Norge på langs

3 000 kilometer med naturopplevelser

Å vandre fra Lindesnes i sør, til Nordkapp i nord, er blitt mer og mer populært de siste årene. Oda Ramsdal brukte 162 dager på den drøyt 3000 kilometer lange turen.

Høres 162 dager på tur litt mye ut? Fortvil ikke! Turen kan enkelt deles opp i mer overkommelige distanser, eller kanskje du heller vil gå Norge på tvers?

Om du føler deg klar for tur, kan du gå rett til planleggingsfasen. Trenger du mer inspirasjon? Da kan du lese mer om Odas tur ved å skrolle videre!

Forbered deg på reisen

Det startet allerede i barndommen, da Oda nærmest fikk naturopplevelser inn med morsmelken. Familien elsket å være utendørs, og hun har mange minner fra at foreldrene tok med barna på både lange og korte turer nesten hver dag.

"Naturen kan være din venn, men du har ikke mye du skulle ha sagt om den vender seg mot deg", lærte hun tidlig.

Å fullføre den seks måneder lange turen, har vært en drøm for Oda i mange år. Før hun satte ut på den ekstreme langdistansen, gikk hun mange kortere turer for å trene.

Oda laget sin egen rute gjennom landet fra sør til nord, som du kan se under her. Hvis du ønsker andre alternativer, kan du sjekke ut den populære Europeiske langdistanseruten, E1. Den starter på Nordkapp og ender i Italia. Vær oppmerksom på at det ikke alltid er merket sti, og at ruta kun går gjennom Norge mellom Nordkapp og Røros, før den fortsetter gjennom Sverige.

En overraskende start

Det var midt i mai da Oda vinket farvel til familien på Lindesnes. Heiaropene ble stadig svakere bak henne mens hun tok sine første skritt på den 3000 km lange vandringen, og stemningen var på topp.

– Du kan sammenligne det med å feire 17. mai, bursdag og julaften på samme dag. Jeg var så gira! Men så gikk jeg uvitende rett inn i det som skulle bli den tøffeste delen av turen, forteller Oda.

Vårløsningen skulle nemlig bli en mye større utfordring enn det hun hadde sett for seg.

– Denne perioden var preget av store kontraster. Det var en brutal kamp mot snøsmeltingens store elver. Noen elvekryssinger ble gjennomført med livet som innsats. Samtidig så jeg også naturen våkne til liv etter den lange dvalen. Det var utrolig vakkert å oppleve det. Dagene var fulle av møter med dyreliv, blant annet ryper, en bever som hadde bygget en bro for meg, elger og reinsdyr.

– Jeg opplevde også noen av de sykeste solnedgangene. Når du er så fysisk utmattet, blir de små inntrykkene så store. Jeg har grått mye over solnedganger.

Odas tips for Sørlandet:

Anbefalt: – Austheiene og lyngheilandskapet er en skjult perle. Her får du virkelig en følelse av villmark, spesielt i de nordlige delene. Hardangervidda er selvfølgelig verdt et besøk. Skarvheimen og Hallingskarvet er to nydelige naturområder. Hvis du ønsker, kan du overnatte i DNTs hytter i alle disse områdene.

Ikke anbefalt: – Jeg ville nok ventet med å starte turen til snøen har smeltet ferdig. Det var en utrolig opplevelse, men det var ekstremt slitsomt. Jeg ville nok også heller startet i Setesdalsheiene eller Sirdalen, siden Austheiene byr på et veldig krevende terreng.

Sommer og gårdsliv

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Etter en og en halv måned i sør, nådde Oda Jotunheimen, Rondane og Dovrefjell. Hun beskriver det som den mest euforiske opplevelsen på hele reisen.

– Jeg husker spesielt det øyeblikket da jeg kom frem til Jotunheimen og skjønte at snøen var borte. En liten humle surret rundt oss, og vi så nydelige blomsterenger. Den lille humlen ga meg så mye glede, og ble et symbol for meg. Tenk at en så liten ting kan bety så mye.

