på besøk til ham.

– Den beskjedne hytten var en åpenbaring for meg. Jeg ble helt målløs, minnes Regine.

For inne åpenbarte deg seg et særdeles uventet syn: Hytten var fylt av dansk keramikk, håndlagde gardiner, malerier og jaktredskaper. De innså at de hadde mye til felles og samtalen fløt lett.

– Slik møtte jeg mannen min, forteller Regine.

Sølvet som ledestjerne

Også de lokale samene hadde lagt merke til at paret hadde kunstneriske talenter. De spurte derfor paret om de kunne reparere de tradisjonelle sølvgjenstandene deres, men de hadde aldri jobbet med sølv før.

Samene skaffet seg sølv gjennom handel mellom landene i nord, og i den samiske kulturen ble sølv og andre typer metall sett på som et middel som kunne beskytte mot onde krefter og bringe lykke.

Men likevel rammet ulykken. Hytten deres brant ned til grunnen.

– Vi var usikre på om vi burde dra sørover, eller om vi skulle bli og gjøre noe fornuftig i Kautokeino, forteller Regine.

De valgte å bli boende i nord og lære seg å bli sølvsmeder. Til å begynne med reparerte de bare sølvet til samene, men etter hvert begynte de å lage nye smykker og søljer i samarbeid med samene.

Regine og Frank bygde også en ny hytte, som de flyttet inn i: Det eldste rommet i Juhls Sølvsmie i dag!

– Vi valgte å vie det eldste og første rommet til samene, sier Regine.

Dette rommet har en historisk samling av gjenstander som samene skaffet seg gjennom byttehandel. Gjenstandene i utstillingen gikk i arv i flere generasjoner og ble byttet mellom land som Sverige, Finland og Russland. De har flere likhetstrekk, selv om de er fra ulike regioner og land.

Tundra-kolleksjonen

Tidlig på 1960-tallet begynte Regine imidlertid å utfolde seg i en mer kreativ retning, med abstrakt design inspirert av arktisk natur. Tundra-kolleksjonen hennes er blitt ikonisk i det nordiske designmiljøet, og de tidløse smykkene gjenspeiler naturen på Finnmarksvidda.

Verkene preges av en lengsel etter den korte tiden av året når vidda blomstrer.

– Jeg synes at det er så rørende at reinlav klarer å overleve og holde seg grønn under tykke lag med snø.

Arkitektur inspirert av snøen

Juhls Sølvsmie begynte som en enkel hytte på slutten av 1950-tallet, og etter hvert er nye rom er blitt lagt til hvert tiår, frem til 1990-tallet.

Regine og Frank står selv for interiøret, kunsten og den særegne utformingen av bygget. I begynnelsen gjorde de alt selv.

– Hvert rom tok rundt ti år å bygge, i hvert fall i begynnelsen da det ikke var veier i Kautokeino og lite hjelp å få, forteller Regine.

Til tross for dette blomstret kreativiteten og ideene deres ble til gjennom flere år med fysisk arbeid og pågangsmot. De fant mye inspirasjon i kjærligheten til naturen.

– De buete takene er inspirert av utseendet til en snøskavl. Det var en fin tanke som naturen ga oss, sier Regine.

Mye av arkitekturen deres leker med geometriske figurer som trekanter, firkanter og ovaler.

Hele bygget er et felles livsverk og har sjel og personlighet i alle kriker og kroker.

Fascinert av nomader

Samene var ikke de eneste som fascinerte Regine og Frank.

–Vi hadde en genuin interesse for nomadiske livsstiler og ville lære mer om det på andre siden av verden.

Etter å ha opplevd vinter med flyttsamer, ville de se hvordan nomadene i ørkenen levde. De valgte derfor å dra til Afghanistan to ganger på 70-tallet.

I 1978 tok den andre turen deres en uventet vending da presidenten i landet, Mohammad Daud Khan, ble skutt under et kommunistisk kupp. Det førte til urolige tider og sovjetiske styrker innvaderte landet. Afganske rebeller, kjent som Mujahedin, kjempet imot, men Sovjetunionen okkuperte Afghanistan i 10 år.

Regine og Frank hadde allerede rukket å bli glad i landet og folket, så de ville hjelpe til så mye som mulig. Det neste rommet i Juhls ble dedikert til Afghanistan for å rette oppmerksomhet mot hva som foregikk der.

Hva venter du på?

Juhls Sølvsmie er åpen hver dag, bortsett fra røde dager, og noen ganger har de arrangementer, blant annet konserter med klassisk musikk.

Det er helt gratis å besøke dette unike stedet, og om du er heldig, ser du kanskje Regine i arbeid. Kunst er ikke det eneste du vil finne her, for bak et stort glassvindu har de faktisk et eget rom for frittgående høns og sauer.

De har også mange andre flotte norske og skandinaviske designprodukter, fra merker som Nordahl Konings, Blåst og Rauma.

Foto: Fredrik Ahlsen/Visitnorway.com