Bak kulissene i Norge

1. Nordfjord: Ålfoten

Jeg vil starte med dette utrolige landskapet som rett og slett bergtok meg fullstending. Naturen ved Ålfotbreen i Nordfjord var et av de siste områdene i Norge som ble utforsket og kartlagt. Her har elvene skåret ut et helt unikt hyllelandskap i fjellet, der noen av hyllene er opptil hundre meter høye!

Vi startet turen i Ålfoten og fulgte Førdedalen til Hylle 7. Vi badet i det iskalde brevannet på Hylle 7, før vi fortsatte vi til toppen av Plogen, 1357 meter over havet. Turen tar rundt åtte timer og byr på en fantastisk utsikt over det unike hyllelandskapet.

Gjegnen

Vi ble værende i området for å bestige den høyeste toppen, Gjegnen, som ruver 1670 meter over havet. Sammenlignet med de spisse fjelltoppene på Sunnmøre og i Lofoten er fjellene her rundere og mer massive enn noen andre fjell jeg har besøkt langs norskekysten.

Vi overnattet i ei hytte som heter Gjegnabu, som tilbyr ly fra elementene på det som er et av de mest regnfulle stedene i Norge: Det kommer anslagsvis 5500 mm. nedbør her årlig!

Det nærmeste tettstedet er vakre Nordfjordeid, der du kan ri på en ekte fjording hos Norsk Fjordhestsenter, eller se en replika av landets største vikingskip, Myklebustskipet. Du kan klatre via ferrataen opp Hornelen, Europas høyeste sjøklippe, eller sjekke ut noen av Norges vakreste strender ute ved kysten, som Vetvika, Refviksanden eller min favoritt: Hoddevika, stedet jeg drar for å surfe!

2. Sunnmørsalpene

Jeg vokste opp i Ålesund og bodde der til jeg var 19. Da jeg dro tilbake med produksjonen av 71° nord, hadde vi base i Ørsta, omtrent halvannen time sør for Ålesund, for å få bedre tilgang til Sunnmørsalpene.

Vi skulle ut på randonné-tur til Klovtindane, fra Kvistaddalen. Været var grått og vått, noe jeg syntes var veldig kjipt, fordi jeg ville at Sunnmøre skulle vise seg fra sin beste side. En kollega mente at turen var dømt til å mislykkes, og at vi like gjerne kunne snu og dra tilbake igjen.

Vi begynte likevel å gå, sakte, men sikkert, klare til å snu om nødvendig. Men været bedret seg litt etterhvert som vi trakket oppover fjellsiden, og til slutt kom vi gjennom skylaget. Da ble vi belønnet med en av de vakreste solnedgangene jeg noen gang har sett! Jeg får ennå gåsehud nå når jeg skriver om det.

Vi stoppet i et øyeblikk for å ta det inn, og Sondre, en av guidene snudde seg mot meg og spurte: "Hvordan kunne du flytte herfra, Maria?". Jeg hadde ikke noe godt svar. Akkurat da ville jeg ingenting annet enn å flytte tilbake.

Dette er en krevende tur, og med 71° nord reiser vi alltid med erfarne fjellguider. I området er det fullt av fjell som passer både for nybegynnere og erfarne. Gå alltid med en guide, og sørg for at du har lest deg opp på sikkerhet i vinterfjellet før du legger ut på tur.

Hvis du vil kose deg på ski uten skredfare, er det et skisenter i Ørsta, og det største skisenteret på Sunnmøre er heller ikke langt unna: Strandafjellet skisenter, kjent som et eldorado for løssnøkjøring.

3. Finse: En egen planet!

For et villt sted! Jeg besøkte Finse på Hardangervidda i 2017, den første sesongen jeg jobbet på 71° nord. Jeg hadde aldri sett noe lignende. Alt var dekket av snø, så langt øyet kunne se. Det føltes som om jeg hadde gått rett inn i en scene fra Star Wars – noe som ikke er så rart, siden Finse er stedet der de filmet scenene fra den isete planeten Hoth.