Odas kjæreste Magnus og hunden Kora ble med på vandringen under denne etappen.

– Det ble min sommerferie, og jeg elsket det. Vi bare vandret gjennom fjellene, og det var en bekymringsløs periode. På en veldig varm dag kom vi over en liten bekk i nærheten av en liten hytte – med iskalde øl! Jeg tror noen jegere hadde lagt dem igjen der, så jeg tror kanskje det er best vi holder stedet for oss selv, ler hun.

– I tillegg er området fra Jotunheimen, Bygdin og hele veien opp til Forollhogna et paradis fylt med små sætre og deilig rømmegrøt, samt kyr og sauer som beiter fritt. Du kan få et historisk innblikk i hvordan gårdene var før i tiden, og bli bedre kjent med landet vårt og gamle tradisjoner du kanskje ikke kjenner til.

Odas tips for Jotunheimen, Rondane og Dovre:

Anbefalt: – Det er så mange fine steder, og det er mange villrein her. Vi fikk gleden av å møte en flokk nord for Dovre, en unik opplevelse! Hvis du møter ville reinsdyr, hold avstand og vis respekt. De er utrydningstruet og under mye press.

– Jeg burde kanskje nevne den mindre kjente "lillebroren" til Rondane og Dovre, Forollhogna. Det er også et utrolig fint villmarksområde, med gode muligheter for å fiske. Liker du å finne din egen vei og gå utenfor merkede stier, er dette stedet for deg!

Ikke anbefalt: – Det er faktisk ingenting her jeg ikke vil anbefale. Terrenget i det vakre og åpne fjellandskapet er relativt enkelt å forsere, selv om du av og til kommer over myrete, steinete og bratte områder.

OBS: Se opp for moskusen dersom du vandrer over Dovre. Den trekker ned fra fjelltoppene til dalområdene om sommeren, og kan være farlige om de føler seg truet.

Myr, multer og hjertevarme

Gjennom mange år, før Oda la ut på ferden og helt til hun kom til Trøndelag, ble hun advart om én spesiell ting i dette området: Myr.

– Jeg hadde hørt om bakkemyr, flatmyr, hengemyr, synkemyr – alle slags myrer. Så du kan trygt si at jeg var forberedt på å møte myrer når jeg kom dit. Det var derimot en veldig tørr sommer da jeg gikk der, så det ble langt fra så krevende som alle hadde advart meg om.

– Det var helt fantastisk å komme til den frodige verdenen av dyr og multer i Trøndelag, etter milevis med tørt høyfjellslandskap og steinete områder. Et sted jeg gjerne vil utforske mer av, er Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark.

Oda besøkte også to tradisjonelle fjellgårder i Trøndelag, Gaundalen og Gjefsjøen, som gjorde inntrykk på henne.

– Jeg ble møtt med veldig åpne armer og så mye hjertevarme at jeg ble helt overveldet, sier hun.

Deretter gjorde hun et valg hun kom til å angre på litt senere...

– Terrenget begynte å bli veldig utfordrende, og jeg skulle møte kjæresten min i Røyrvik, så jeg bestemte meg for å følge asfaltveien et stykke. Den var både lettere og raskere. Men etter denne etappen, begynte føttene mine å verke mer og mer for hvert steg jeg tok.

Odas tips for Trøndelag:

Anbefalt: – Jeg vil absolutt anbefale et besøk på fjellgårdene Gaundalen og Gjefsjøen. Begge er fulle av historie, og det er muligheter for overnatting. På Gjefsjøen kan du også få servert mat. Bøndene som driver her, er så hyggelige. Når du er i ingenmannsland, får du virkelig følelsen av å ha reist tilbake i tid.

Ikke anbefalt: – Jeg burde undersøkt om det var andre alternative ruter enn langs asfaltveien, spesielt når man går med ryggsekk og fjellsko. Jeg skulle ønske at jeg hadde noen joggesko i depoet mitt etter Blåfjella og Skjækerfjella.

