Men hvorfor blir osten brun?
Hemmeligheten er å separere bort massen som benyttes til tradisjonell ost, for så å ta vare på mysen. Når mysen kokes sammen med fløte, blir den karamellisert. Dette gir osten sin karakteristiske farge og smak, og koketiden avgjør hvor mørk og intens den vil bli.
– Når den er avkjølt, heller vi den over i former og lar disse stå på kjøla til neste morgen. Deretter tar vi dem ut og gjør dem klar for salg, forteller Gunhild Borlaug, som arbeider som brunostkoker hos Undredal Stølsysteri.
Ysteriet var det første norske geitostysteriet som fikk autorisasjon til å selge sine hvite og brune oster over hele Europa. I motsetning til tradisjonell ost, trenger ikke brunosten noen form for modning. Den er faktisk best når den serveres fersk, forteller hun.
Mild eller skarp
Noen brunoster produseres utelukkende på geitemelk. Den brune geitosten er langt skarpere på smak med en tydelig karakteristisk undertone. De mildere variantene kokes på kumelk. En kombinasjon av de to gir et velbalansert resultat.
– Når utenlandske turister kommer for å smake, forteller vi dem at det smaker litt som salt karamell. Smaken er såpass annerledes enn vanlig ost, at vi må forberede dem godt, smiler Borlaug.
Ostekunst
Et annet helt unikt sted der su kan smake og kjøpe en av Norges beste (og prisvinnende) brunoster, er Kandal Ysteri og Gardsmat i Gloppen i vakre Nordfjord.
Gården ligger i spektakulære omgivelser, ved et brusende fossefall og en smaragdgrønn kulp. Her lager Solveig Thingnes Kandal og sønnen Erlend ost av melk fra egne geiter på den tradisjonsrike gården Neretunet, og fører med det videre en stolt ystetradisjon som strekker seg over 130 år tilbake i tid.
En sjarmerende sommerkafé holder åpent i helgene, mens det er selvbetjening hele uken. Solveig har også et kunstgalleri på gården.
En uforglemmelig avstikker – som du garantert ikke vil angre på!
Fra tradisjonell til trendy
Men det er ikke bare på brød og vafler at brunosten får smaksløkene til å sprelle. Den kan nemlig også brukes til å sette en ekstra spiss på mange andre matretter.
Mange steder i Norge får du nå kjøpt brunost-is, eller til og med pizza med et dryss av brunost!
Ane Nordvik har laget kokebok hvor alle rettene er laget med – ja, du gjettet riktig – brunost!
– Dette tradisjonelle produktet fortjente å bli utforsket enda mer, sier Nordvik.
Sammen med søsteren, som også er medforfatter, oppdaget hun at mange nordmenn bruker brunost som en hemmelig ingrediens på kjøkkenet, blant annet i sauser. Men de fant ikke så mange oppskrifter som beskrev hvordan. Så da bestemte de seg for å teste ut nye retter selv.
– Vi prøvde oss på alt fra brunostburger og -pannacotta til ulike typer -kaker, -godteri og -konfekt. Noen av oppskriftene fungerte ikke i det hele tatt, men til slutt samlet vi rundt hundre av de mest vellykkede i boka vår. Den har blitt ganske populær, forteller hun.
Visste du forresten at det finnes sjokolade med brunost? Flere steder i landet får du tak fantastisk, lokalprodusert gourmetsjokolade med spennende smaker.
Brunostboom i Sør-Korea
I etterkant av utgivelsen har Nordvik lagt merke til den økende interessen for brunost. Også utenfor landets grenser har avhengigheten blitt et faktum.
– Til min store overraskelse har jeg oppdaget at det er stor interesse for brunost i Sør-Korea. Der har de flere frokostrestauranter som serverer brunost på ulike måter. Det er veldig spennende, smiler hun.
Flere av dem drives av det sørkoreanske paret Seungwoo Tak og Jeonmi Eom, som fikk smaken på brunost etter en familietur til Norge. Da de kom hjem, forsøkte de å få tak i osten, men uten hell. Så da bestemte de seg å importere selv, og tok kontakt med Synnøve Finden. I dag driver de flere brunostkafeer og -utsalg, der de også selger en av de få norske oppfinnelsene – ostehøvelen.
