Smaken av jul

Juletradisjonene varierer voldsomt fra nord til sør og øst til vest. Likevel er det noen spesifikke smaker, lukter og tradisjoner som må være på plass for at julefreden skal senke seg i norske hjem.

Ribbe eller pinnekjøtt

Årets mest etterlengtede måltid vil for svært mange være julemiddagen, og i Norge er det to alternativer som kjemper om førsteplassen blant folket: ribbe og pinnekjøtt. Og selv om ribbe tidligere har vært en Goliat mot vestlandets David, vinner pinnekjøtt mer terreng for hvert år som går. Mange nordmenn spiser nå begge deler i løpet av julen. 

Svineribben karakteriseres først og fremst av svor, som de fleste vil legge all sin energi i få så sprø som mulig. Den får følge av medisterkaker, pølser, surkål og annet mektig snadder.

Pinnekjøtt er saltet og tørket ribbe av sau og har fått navnet etter den tradisjonelle tilberedelsen på en rist av bjørkepinner. Her spiller kjøttet hovedrollen, men poteter, rotmos og sjy hører med.

Fisk på alle slags vis

Norge har lange tradisjoner som fiskerinasjon, og juletradisjonene langs kysten preges naturlig nok av det.

På sørlandet har kokt torsk vært en vanlig middag på julaften, gjerne servert med sandefjordsmør, gulrøtter og poteter. Til tross for at ribbe og pinnekjøtt i stor grad har erstattet den hvite fisken som julemiddag, vil mange sørlendinger nyte den som et av mange måltid i romjulen.

Den lengstlevende juletradisjonen er imidlertid lutefisk, som strekker seg helt tilbake til 1400–1500-tallet. Den lages av tørrfisk eller klippfisk som behandles med lut. I desember setter nordmenn til livs 750 tonn av denne særegne delikatessen, og den er også populær i de «nordiske» delene av USA, som Minnesota og Wisconsin.

I likhet med lutefisk er rakfisk en opplevelse som kan være skummel første gangen, men som elskes høyt av mange. Den fermenterte ferskvannsfisken serveres gjerne i lefse med rømme og løk. I Bergen er persetorsk – sukret, saltet og presset torsk – en høytidsfavoritt blant mange.

Til dessert er riskrem den norske klassikeren på julaften, men multekrem er vanlig nord i landet. Andre viktige elementer i den kulinariske juletradisjonen er klementiner, lefse, sild og sylte med sennep.

Flytende tradisjoner

Mange sverger til to tradisjonstunge drikker i julen: øl og akevitt.

Juleøl er mørkere, tyngre og ofte mer alkoholdig enn ølet som drikkes resten av året. I gamle dager var man pålagt å brygge sitt eget øl ved lov, fattig som rik, og å samles for å drikke ølet ble sett på som en hellig handling.

En følgesvenn til juleølet er akevitten, det krydrede nordiske potetbrennevinet som gir en velkommen motvekt til tung og mektig julemat. I Norge lagres akevitt på trefat.

Mange drikker også den krydrede sirupmiksturen gløgg i julen, og de som vil blander oppi mandler og rosiner. Gløgg kan lages både med og uten rødvin, og kan derfor nytes av både voksne og barn.

Den sultne fjøsnissen

Selv om den lubne, gavmilde og joviale julenissen har blitt en sentral en del av den moderne norske julefeiringen, var det en annen og mer lunefull skikkelse som preget høytiden da Norge var et bondesamfunn – nemlig fjøsnissen.

Denne kortvokste, skjeggete karen gjorde man lurt i holde seg på godfot med. Han kunne nemlig hjelpe gården om han ble behandlet bra, men ta den frykteligste hevn – som å slå ihjel melkekua – om han var misfornøyd med tingenes tilstand. Derfor satte man hver julaften ut risgrøt og hjemmebrygget øl til nissen – en tradisjon som fortsatt lever på gårder rundt i landet.