Vakker utsikt og nye ruteplaner

Da Oda omsider kom til Nordland, verket føttene ganske ille. Det hindret henne likevel ikke i å nyte den fantastiske utsikten fra de høye fjellene i området. Kjæresten ble også med på Nordlandsruta, en 650 km lang vandretur fra Børgefjell til Narvik.

– Børgefjell er en veldig vakker nasjonalpark, og her fanget jeg mitt livs største fisk! Den var kanskje ikke SÅ stor, men den var den største jeg har fått noen gang, og den ble et veldig fint minne, ler Oda.

Fra Umbukta fortsatte Oda alene igjen, men nå verket føttene mer enn noen gang. Hun ble noen dager hos familie i Misvær for å hvile. Men så traff hun veggen.

– Jeg hadde sendt Thorin (hunden) hjem, siden han ble en ekstra belastning for bena mine fordi han trakk så mye. Frem til nå hadde ikke tanken på å gi opp streifet meg, uansett vær eller hvor sliten jeg var, men etter Junkerdalen klarte ikke føttene mine mer. Jeg husker at omgivelsene var så vakre, og Junkerdalen var kledd i nydelige høstfarger, mens inne i hodet mitt var det kaos, forteller hun.

– Den kvelden lå jeg og gråt i teltet, mens det høljet ned utenfor. Det var som om skyene sympatiserte med meg. Jeg sendte en melding til familien min i Misvær og sa at jeg ikke klarte å gå mer, men da fikk jeg et enkelt svar: Ok, kommer med sykkel til deg i morgen. Den meldingen var akkurat det jeg trengte.

Odas tips for Nordland:

Anbefalt: – Det er mange ting å anbefale her. Nordlandsruta er utrolig vakker, spesielt langs Okstindene.

– Det å ha sykkel langs kystområdene Salten og Steigen var fantastisk, og noe jeg virkelig anbefaler. Den alternative ruten, gjennom Rago nasjonalpark, er veldig krevende, og du må muligens klatre med tau noen steder. Folk flest går derfor på den svenske siden av grensen her.

– Det er også et veldig fint sted kalt Tverrelvnes, der du kan spise de kjente NLP bollene (NLP = Norge på langs). Alle som går Norge på langs, blir belønnet med nydelige boller her. Når du har nådd Tverrelvnes, er du omtrent halvveis på turen(!).

– Sist, men ikke minst, anbefaler jeg et stopp på Grannes camping, like utenfor Mosjøen. Her finner du en morsom fyr som liker å fortelle syke jakthistorier, og som selger øl!

Ikke anbefalt: – Det å gå på asfalt uten joggesko er en dårlig idé, så dropp det. Vær også obs på at været her kan skifte veldig raskt. En kveld hadde vi den vakreste solnedgangen gjennom Okstindan du kan tenke deg, men neste morgen var tåken så tykk at du ikke kunne se en meter.

Eventyret nærmer seg slutten

Det å komme til Troms var en stor seier for Oda. Etter mange oppturer og nedturer, nådde hun endelig Dividalen nasjonalpark, et sted hun lenge hadde drømt om å besøke. Deler av strekningen fikk hun også følge av kusinen sin, og de fikk flere vakre høstdager sammen, før hun fortsatte turen alene og igjen møtte snøen.

– Det føltes som om jeg hadde fullført sirkelen. Jeg startet med vinter i sør, og nå møttes vi igjen i nord, forteller Oda.

Terrenget i Reisadalen er ulendt og steinete, men Oda visste nå at de høyeste toppene var bak henne. Selv om områdene hun nå gikk i ikke er de mest befolkede i landet, møtte hun mange lokalkjente som ville hjelpe til på ulike vis. En mann satte til og med opp en ovn utendørs, slik at hun kunne steke en frossenpizza underveis. Hun møtte også tyske Karina, som gikk samme samme rute. De holdt sammen frem til Jotka Fjellstue, gjennom det stadig kjøligere klimaet.

