Credo er tilbake – i Oslo

Et kulturelt uttrykk

– Vi mener at mat ikke bare er næring til kroppen, men også et kulturelt uttrykk. Det vi spiser, er formet av naturen rundt oss, ressursene vi har til rådighet, nedarvede tradisjoner og møter med andre kulturer, sier Heidi Bjerkan, den ubestridte dronningen av norsk kokkekunst.

Bjerkan er ingen vanlig mesterkokk, hun regnes som en visjonær forkjemper for sunn, bærekraftig mat og dyrevelferd, og en vokter av Norges rike matkultur.

Fra Trondheim til Oslo

Credo i Trondheim var en institusjon i det norske matmiljøet i nesten 25 år og ble regnet som en av landets beste restauranter. I 2019 fikk den sin første Michelin-stjerne og ble historisk som den første i verden til å motta en grønn stjerne for bærekraftig gastronomi.

I november 2025 gjenåpnet hun Credo i Oslo, etter flere års hardt arbeid, i tett samarbeid med Nasjonalbiblioteket.

Nye Credo drives etter de samme grunnprinsippene som før.

– Vi har et kjøkken basert på kvalitetsråvarer og samarbeider med både nye og etablerte produsenter. Vi vil vise hvordan vi alle kan spise nydelig mat på en enkel og fornuftig måte, samtidig som vi tar vare på kloden, sier Bjerkan.

Denne gangen har rettene fått en enda tydeligere norsk vri.

– Matkonseptet vårt er nasjonalt i den forstand at vi bruker lokale råvarer fra hele landet. Jeg ønsker å vise frem norsk matkultur, både fortid, nåtid og fremtid, forklarer hun.

Norsk kulinarisk kulturarv

Det innovative samarbeidet mellom Nasjonalbiblioteket og Credo har som mål å skape en møteplass for alle, med kunnskap om norsk mat og tradisjoner i sentrum.

– Mat er en viktig del av kulturarven vår. Credo og Heidi Bjerkan vil ikke bare servere mat, men bidra aktivt til å formidle kulturhistorien vår, uttalte tidligere nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til NTB da prosjektet ble lansert.

For enhver smak og lommebok

Nasjonalbiblioteket yrer av studenter og forskere. Selv om en full «fine dining»-opplevelse på Credo kan sprenge et studentbudsjett, kan alle smake på Bjerkans magi i bakeriet, kafeteriaen eller i den vakre, kontinentale bibliotekbaren i andre etasje. Her serveres også lunsj og lettere faste menyer til en svært gunstig pris.

– Det viktigste for meg er å fortsette å lage god mat og hylle håndverket som ligger bak matkulturen vår. Mattradisjoner er én ting, råvarene en annen, men du har også menneskene som er dedikerte til å produsere disse råvarene. Håndverket deres er helt unikt, sier Bjerkan.

Norsk matkultur

– Det føles veldig godt å være her. Jeg håper det blir et levende, travelt sted, og at vi klarer å representere Norge slik landet er i dag, sier Bjerkan.

For norsk matkultur er mye mer enn bare kjøtt, fisk og poteter.

– Det flerkulturelle aspektet er viktig – for det er også en del av norsk matkultur. Slik jeg ser det, snakker vi ofte om norsk mat som noe fra 50 eller 100 år tilbake i tid, men å spise en kebab er like norsk i dag, sier Bjerkan med et smil.

Hva vi spiser, og hvordan vi spiser det, endrer seg med tiden. Hun legger forsiktig garnityr på en delikat kamskjellrett mens hun utdyper:

– Disse kamskjellene vokser langs norskekysten, men ikke lenger nord enn Tromsø. Vi spiste også mye østers for 2000 år siden, men da var de gjerne syltet. Bestefaren min bodde ved kysten, men han spiste ikke kamskjell, de ble bare brukt som agn. Tidene har forandret seg, sier Bjerkan, som nå serverer skjellene som en eksklusiv delikatesse.

En flerkulturell mathistorie

Ved å dykke ned i historien kan vi lære mye om maten vi spiser i dag.

– Dagens matkultur er et resultat av et flerkulturelt samfunn. Allerede i vikingtiden var Norge flerkulturelt – de hadde med seg krydder og ingredienser fra andre deler av verden. De eksotiske krydderne vi bruker i dag, for eksempel til jul, kom til oss via Silkeveien for veldig lenge siden, forteller hun.

Silkeveien var et nettverk av handelsruter mellom Øst-Asia og Europa, der man handlet i silke, krydder og ideer, samtidig som vikingene regjerte i Skandinavia.

– Det minner oss om at vi var bereiste også før i tiden, og at vi tok med oss eksotiske innslag hjem til Norge, som så ble en del av matkulturen vår, sier hun.