En smak av
Valdres-regionen

Har du smakt rakfisk? Hvis ikke, bør du definitivt prøve det i Valdres.

Rakfiskoppskriftene i dette området har gått fra generasjon til generasjon, og faktisk er de så unike at Rakfisk fra Valdres har fått en beskyttet geografisk betegnelse og regnes som en av landets matskatter.

I Valdres serveres rakfisken som oftest med lefse eller flatbrød, rømme, rødløk og smør.

Kun en håndfull av rakfiskprodusentene har fått tildelt den beskyttede betegnelsen, og Noraker Gård i Aurdal, sør i regionen, er en av dem.

I dag driftes gården av den tolvte generasjonen Noraker, og fisken deres har flere ganger stukket av med priser på Norsk Rakfiskfestival.

Om sommeren kan du bli med på guidet tur på gården. Ta deg også tid til å gå innom gårdsbutikken!

I flere hundre år har støldrift vært en sentral del av norsk landbruk.

Før kraftfor og maskinhjelp var en del av landbruket, var det helt nødvendig for bøndene å flytte bufe opp i fjellene for å gresse gjennom sommeren.

– I Valdres var dette spesielt viktig. Det er veldig lite tilgjengelig jord her, så utmarksressursene var ekstremt viktige, forteller bonde Kathrin H. Aslaksby.

Kathrin og familien har drevet den økologiske geitegården Nørrestogo og Olestølen i Valdres siden 2006. For dem har det vært viktig å ta vare på seterkulturen i området.

– Vi er i ferd med å miste stølstradisjonen, og mye av grunnen til det er nok fordi det er upraktisk å drifte stølene. Man bruker mye tid og ressurser på å flytte nødvendig utstyr og dyr opp på stølen, men jeg mener det er verdt det. Geitene går fritt dag og natt, de får det aller beste beitet, og de kommer tilbake med verdens beste melk, sier Kathrin.

Ifølge Kathrin gir friske, glade dyr og godt beite de beste forutsetningene for å produsere fantastisk melk og verdens beste ost.

– Jeg tror det er en av grunnene til at norsk ost har gjort det så bra i VM i Ost, i tillegg til godt håndverk, sier Kathrin.

I tillegg til å drifte gård og støl, produserer også Kathrin geitost på en innovativ måte. Hun har nemlig et mobilt ysteri som hun flytter mellom gården og stølen.

– Jeg startet med ysting for eget bruk, men så ble osten så god at jeg tenkte jeg måtte dele den med flere, sier Kathrin.

Det viste seg kjapt at det var en god idé å dele ostene med resten av verden. Osten Vis Ole, en fast geitost, tok bronse VM i Ost i 2024, og Kathrins versjon av chèvre, Mugnetind, fikk sølvmedalje.

Om sommeren kan du kjøpe ost og andre smakfulle delikatesser fra gården på Olestølen. Besøker du Valdres om høsten og vinteren, er du velkommen til gårdsbutikken på Nørrestogo gård, også kalt Skimaker'n & Budeia.

Stølsruta – Kombiner matopplevelser og fottur

Har du lyst til å kombinere et seterbesøk med en fjelltur? Da bør du prøve deg på den historiske vandreruten Stølsruta.

Ruten tar deg med på gamle budeiestier fra stølslagene i Nord-Aurdal via Vestre Slidre til Vang. Nyt stølsmat underveis og tilbring kveldene på koselige fjellhytter og fjellstuer.

Terrenget er relativt lett å gå i, men ruten strekker seg hele 67,1 km, og man må beregne rundt fem dager på ruten.

Foretrekker du sykkelsetet, bør du bli med på sykkeltur på fjellet i Gol og Valdres.

I likhet med Rakfisk fra Valdres er Kurv frå Valdres også merket som en nasjonal matskatt.

Disse smakfulle spekepølsene lages av blant annet storfe, geit, sau eller vilt, og inneholder ulike krydderblandinger, alt etter hva den hemmelige familieoppskriften sier.

Smaken på kurven utvikles når kurven henger til tørk i stabbur fra midtvinters til vår. Det særegne jordsmonnet og klimaet i Valdres-regionen gjør også smaken på spekepølsen helt spesiell.