Herfra gikk Oda alene igjen, men nå begynte vinteren for alvor å vise sine arktiske muskler.

– Jeg hadde noen dager med mye regn, hvor dunsoveposen min kollapset den første natten. Neste natt ble enda verre. Jeg sov med alle klærne mine på, og om morgenen var alt så frosset at jeg måtte tine opp glidelåsen på teltet for å komme meg ut. Slik fortsatte det i fem dager. Jeg sov nesten ingenting, fordi jeg måtte bevege meg for å holde varmen, forteller hun.

Oda vurderte aldri å søke ly i de nærmeste tettstedene, selv om hun var våt og kald, ettersom hun var trygg på sin egen tålegrense. Hun understreker at alle burde kjenne på sine egne grenser her, og ikke ta noen uforsvarlige sjanser, siden det arktiske klimaet kan være nådeløst.

– På den siste dagen var skoene mine frosne da jeg tok dem på, og jeg kjente ikke føttene mine når jeg gikk. Jeg var også ganske svak siden jeg ikke hadde sovet noe særlig. Da jeg derfor til slutt kom inn i en varm hytte som en venn hadde klargjort til meg, fikk varm mat, deilig drikke og kunne krype under en varm og god dundyne... Jeg har virkelig ikke ord for å beskrive den fantastiske følelsen, beskriver Oda.

De siste dagene før hun nådde Nordkapp, var det så mye vind rundt Porsangerhalvøya, at Oda ble frarådet å gå over fjellene. Derfor valgte hun å følge veien i fem dager istedenfor.

– På tross av det dårlige været, fikk jeg en fantastisk opplevelse da jeg campet under nordlyset en kveld. Det var helt utrolig, og må være det nærmeste man kan komme magi, forteller hun.

På siste etappe måtte hun krysse sundet mellom fastlandet og Magerøya, hvor Nordkapp ligger. Da valgte hun å gå den 7 km lange Nordkapptunnelen til fots.

– Det var ekstremt bratt, og veldig ukomfortabelt da jeg nådde bunnen. Det føltes som om havet skulle til å fylle hele tunnelen. Jeg var lettet da jeg kom ut på den andre siden. På grunn av storm ble jeg værfast i to netter da jeg kom til Magerøya. Heldigvis fikk jeg vente ut stormen i en jacuzzi sammen med noen hyggelige lokalfolk. Det var ikke slik jeg hadde forventet å tilbringe det siste døgnet på tur.

Hun beskriver den siste dagen av reisen som surrealistisk.

– Det var veldig rart. Jeg hadde jobbet mot dette målet så lenge, men da jeg nærmet meg, ville jeg ikke at det skulle ta slutt. Den siste dagen av vandringen ble veldig emosjonell. Jeg vekslet mellom latter og tårer hele veien til Nordkapp. Da jeg endelig nådde globusen, stod jeg bare der og reflekterte over noen eksistensielle tanker. Hva annet kan du gjøre når en årelang drøm endelig går i oppfyllelse?

– Det var selvfølgelig helt fantastisk å nå målet og se kjæresten min igjen, jeg skulle bare ønske at jeg kunne fortsette å gå fra nord til sør, og tilbake igjen, for resten av livet.

Odas tips for Troms, Finnmark og Nordkapp:

Anbefalt: – Jeg vil virkelig anbefale et besøk på Jotka Fjellstue, og matbutikken i Masi, rett ved Jotka. Begge er drevet av veldig fine folk. Jeg likte også den sjarmerende byen Honningsvåg, som vi besøkte en dag etter at målet var nådd.

Ikke anbefalt: Hun anbefaler alle å gjøre en grundig research før man legger ut på denne delen av reisen. Det kan være svært krevende for en nybegynner, både på grunn av klima, og fordi du kan bruke mange dager på å gå i avsidesliggende områder uten merkede stier.