Sagnomsuste Norge
Ifølge vitenskapen var det istiden som formet Norges ville landskap.
Men det er vel ikke den historien du vil høre?
“Vi er ikke alene her i skogen.”
Merete
Lokal skogvokter
Troll, ånder og overnaturlige skogsvesener – som aldri forsvant. De lurer i skyggene …
... eller ble til stein, og står igjen som de stolte fjelltoppene du ser i dag.
Landskapene våre bærer på levende historier – de former ikke bare fjell og fjorder, men også hvordan vi forstår verden.
Les om vitenskapen bak fjordene og fjellene
Norges geologiske historie strekker seg nesten tre milliarder år tilbake. Fastlandskapet preges av langsiktig heving og erosjon. Gamle elvedaler ble gravd dypere av isbreene under istidene de siste 2,5 millioner år. Norges landskap er alltid i endring. Det formes gradvis av vær, isbreer og elver som sliter på fjellene og fører sand og stein til innsjøer og fjorder. Av og til endrer naturen landskapet brått, gjennom flom, jordras eller steinsprang. Fortsatt hever landet seg, i takt med at jorden tilpasser seg vekten av isbreene som forsvant etter siste istid.
Kilde: Store Norske Leksikon
Hva har formet Norge?
Har du noen gang lurt på hvorfor verden ser ut som den gjør? Hvorfor fjellene reiser seg så bratt, hvorfor dalene er så dype, og hvorfor fjordene slynger seg som årer gjennom landet?
Her til lands finner man svarene både i vitenskapen – og i folketroen.
Trollansikter titter fram i bratte klipper, nesene stikker ut av stein, og huler gaper som åpne munner.
En skjult underverden
Historier har blitt fortalt gjennom generasjoner, fra bygd til bygd.
Sagn om sjømonstre og skogsånder ble delt med barna – ikke bare som eventyr, men som advarsler, for å holde dem unna farlige sumper, dype innsjøer og klipper. Mytene var en måte å beskytte barna på.
“I norsk historie finnes en lang tradisjon som forteller om en egen underverden – en verden som eksisterte parallelt med vår egen.”
Sverre
Kunsthistoriker ved Kittelsen-museet
Få har klart å fange de mytiske fortellingene like levende som Theodor Kittelsen (1857–1914), en av Norges mest folkekjære kunstnere – for alltid kjent som «trollmaleren».
På Nasjonalmuseet i Oslo kan du oppleve noen av hans eventyrlige verk.
Kunst av Theodor Kittelsen: Den flyktige Huldra lokker menn inn i skogen – vakker forfra, men det er en farlig illusjon, for bak skjuler hun en hul rygg og en kuhale som avslører hennes sanne natur. De som følger henne, risikerer å aldri vende tilbake. Draugen, en spøkelsesaktig skikkelse, som stiger opp fra havet for å varsle om uvær, mens Nøkken, en omskiftelig vann-ånd, lokker mennesker til innsjøene med sin forheksende felemusikk. Og lytter du ved et fossefall, kan du kanskje høre Fossegrimen spille på sin harpe.
Skroll ned og oppdag fem mytiske fortellinger om Norges mest ikoniske landskap – fra nord til sør.
Utenfor Helgelandskysten reiser Torghatten seg som en mektig kuppel, med et enormt hull tvers gjennom fjellet.
Ifølge sagnet er det ikke naturen som har laget det, men krefter fra en annen verden.
Torghatten – fjellet med hull tvers gjennom
Den ikoniske Torghatten på øya Torget nær Brønnøysund i Nordland er kjent for sin naturlige tunnel – 160 meter lang, 35 meter høy og opptil 20 meter bred.
Tunnelen ble dannet under den skandinaviske istiden, men lever også i lokal folketro: Et sjalu troll sendte en pil etter en pike på flukt, men hennes beskytter, trollet Sømna, kastet hatten sin i veien. Pilens spiss gjennomboret hatten, og da den falt i havet, sto solen opp og forvandlet alle til stein – og formet fjellene slik vi ser dem i dag.
Å gå gjennom tunellen i Torghatten føles som å tre inn i et øyeblikk frosset i tid. En sti tar deg opp til åpningen på cirka 25–30 minutter – men vær forsiktig underveis.
Legenden om Torghatten er en del av den større sagaen om hvordan Helgelandsfjellene ble til. I dag kan du oppleve disse legendariske fjellene selv: Dønnamannen, Hestmannen, Lekamøya og Vågakallen i Lofoten.
