Fuglekikking

Fuglekikking blir stadig mer populært, og mens det i enkelte andre land oppstår rene køer, har den storslåtte norske naturen plass til alle. Av og til er de eneste som er til stede, du – og fuglen.

Blant verdens omlag 9.000 fuglearter har rundt 300 sitt naturlige miljø i Norge, og enda 200 mer sjeldne arter kommer på besøk til bestemte sesonger.

– Fuglekikking og utendørs spill på smarttelefoner som Pokémon GO har mye av den samme drivkraften som appellerer til oppdagelsestrangen, sier Bjørn Olav Tveit, forfatteren bak bøkene Guide til Norges fugleliv og Kikk og bruk – hvordan se på fugler.

– Gleden ved fuglekikking er å utforske natur som de ellers ville gått glipp av. Jo mer du går inn for denne hobbyen, desto mer oppdager du, sier han.

– Å lokalisere og finne sjeldne arter kan sammenlignes med det å få en virkelig stor ørret på kroken. Det handler om taktikk, kunnskap og utholdenhet.

– Ta for eksempel lappsangeren. Den synger bare i løpet av to korte uker i slutten av hver juni måned, i den tette bjørkeskogen som omgir vakre Neiden kirke i Finnmark, ikke langt fra grensen til Russland. Resten av året er denne fuglearten nærmest umulig å oppspore.

– For å være ærlig er sangen ganske monoton og kjedelig, innrømmer Bjørn Olav.

– Men belønningen er opplevelsen av å være på rett sted til rett tid , i urørt natur. Spesielt når du vet at dette er eneste sted i Europa utenfor Sibir som den lille sangfuglen fra nord kan forventes å dukke opp.

Fuglekikkermiljøet består stort sett av bra folk som er opptatt av å vise respekt for omgivelsene.

– Blant oss entusiaster finnes en uskreven lov om hensyn til naturen og dyrene, sier Bjørn Olav.

Dessverre skjer plyndring av fuglereder.

– Men potensielle plyndrere skal vite at lokale fugleentusiaster og andre lokalfolk følger nøye med, og at vi normalt sett vil kontakte politiet om vi observerer folk eller kjøretøy som beveger seg nær vernede reder, advarer Bjørn Olav.

– Fuglekikking er i det store og hele bra for miljøet, fordi langt flere mennesker blir seg bevisst naturens og dyrelivets sårbarhet , sier han og legger til:

– Fuglekikkere kan for eksempel holde passende avstand ved å bruke smarttelefonen til å avfotografere motivet de ser i kikkerten. Du kan til og med oppnå gode lydopptak selv fra store avstander.

Den som vil starte med fuglekikking, kan finne en rekke bøker og ikke minst apper, som har blitt et viktig redskap for moderne fugleentusiaster. Her finner du også eksempler på sanger av de fleste arter som finnes i Norge.

Fuglekikkere over hele landet deler flittig sine ferskeste observasjoner på nettsiden Artsobservasjoner.no.

Pakk utstyret, gå ut i naturen, vær tålmodig og lytt.

En langstrakt kyst

Kysten vår er verdenskjent for sine særegne sjøfuglkolonier. Øylandskap som Rune og Røst er nærmest legendariske innen norsk ornitologi, inkluderte store kolonier med lundefugl(Fratercula arctica).

Varangerhalvøya i Finnmark er utvilsomt blant Europas beste fugleområder. Her finnes spesielle arktiske arter som stellerand (Polysticta stelleri), praktærfugl (Somateria spectabilis), polarlomvi (Uria lomvia), lappiplerke (Anthus cervinus), men også typiske skandinaviske arter som haukugle (Surnia ulula), tretåspett (Picoides tridactylus), lappmeis (Poecile cincta), lavskrike (Perisoreus infaustus) og lappugle (Strix nebulosa).

Nord-Norge har også den største forekomsten av havørn i Europa. Herfra har artene spredd seg til store deler av norskekysten, og norsk ørn har også bidratt til at bestanden i Skottland har blitt revitalisert.

Bynær fuglekikking

Østensjøvannet, som ligger bare noen få kilometer sørøst for Oslo sentrum, er en grunn og næringsrik innsjø med et habitat som er uvanlig i Norge. Fornebu, rett vest for hovedstaden, har fugleobservatorium og vernede områder. Bergen er kjent for gunstige levemiljøer for fugl i bynære skogområder og i fjellene. Disse kan enkelt utforskes i kombinasjon med byferie.