Arkitektur i norske fjell

For noen år siden åpnet Den Norske Turistforening (DNT) en ny selvbetjent turistforeningshytte du ikke finner maken til noe annet sted. Som inngangsport til rutenettet i Frafjordheiene på sørsiden av Lysefjorden, ligger det lille hyttetunet Skåpet.

– Fjellene her er kule. Jeg så en liten frosk på vei opp hit. Da skreik jeg sånn at mamma trodde jeg så en hoggorm, ler ni år gamle Rikke Benaglia Petersen.

Sammen med mamma Rebecca Benaglia står hun på kjøkkenet i hovedhytta på Skåpet og legger afghanske bolanier i stekepanna. En mild og behagelig stekeos fyller hytta, som er første overnatting på fotturen Lysefjorden rundt, en ukestur der du får med deg verdensattraksjoner som Preikestolen, Kjerag og de 4444 trappetrinnene på Flørli.

– Vi brukte halvannen time opp, omtrent. Vi har gått mye i fjellet, og vi synes det er gøy, sier Rebecca. Men da somla de ganske mye og spiste ostepop på veien, legger datteren til.

Nye tider

DNT eier, bestyrer og vedlikeholder mer enn 550 hytter i hele landet. Overnattingsgjestene kommer fra hele verden og deler gjerne en interesse for fjellvandringer, skiturer og andre friluftsaktiviteter. Hyttene har lenge vært forbundet med tradisjonsrike solide tømmerbygg med smårutete vinduer og gress på taket, men med sine store vinduer og sinkkledde vegger representerer Skåpet en ny generasjon hytter med moderne arkitektur.

I tillegg til hovedhytta med felles oppholdsrom, kjøkken og soveplass til tolv personer, finner du badstu med utendørs dusj, uthus med toaletter, og seks små overnattingshytter. I hver av dem er det plass til at du – sammen med fire andre – kan trekke deg tilbake og i ro og mak nyte fjellene gjennom de store gulv-til-tak-vinduene.

Arkitektureksplosjon

Det startet allerede med gjenoppbyggingen av Turtagrø hotell i Luster i 2002, og med nye Preikestolen fjellstue i 2008 kom en helt ny måte å tenke bygging av hytter på, forteller rådgiver for frilutfsliv i DNT, Endre Kleiveland.

– Nasjonalt har vi sett at arkitektur har hatt betydning for både oppmerksomheten og besøket til hyttene, sier han.

DNT står i dag bak mange av hytteprosjektene, men det er flere krefter som sammen gjør at antallet nye, moderne arkitekttegnede hytter har økt. Initiativene til nytenkningen kommer fra de som eier og driver hyttene, og all oppmerksomheten har gitt en tydelig smitteeffekt. Samtidig har Norge mange flinke arkitekter som vet å gripe sjansen, forteller Kleiveland.

DNT-hytta Tungestølen har blitt gjenoppbygd etter at den ble rasert av en orkan i 2011, og det i en form skapt på tegnebrettet hos arkitektkontoret Snøhetta.

– Vi ønsker først og fremst at vår arkitektur skal bidra til at folk kommer seg ut på tur. De nye hyttene kan i tillegg være med på å skape en ekstra dimensjon – noe du ikke har sett før, sier seniorarkitekt Anne Cecilie Haug i Snøhetta.

– Naturen er viktigst. Arkitekturen skal bygge opp under og være et spennende element i naturen, fortsetter Haug.

Miljø og bærekraft

DNT har som mål å få flere ut på tur og samtidig ta vare på naturen. Når det bygges nytt i norsk natur i dag, står derfor hensynet til miljø, energiløsninger og materialbruk, sammen med funksjonalitet, sterkt.

– Dette er bygg som er knyttet tett opp til naturen, og som tar hensyn til omgivelsene de plasseres i, sier Endre Kleiveland.

Det går ikke upåaktet hen at det dukker opp hytter med ny vri, og det har skapt debatt at det tukles med det nasjonalromantiske bildet mange har av tradisjonsrike norske fjell. Og det er bra, sier Kleiveland. Han understreker likevel at hensynet til lokalbefolkning og bærekraftig reiseliv veier tungt, og at DNT aldri vil sette i gang byggeprosjekter som ikke er ønsket lokalt.

Mange av de nye hyttene har allerede blitt ikoner.

– Jeg tror ikke det finnes noen grenser utseendemessig så lenge det er godt for miljøet og praktisk i bruk. Det holder ikke at det ser flott ut hvis det ikke er funksjonelt, sier Kleiveland, som mener at Rabothytta på nordsiden av Okstindbreen i Helgeland i Nordland er et godt eksempel. DNTs hytte nummer 500 har blitt et sted mange nå valfarter for å se:

– Hyttene blir et tilleggsmoment på turen, og enda en grunn til å dra til fjellet. Det er samtidig ikke noe mål i seg selv at hyttene skal være innovative, og DNT kommer ikke bare til å bygge slike hytter i framtida, understreker han.

Det er også viktig at arkitekturen signaliserer at hyttene skal gi ly, og at du som gjest skal føle deg trygg, varm og beskyttet for værhardt norsk klima. Samtidig skal ikke omgivelsene stenges ute, og mange av de nye hyttene har store panoramavinduer.

– Men de fineste bildene av naturen får du alltid fra utsiden, sier Anne Cecilie Haug i Snøhetta.

Åpenhetsfilosofi

Den teknologiske utviklingen gjør det stadig lettere å bygge skånsomt i norsk utmark, forteller Haug. Det er med andre ord lettere å ivareta miljøet i dag, selv når det bygges langt utenfor allfarvei. Seniorarkitekten synes også det er gøy å skape en variasjon til de tradisjonelle hyttene, og at du kan oppleve noe som er laget spesielt for det stedet de er plassert.

At alle er velkomne til turistforeningshyttene i Norge, er også et viktig poeng:

– Vi i Snøhetta elsker å jobbe med filosofien om at det vi skaper skal være åpent for alle, og at ingen stenges ute uansett hvem de er, sier Haug.

Panoramautsikt

Flye 1389 er et kafé- og servicebygg plassert på det høyeste punktet langs veien over Valdresflye i Jotunheimen.

Kafeen har panoramautsikt i alle retninger. Smak på lokalmat fra Valdres og Gudbrandsdalen mens du nyter den fantastiske utsikten over fjellandskap som Besshøe, Høgdebrotet, Tjønnholstinden and Rasletinden.

Veien til Flye 1389 er stengt om vinteren på grunn av ekstremværet der oppe. Bygningen forsvinner faktisk under snøen hver vinter!

Kafeen er også tilrettelagt for rullestolbrukere.

Arkitekt: Knut Hjeltnes sivilarkitekter MNAL AS