Se videoen og hør sagnet om Torghatten
Jutulhogget – jotnenes juv
I Østerdalen skjærer det dramatiske Jutulhogget gjennom landskapet som et arr. Et av Nord-Europas lengste gjel, dannet under den siste istiden for 10 000 år siden, er et UNESCO-vernet geologisk landemerke. Klippene og skråningene huser en unik flora, med arter som ikke finnes andre steder i fjellregionen.
Ifølge folketroen ble ikke kløften skapt av is eller vann, men av raseriet til en jutul fra fjellene. Opprørt over rivalen sin i Rendalen, hogget kjempen i landskapet for å tømme naboens innsjø. Sagnet gir stedet en vill og tidløs storhet – noe du fortsatt kan føle når du står på kanten av juvet.
Du kan nyte utsikten ovenfra, eller oppleve dramatikken på nært hold ved å gå den bratte stien ned – men vær forsiktig så du ikke løsner steiner underveis!
Trollvettregler
1. Respekter skogen 🌲
Gå varsomt – trær, steiner og bekker er hjemmet til troll, huldra og andre skjulte vesener. Forstyrrer du dem, kan du forvente rampestreker!
2. Snakk med lav stemme🎶
Syng, le og prat stille. Høylytt eller ufin oppførsel kan gjøre troll og skogsvesener sinte.
3. Hold deg på stien 🥾
Turgåere som går for langt vekk, risikerer å gå seg vill – eller bli ført på villspor av den forlokkende Huldra.
4. Ikke legg igjen spor 🌿
Ta med deg søpla hjem. Troll liker dårlig forsøpling i fjell, skog og fjord.
5. Vær nysgjerrig, ikke grådig 👀
Beundre naturen, men ikke ta med deg steiner, planter eller skatter hjem – de tilhører landet (og kanskje trollene!)
6. Vis respekt for dyrelivet 🦌
Se på dyrene på avstand. Jakt, mating eller forfølgelse kan tirre deres usynlige voktere.
Jotunheimen – jotnenes rike
I norrøn mytologi var Jotunheimr hjemmet til jotnene – mektige frostgiganter som sto i opposisjon til gudene, og som ofte ble knyttet til naturens rå krefter: is, stormer og fjell.
I dag er Jotunheimen et nasjonalparkområde med spisse tinder, breformede daler og Nord-Europas høyeste fjell, Galdhøpiggen. Landskapet er så imponerende at man kan forstå hvorfor folk før i tiden laget historier om gigantiske vesener som beveget seg der.
Utforsk Jotunheimen – og gjør deg klar til å bli bergtatt!
Trollheimen – trollenes hjem
Trollheimen er et fjellområde i Midt-Norge, med spisse tinder som reiser seg over grønne daler og glitrende elver. Navnet stammer fra gamle fortellinger om troll som vandret gjennom landskapet.
Men trollene våget seg bare ut i nattens mørke. For én ting fryktet de mer enn alt annet: sollyset.
Ble de fanget av dagens første solstråler, ble de forvandlet til stein – for alltid.
Har du turt å se godt nok etter til å oppdage en?
Besøk våre mest spektakulære naturformasjoner
Bølgene utenfor Norges værharde kyst hvisker fortsatt vikingsagaer og historier om guder og uhyrer.
Sagaene er dypt forankret i norrøn mytologi og vikingtiden – fortellinger om helter, guder og historiske slag som gir oss et glimt av hvordan våre forfedre så verden.
Olav den hellige og Midgardsormen
En av de mest kjente skikkelsene i sagaene er Olav den hellige, også kjent som Olav Haraldsson, som var konge i Norge fra 1015 til 1028. Hans største betydning kom likevel etter hans død under det berømte slaget på Stiklestad i 1030 – et vendepunkt som bidro til å samle Norge og innføre kristendommen som hovedreligion.
Ifølge sagaene dro Olav på vikingtokt allerede som tolvåring. På en av disse reisene seilte han sørover langs norskekysten for å unnslippe fiender ved Egersund. Da han ble tvunget til å trekke skipet på land, skal han ha kløyvd fjellet med kjølen på skipet sitt.
Se videoen og hør sagnet om Olav den Hellige
En annen saga forteller om Olav den hellige sitt møte med en ond orm – Midgardsormen – på et jorde som i dag ligger innenfor Magma UNESCO Global Geopark. Da kongen seiret over uhyret, skal ormens kropp ha blitt til den lange, gresskledde åsen som fortsatt kan sees der.
Kilde: Magma Geopark / Store norske leksikon
Det var en gang …
Bli kjent med noen av våre mest berømte sagn og fortellinger i landskapene som inspirerte dem.
Norske naturfenomener
Vår historie og tradisjoner
Se våre beste tilbud
Ferdigpakket norgesferie? Sjekk disse gode reisetilbudene fra våre partnere.