Gå i fotsporene til
KJENTE NORSKE FORFATTERE

En av de mest innflytelsesrike dramatikerne gjennom tidene er Henrik Ibsen (1828-1906). Ibsen vokste opp på Venstøp gård i Skien i Telemark. Da han var 15 år, flyttet han til Grimstad for å jobbe som apotekerlærling. Det var i Grimstad at han skrev sitt første skuespill.

Selv om Ibsen bodde i Italia og Tyskland i nesten tretti år, er handlingen i mange av hans skuespill, inkludert «Peer Gynt» (1867) og «Et dukkehjem» (1879), lagt til Norge. «Peer Gynt», som utspiller seg i det norske bondesamfunnet på 1800-tallet og har musikk av Edvard Grieg, formet landets oppfatning av sin identitet, som det delte med resten av verden. Ibsen brukte ofte hjembyen sin og miljøet der han vokste opp som inspirasjon for skuespillene sine.

Pass på å se ned når du går gjennom gatene i Oslo. Det er 69 sitater av Henrik Ibsen i rustfritt stål skåret inn i fortauet, inkludert i hovedgaten, Karl Johan.

Det er ikke vanskelig å finne spor av Ibsen. Hans barndomshjem i Skien eller Ibsen-museet i Grimstad er flotte steder å begynne. Ibsen er begravet på Æreslunden kirkegård i Oslo.

Sigrid Undset (1882 – 1949) vokste opp i Christiania, i dag kjent som Oslo. Hun skilte seg fra ektemannen i 1921 og flyttet til idylliske Bjerkebæk da hun var gravid med sitt tredje barn. Bjerkebæk ligger en kort spasertur fra sentrum av Lillehammer. Her bodde hun med sine barn, og her skrev hun romanene som hun ble tildelt Nobelprisen i litteratur for i 1928, trilogien «Kristin Lavransdatter» som skildrer middelalderlivet i Norge.

Undset flyktet fra Norge i 1940 på grunn av sin motstand mot nazismen. Hun bodde i USA gjennom hele krigen og kjempet uavbrutt for Norge og de allierte gjennom artikler og foredrag. Etter krigen returnerte hun til sitt kjære Bjerkebæk, som hadde blitt vandalisert av nazistene. I dag er Bjerkebæk en del av Lillehammer museum. Du kan besøke det og lære om hennes sterke personlighet gjennom hennes hjem og vakre hage!

Selv om Knut Hamsuns (1859 – 1952) roman fra 1890, «Sult», er et banebrytende verk innenfor europeisk modernisme, var det hans roman «Markens Grøde», som ga ham Nobelprisen i litteratur i 1920.

Hamsun tilbrakte sine første år i det lille huset Hamsunstugu i Lom i Gudbrandsdalen. Han ble døpt i stavkirken som nå er en del av Norges største friluftsmuseum, Maihaugen. Da Hamsun var tre år gammel, flyttet familien hans til Nord-Norge, til øya Hamarøy i Salten, rett nord for Bodø. Den nordlige naturen inspirerte ham til å skrive bøker som «Pan», «Markens Grøde» og «Veiviserne». I dag kan du besøke barndomshjemmet hans og det moderne og svært unike Hamsunsenteret, som ligger i akkurat disse omgivelsene. Det er også en årlig festival, Hamsundagene, til hans ære. Du bør også besøke idylliske Tranøy, hvor Hamsun bodde og arbeidet i mange år.

Senere flyttet han fra Hamarøy til gården Nørholm i Grimstad i Sør-Norge, hvor han bodde frem til sin død i 1952. I Grimstad kan du følge i fotsporene hans og besøke forfatterhytten hans. Oppdag mer i listen nedenfor.

Bjørnson (1832–1910) var talsmann for de mindre privilegerte i samfunnet og for små nasjoners rett til frihet og uavhengighet. Han skrev romaner, skuespill og nesten 400 dikt – blant annet nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet». Han ble født på Bjørgan prestegård på Kvikne, men flyttet til Nesset prestegård utenfor byen Molde, i nordvest. I mye av poesien hans finner vi mennesker, steder og hendelser fra Nesset.

Senere flyttet han med familien til Aulestad utenfor Lillehammer i Gudbrandsdalen. Han er sitert på å ha sagt at kona hans Karoline hadde forvandlet hjemmet til «et av de mest gjestfrie husene i Norden». De bodde her til hans død i 1910. Bjørnson var den tredje personen i verden som mottok Nobelprisen i litteratur i 1903. Aulestad er et av de best bevarte kunstnerhjemmene i Norge og er i dag et museum du kan besøke.