En annen ting som er litt spesielt med Finse er at det ikke finnes noen bilvei opp dit, så du må ta Bergensbanen for å komme deg dit. Nord-Europas største fjellplatå er en lekeplass for vinteraktiviteter som hundekjøring, kiting, langrenn og toppturer. Hvis du ser på bildene, kan du kanskje gjette hva som er min favoritt?

Du kan overnatte på hotellet, Finse 1222, eller på Finsehytta, som er drevet av DNT. Om sommeren kan du også nå Finse til fots eller på sykkelsetet, via Rallarvegen, som er rangert som en av Norges vakreste sykkelveier.

4. Rosendal: Fra fjord til bre

Denne perlen i Hardanger er frodig og variert. Her er det fjorder som er perfekte for bading og vannaktiviteter, og imponerende fjell som spenner fra fra 501 meter høye Skålafjell og Malmangernuten på 890 meter til mer dramatiske Melderskin på hele 1426 meter over havet. Like over der igjen ligger isbreen Folgefonna.

Vi har vært i området flere ganger med TV-produksjonen. Sist gang gikk vi på Skålafjell den ene dagen, og så besteg vi toppen av den mer krevende Indre Laurdalstind den neste – ingen av disse toppene krever klatreutstyr. På en annen tur gikk vi fra Uskedalen til Ulvanosa, som har en bratt og mektig fjellvegg med tilrettelagte ruter for erfarne klatrere. Siden jeg ikke er en kyndig klatrer selv, lot jeg de dyktige fjellguidene ta over ansvaret for deltakerne før jeg selv dro ned igjen i dalen. Uansett var det en slående vakker tur!

Mens du er i Rosendal, bør du ta turen til den vakre hagen og gjerne få en omvisning i Baroniet Rosendal, som ble bygget på 1600-tallet. Om sommeren arrangeres det konserter og andre kulturelle tilstelninger her, og de har en herlig café i drivhuset.

I Rosendal finner du også Salmon Eye, verdens største flytende kunstinstallasjon, som huser Michelin-restauranten Iris. Det hadde vært deilig å dra tilbake hit på ferie en gang!

5. Vesterålen: Under nordlyset

Det var helt umulig å sove, for jeg klarte ikke å lukke øynene. Nordlyset danset vilt på himmelen over meg, grønt, lilla, rosa. Det var første gangen jeg hadde sett et så intenst nordlys, og jeg ville ikke gå glipp av et sekund av det.

Jeg er veldig glad for at vi dro hit i september, en fin tid for å oppleve nordlyset før kulda setter ordentlig inn. Nordlyset kommer til syne så fort nattehimmelen blir ordentlig mørk igjen, mot slutten av august.

Jeg bodde i den vesle bygda Myre. Derfra kan du gå en fin og ikke altfor utfordrende tur til toppene Myrtinden på 350 meter og Skipet på 519 meter.

Litt lenger nord, ut mot storhavet, ligger Nyksund, et helt særegent fiskevær med en kreativ vibe, perfekt for en inspirerende workation!

Mellom fiskeværene Nyksund og Stø kan du gå den 15 kilometer lange Dronningruta, oppkalt etter dronning Sonja, som også setter pris på dette mektige kystlandskapet. Fra Stø kan du også dra på hvalsafari.

6. Grip og Ona: Øyhopping

I sesongavslutningen av 71° nord - team i 2022 padlet deltakerne kajakk, mens vi i produksjonen kjørte båt fra Kristiansund ut til det lille øyværet Grip. I løpet av båtturen begynte en av produksjonsassistentene plutselig å gråte. Da hun ble spurt om hva som var i veien, fortalte hun at hun hadde vokst opp i innlandet og hadde aldri sett åpent hav før. "Det er så vakkert", sa hun, tydelig rørt.

