PRØV VERDENS BESTE OSTER

Ost i verdensklasse

«Kraftkar» fra Tingvollost var den første norske osten til å gå til topps i den internasjonale ostekonkurransen. Før seieren i 2016 var det få som trodde at et nordisk land plutselig skulle være en del av verdenseliten.

– Grunnen til at vi klarte dette er tredelt: Det skyldes utviklingen av smakssansene våre, endringer i norsk gårdsbruk og sist, men ikke minst, de fantastiske råvarene vi har, sier Bernt Bucher-Johannessen.

Han er forfatter og ostekjenner, og jobber som daglig leder i HANEN, en næringsorganisasjon for bygdeturisme. I boken «Osteglad» tar Bucher-Johannessen og hans medforfattere deg med på en reise gjennom det norske osteeventyret.

– Rundt år 2000 ble det lovlig for norske bønder å produsere ost fra upasteurisert melk. Dette ble det ikke laget mye av før, fordi man var redd for å bruke denne typen melk, sier han.

Bucher-Johannessen forklarer at Europeiske trender inspirerte oss til å blåse nytt liv i norske ostetradisjoner.

– Dette, kombinert med iveren og skaperånden til norske bønder, ble starten på den norske osterevolusjonen.

Nykommeren på ostemarkedet

Men hvorfor nå? Før osterevolusjonen var ost bare et pålegg på brødskiva. Og utvalget i ostedisken på butikken var heller ikke mye å skryte av. Men etter hvert som mat fra Mellom-Europa ble mer populært, ble vi også mer interessert i spennende oster.

– Smakene var noe utenom det vanlige for oss, og på denne tiden ble lokalmat også mer ettertraktet. Alt lå til rette for lokale osteprodusenter, og de grep mulighetene. Nå er de noen av verdens beste, sier Bucher-Johannessen.

Til sammen har vi mer enn 110 produsenter i Norge, som lager både hvit og brun ost i ulike størrelser og fasonger. Noen oster er tilgjengelige over hele landet i ulike dagligvarebutikker, mens andre bare selges i gårdsbutikker og på Bondens marked.

– I dag er ostedisken i dagligvarebutikkene et helt annet syn, og du finner et stort utvalg av norske oster.

Gjennombruddet

Etter at «Kraftkar» stakk av med seieren i World Cheese Awards i 2016, fikk folk virkelig øynene opp for norske oster. Siden den gang har flere norske produsenter markert seg helt i toppen i den anerkjente konkurransen. «Fanaost» kapret gullet i 2018, mens brunosten fra Stordalen Gardsbruk ble tildelt andreplassen det samme året, og «Nidelven Blå» med førsteplass i 2023.

Vet du hva som gir den gode smaken?

Denne melken kalles stølsmelk og har mye mer smak, forklarer han.

– Den har også en mer gulaktig farge fordi kuene har spist gress som inneholder beta-karoten. Gulosten har fått fargen, og navnet, fra denne typen melk.

Besøk norske ysterier og gårder

Utvid ostehorisonten på en tur til bynære ysterier, gårder eller setre i fjellheimen. Ta turen innom Hol Ysteri i Hallingdal, hvor du kan sette tennene i en av de prisvinnende ostene fra regionen. Eller kanskje du vil se hvor vår første verdensmester ble skapt? Da er Gangstad gårdsysteri og Tingvollost i Trøndelag stedet å dra. Sist, men ikke minst, er Avdemsbue på Lesja verdt et besøk – en del av bygget er faktisk forment som en kjempestor ost!

Norge har også flere urbane osteprodusenter. Sjekk ut Winther på Aker Brygge i Oslo eller Stavanger Ysteri i Stavanger-regionen.

Flere gårder tar også imot besøk, og der får du se, smake og lære om ostetradisjonene våre. I tillegg kan du bli med på gøyale gårdsaktiviteter og hilse på de søte dyrene. Og blir du helt betatt av den herlige atmosfæren finnes det heldigvis flere som tilbyr gårdsovernatting, mens gårdsutsalgene sørger for at du ikke drar tomhendt hjem.

På norgesferien kan du oppleve landets levende støler og setre, og kanskje også bli servert deilig mat som rømmegrøt og rykende ferske sveler med brunost.

Godt tips: Sjekk ut Norsk Gardsosts interaktive kart med oversikt over ysterier, støler og setre. 

Hva drikker man til ost?

Når osterevolusjonen tok av, ble det også behov for passende godsaker i glasset. Vi har lange tradisjoner med mikrobrygget øl, og flere norske mikrobryggerier har fått internasjonal anerkjennelse. Men det er ikke bare øl som er godt til ost – norsk sider og eplemost er også ypperlige alternativer.