Både Bjørnstjerne Bjørnson og Sigrid Undset bosatte seg i Gudbrandsdalen. Et århundre senere vokser en annen betydelig forfatter opp der, Lars Mytting fra Fåvang. Mytting fikk sitt gjennombrudd med «Hel ved» (2011), «Norwegian Wood: Chopping, Stacking, and Drying Wood the Scandinavian Way». Boken er oversatt til mer enn 16 språk.

I tillegg til suksessen innen sakprosa har han skrevet romanen «Søsterklokkene», «The Bell in the Lake», den første i en trilogi basert på legendene og historien til Gudbrandsdalen. Boken handler om et lokalsamfunn på kanten av modernisering og den lokale motstanden som oppstår når en tysk arkitekt og en ung prest ønsker å rive stavkirken. Norge hadde en gang over 1 300 stavkirker, men de fleste ble revet. I dag står bare 28 igjen. Kirken i boken ligner Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen. Boken gir en antydning til hvorfor noen originale stavkirker fortsatt står igjen i Norge i dag. Ifølge The Guardian er «The Bell in the Lake» et vakkert eksempel på moderne norsk folketro.

Maja Lunde er en forfatter og manusforfatter som er født og oppvokst i Oslo, der hun fortsatt bor. Hun har skrevet flere vellykkede barnebøker og TV-serier. Hun er mest kjent for «Bienes historie» (2015), hennes første roman for voksne og den største bestselgeren i hvilken som helst sjanger i Tyskland i 2017. I oppfølgeren «Blå» (2017) er handlingen satt til Vestlandet. Denne gangen dreier kampen seg om den viktigste ressursen som er: vann.

For øyeblikket jobber hun med å lage en TV-serie basert på bøkene sine, med start i «Bienes historie», som handler om familieforhold og betydningen av bier. Hvis du vil gå i hennes fotspor, kan du dra til Bislett i Oslo, der hun vokste opp. Mange steder i Oslo praktiserer biehold for å bevare biene i byen (kanskje inspirert av Lunde?). Hvis du spør, kan du kanskje kjøpe en krukke med fersk, naturlig honning fra den lokale birøkteren!

Jo Nesbø er musiker, fjellklatrer og fremfor alt en av verdens mestselgende krimforfattere. Bøkene hans er oversatt til mer enn 50 språk og har solgt over 55 millioner eksemplarer globalt. Nesbø ble født i Oslo og skildrer hovedstaden i krimserien sin med politietterforsker Harry Hole, som bor og jobber der. Serien teller nå 13 bøker, inkludert kjente romaner som «Flaggermusmannen» (1997), «Snømannen» (2007) og «Politiet» (2013), flere av dem er blitt tilpasset for film.

Da Nesbø var syv år gammel, flyttet han fra Oslo til kystbyen Molde i nordvest, den samme byen der Bjørnstjerne Bjørnson en gang bodde. Nesbø spilte fotball for Molde, men måtte avslutte karrieren tidlig på grunn av skader. Han bor nå i Oslo, der hovedpersonen Harry Hole kanskje vil løse flere kriminalsaker i fremtiden.

Bergen er åsted for krimromanene om den nådeløse private etterforskeren Varg Veum, skrevet av Gunnar Staalesen. Staalesen er født og oppvokst, og bor fremdeles, i Norges nest største by, som ligger i Fjord-Norge. Utenfor den fiktive detektivens kontor på Strandkaien 2 finner du en statue av Varg Veum. Bokserien er utgitt i 23 land, og mange av romanene er blitt tilpasset for film.

Vandre gjennom de smale smugene og gatene i Bergen sammen med Gunnar Staalesen mens han avslører sine beste kulturelle steder nedenfor.

Knausgård er kritikerrost for sin seksbinds selvbiografiske serie «Min kamp». Selv om han ikke trodde noen ville være interessert i å lese om livet hans, gjorde det ham til en verdenssensasjon, og romanene er nå oversatt til 30 språk. Han har vært på den prestisjefylte bestselgerlisten til New York Times, og The Guardian har kalt ham «den mest kjente norske forfatteren siden Henrik Ibsen».

Han vokste opp i Sør-Norge, både i Kristiansand og på Tromøya i Arendal, hvor han plukket opp den karakteristiske lokale dialekten. Hans mor er fra Hyllestad på Vestlandet, et sted som Knausgård har sagt har en spesiell plass i alle bøkene han har skrevet.

Knausgård var Jon Fosses student mens han studerte i Bergen. Han har sagt at Fosse var en veldig streng lærer og kompromissløs når det gjelder litteratur. Samtidig at han i ettertid er takknemlig fordi det gjorde ham til en bedre forfatter.