Kurv kan nytes slik den er, som pålegg, til rømmegrøten eller som en del av matpakken i tursekken.

Du får tak i kurv på flere lokale matbutikker og gårdsutsalg i Valdres-regionen.

Mange fjellstuer ligger perfekt plassert ved populære fotturer, noe som gjør det enkelt å bo godt, samtidig som man kan nyte naturen. Bessheim er et eksempel på en slik fjellstue. Den ligger rett ved fylkesvei 51, i nærheten av flere populære turmål i Jotunheimen.

På Bessheim har vandrefolk blitt tatt imot helt siden 1890, og i dag driftes fjellstuen av Kari Lund og Bjørn Ekkerbakke. Bessheim har vært i Kari sin familie i flere generasjoner.

– Min tipptippoldemor var den første generasjonen som åpnet for turister på Bessheim, forteller Kari.

Ekte fjellkost

Kari og Bjørn byr gjestene sine på både overnatting og god mat. Det er også mulig å kun stikke innom for en kopp kaffe og noe lett å spise, men det anbefales å bli til middag! På menyen finner du tradisjonskost laget av de beste ingrediensene fra området, og så å si alt er laget fra bunnen av.

– Vi ønsker å gi gjestene våre ordentlig mat. Det vi serverer på tallerkenen, er det vi har rundt oss: Fjellørret, rein, elg, hjort og lam, forteller Bjørn, som også er kjøkkensjef på Bessheim.

Rein fra det lokale tamreinlaget er en av spesialitetene som serveres på fjellstuen.

Vandrer du i fjellene i Jotunheimen, kan du møte på tamrein som eies av et lokalt tamreinlag. Tamreinlagene er lag som driver med reindrift i Norge utenom de samiske områdene.

– Reinkjøtt smaker som fjellet. Det er en veldig god viltsmak og kjøttet er mørt og godt, forteller Bjørn, og legger til at de får kjøtt fra tamreinlaget Vågå Tamrein som har vært aktiv i Jotunheimen siden 1942.

Husk å holde god avstand til reinen om du møter dem i fjellet!

En kort kjøretur sørvest for Bessheim ligger Gjendesheim, en annen populær fjellstue. Dette er en av fjellstuene til DNT, og den ligger flott til ved det turkise Gjendesvatnet.

Gjendesheim er et fint startsted for en fottur over Besseggen. Ta Gjendebåten fra Gjendesheim til Memurubu og følg ryggen av fjellet tilbake igjen.

Maten forteller en historie

– Geitene holder vegetasjonen nede og bidrar til å gi den lokale faunaen mer sollys og næring, forteller Marius.

For Marius er det viktig å gi gjestene på Gjendesheim mer enn bare god mat. De skal også vite hvor maten de spiser, kommer fra.

– For enkelte høres det kanskje morbid ut når jeg forteller at geitene de nettopp møtte i fjellet blir til pølsen som serveres på frokosten. Samtidig tror jeg det er viktig å vite hvor maten man spiser, kommer fra, og folk setter pris på å vite at dyrene har hatt et godt liv og bidratt positivt i naturen, sier Marius.

Etter initiativ fra Marius henger det inne i fjellstuen bilder og informasjon om de lokale råvarene som brukes på Gjendesheim. Under måltidene får du også en fortelling om maten som serveres.

Samarbeid med lokale bønder

Hos Gjendesheim har de et eget «matmanifest» som blant annet baserer seg på at kjøkkenet aldri skal bruke oppdrettsfisk, at de skal prøve å velge økologisk når det er mulig og alltid bruke lokale råvarer.

– Det er mye snakk om at man skal spise mindre kjøtt, men jeg tenker det er like viktig å ha fokus på at vi må bli flinkere til å spise opp det vi har på tallerkenen i tillegg til å formidle viktigheten av å bruke lokale råvarer, sier Marius.

Utegris fra Sveen Gard, lam som har beitet i fjellene fra Snerle Gard og poteter fra Sve Gard i Vågå er bare noen eksempler på lokale råvarer som brukes på kjøkkenet til Gjendesheim. Slike samarbeid er med på å gjøre det mulig for lokale aktører å drive gård, samtidig som du får servert fantastiske måltider.