De siste fastboende flyttet fra Grip i 1974, men den gamle stavkirka og de 47 sjarmerende, fargerike husene er fremdeles i veldig god stand og brukes nå som feriehus. Om sommeren tilbyr Gripruta daglige båtturer ut til øya fra havna i Kristiansund.

Tilbake på fastlandet kan du kjøre den imponerende Atlantershavsveien sørover mot enda en helt unik øy: Utenfor Molde ligger Ona, som er kjent for sitt ikoniske fyrtårn. Det er omtrent 15 fastboende her. Du kan bo på det lokale hotellet og nyte et godt måltid på øyas koselige restaurant. Ona kan ellers by på aktiviteter som kajakkpadling, snorkling, svømming, fiske og båtturer. En fredelig kontrast til de dramatiske fjellene jeg har nevnt tidligere.

7. Jæren: Fotball og bølger

En ting som fortsatt imponerer meg med Norge, er den enorme variasjonen i landskapet. På Jæren, sør for Stavanger, er naturen flat og åpen med grønne marker og endeløse strender som strekker seg langt langs kysten.

Strendene her er blant Norges beste og mest tilgjengelige steder for surfing og kitesurfing. Her kan du finne både rolige forhold for nybegynnere og mer krevende bølger for erfarne surfere.

Men regionen er kanskje minst like kjent for en annen sport, nemlig fotball. For det var på Bryne at en av vår tids beste fotballspillere vokste opp: Erling Braut Haaland. Når jeg ser det flate, åpne landskapet, som skapt for fotballbaner, gir det plutselig mening at dette unikumet vokste opp nettop her.

Det flate terrenget gjør også at Jæren er ideelt for sykling. Du kan sykle eller kjøre deler av, eller hele, den 41 kilometer lange Nasjonal turistveg Jæren.

8. Svalbard: En annen liga

Jeg har jo allerede sagt hvor betatt jeg ble da jeg besøkte snøkledde Finse for første gang. Vel, Svalbard tar det til et helt nytt nivå. Landskapet er arktisk, vilt og utemmet – mens Longyearbyen har en varm og gjestfri - internasjonal, kulturell bykjerne.

Som sagt reiser vi alltid med guider når vi filmer. På Svalbard er dette bokstavelig talt livsnødvendig. Når du forlater sikkerhetssonen i Longyearbyen, må du ha med deg en profesjonell guide som kan holde deg trygg. Nå er vi i isbjørnens rike, det er den som regjerer her oppe, og det må vi respektere.

Vi hadde tilbragt dagen på ski og sov i telt under produksjonen her. Gjennom natta hadde vi hvert vårt skift hvor vi holdt isbjørnvakt. På morgenkvisten, idet jeg skulle til å vekke deltakerne, hørte jeg plutselig et høyt smell! Jeg snudde meg, og så kom det et smell til, etterfulgt av enda et! Alle kom løpende ut av teltene sine og stirret på meg. Jeg hadde gått rett inn i isbjørnsikringen og ved et uhell utløst tre øredøvende varselsignal.

Alle sammen brøt ut i latter – delvis på grunn av det sjokkerte ansiktsuttrykket mitt, og delvis i ren lettelse over at det bare var meg, og ikke en faktisk isbjørn, i leiren vår.

Vi møtte ingen isbjørn på turen. Det er jeg egentlig litt glad for, både med tanke på min egen og isbjørnenes sikkerhet. Men selv uten dem var dyrelivet helt fantastisk: hvaler, reinsdyr, sjøfugler, seler og noen utrolig utholdende huskyer, som trives veldig godt i arktiske forhold. Jeg kan virkelig anbefale hundekjøring når du er på Svalbard – det er en uforglemmelig opplevelse.

Tilbake i Longyearbyen er det mer enn 15 restauranter som kan gi deg næring til ditt neste eventyr og tilfredsstille de sosiale behovene dine. Restaurantene Huset og Gruvelageret serverer arktisk mat på høyt nivå.